Jeg har det veldig bra, og det plager meg!

Selv om det bare er under et år siden andre verdenskrig raste for full styrke og så ut til å bombe livet mitt sønder og sammen så har jeg det faktisk bedre akkurat nå enn jeg har hatt det på veldig mange år. Det plager meg skikkelig og jeg har ofte i det siste tatt meg selv for å kjenne på mye dårlig samvittighet for nettopp dette. Det er forbudte følelser, for det er ikke lykkefølelse man først og fremt skal kjenne på, under et år etterpå. Likevel gjør jeg det. Skriver til og med om det. Uhørt!

 

Jeg er sykemeldt. 85%. Jobber bare et par timer hver morgen. Høyst reelt pga skulderen, ingen svindel på denne gutten, men det er ikke tvil om at det er hell i uhell. Sparer bedriften for masse lønnsutgifter samtidig som det gir rom for en ekstra ansatt i mitt sted. Selv om jeg har vært plaget med skulderen i veldig mange år så har jeg aldri tatt meg “råd” til å faktisk sykemelde meg før nå. Har alltid vært for mye å gjøre på jobb. Det er det ikke nå lenger. Nå har jeg faktisk mulighet til å ikke belaste den unødig før operasjonen og jeg kjenner den har godt av det. Selv om det ikke er tvil om sykemeldingen ikke er det beste hvis målet er å stramme beltet, så tror jeg at jeg gjør det eneste rette.

 

Man skulle tro at denne ekstremt dramatiske, og uavklarte, situasjonen for bedriften, der FyFader er tvangstengt på ubestemt tid og bare siden nedstengningen har gitt meg et omsetningsfall på over en million kroner skulle gitt meg søvnløse netter og svettetokter på dagen, men slik er det ikke. Det som skjer det skjer og jeg er ikke redd for framtiden. Hoftepluss er åpen og selv om omsetningen der bare er en brøkdel av FyFader sin så er også lønnskostnadene med driften ekstremt mye lavere. Jeg vet ikke ennå, men tror faktisk oppriktig at dette kommer til å gå bra. Driften kommer til å bli veldig annerledes, også etter at FyFader en gang får åpne igjen, så det blir annerledes, men vi overlever. Det er jeg sikker på.

 

Det er noe jeg aldri har fortalt dere. Det er ikke min historie å fortelle, men det har på mange måter vært en kamp på liv og død i noen år nå for en jeg er veldig, veldig glad i. Jeg har vært mye redd, ekstremt bekymret og egentlig maktesløs over situasjonen. Det har ikke vært noe jeg har kunnet gjort for å gjøre situasjonen bedre. Jeg har prøvd, men det har ikke vært min kamp å kjempe. Nå, for første gang på tre år, ser det ut som om jeg kan puste lettet ut. Vinden virker å ha snudd og et nytt håp er skapt, for uten et reelt og virkelig håp kommer man ikke langt.

 

Samlivsbrudd er aldri enkelt. Ofte varer de i flere år, både i forkant og etterkant. Skal ikke fortelle så mye om det, eier ikke den historien heller, men nå er alt mye lettere. Datter er på plass like mye hos begge og samarbeidet fungerer omtrent knirkefritt. Jeg betaler noen lapper i året slik at jeg slipper å shoppe klær, ellers spleiser vi på sykler, ski og slikt. Slik jeg ser det fungerer det veldig bra. Datter er trygg og har det godt hos oss begge. Som pappa gir det meg en ekte og reell lykkefølelse. Jobben som pappa, en man aldri kan sykemelde seg fra, er først og fremt å sørge for at ungene dine har det bra. Syns egentlig jeg er ganske god i den jobben.

 

Økonomisk utrygghet kan ta knekken på noen og en hver. Før bloggen og boken var jeg livredd for hva jeg skulle gjøre hvis bedriften smuldret opp under beina mine. Det er jeg ikke lenger. Bloggen må vel kunne sies å ha etablert seg som Norges mest leste blogg, i alle fall på denne portalen, og selv om den stort sett er reklamefri så gir den meg en inntekt hver måned som gjør at jeg i alle fall kan betale husleia og kanskje vel så det. Det gir ro. Når det i tillegg ser ut til at boken som kommer til høsten, uten at jeg overhodet skal forskuttere noe som helst, trolig kommer til å selge rimelig greit, så gir det meg et bein til å stå på. Jeg er ikke lenger 100% avhengig av Hoftepluss for å klare meg. Avhengighet, eller ikke av økonomisk art, er aldri av det gode.

 

Mange lesere gir også selvtillit. Det er ikke tvil om at jeg er en kontroversiell type, litt sånn hat eller elsk, og har vel egentlig vært det i hele mitt liv, men det er veldig mye lettere å bære alt pisset som blir sagt og skrevet om meg når jeg vet at det er så mange som samtidig setter pris på meg og det jeg gjør. Ingen kan bli likt av alle, men det er lettere å bli mislikt av noen hvis du samtidig blir likt av mange. Enkel matematikk. Og veldig menneskelig tror jeg.

 

Jeg skal bli pappa igjen! Sammen med den beste Kjærest du kan tenke deg. Livredd naturligvis. Vet av erfaring hva de neste par årene kommer til å bringe av angst, panikk og bekymring, men samtidig gjør det meg rolig. Det var dette vi ville. Dette vi prøvde på. Dette vi drømte om. Jeg gleder meg til framtiden og det er det en stund siden jeg har gjort.

 

Jeg har det rett og slett veldig bra akkurat nå. Ja, jeg går fortsatt på “lykkepiller”, men jeg tror ikke det er bare de som snakker. Jeg tror heller jeg har opplevd så mye ræl opp gjennom at jeg er litt herdet. Litt fandenivoldsk. Det som skjer det skjer og det kan neppe bli verre enn det som allerede har skjedd. Går jeg konkurs så gjør jeg det. Er ikke verdens undergang. Der har jeg vært, flere ganger, og en ting er i alle fall helt sikkert, den er langt verre enn en skarve konkurs.

 

Nei, ønsker dere en akkurat like god og håpefull dag som det jeg er i ferd med å få! Nå skal jeg stikke ned på jobb. Om bare et par timer kommer Varanger-rekene og da skal jeg fylle hele disken igjen. Det gjør meg også lykkelig, for jeg vet at det finnes tilstrekkelig mange mennesker her i Alta som ønsker Hoftepluss alt godt og kjøper rekene konsekvent hos meg. Det varmer. Veldig.

 

Alt godt!

23 kommentarer
    1. Alt det du har vært gjennom gjør at det du har, setter du så utrolig mye større pris på. Jeg velger å tenke at det er de som har gått i forveien sin gave til oss som er igjen, å faktisk la oss sette ekstra stor pris på det vi har pga av de vi mistet, og faktisk kjenne lykke over det, samtidig så glemmes aldri de, men de minnes med glede og lykke over hva de var, av de som er igjen, som også har lov til å ha det veldig bra ❤️

    2. Så deilig å lese at du føler at du har det bra og er lykkelig. Når man finner denne typen ro og klarer å se både bakover og fremover er man kommet langt. Livet gir oss erfaringer på både godt og vondt, noen kunne man vært foruten, men tross alt er de med på å forme oss som mennesker. Så når man ender opp med å være en ganske ok person og klarer å like seg selv, da er de en del av pakka. Veldig greit å sette seg ned, telle sine velsignelser og gjøre opp status i forhold til eget liv og se at man tross alt har mye å være fornøyd med ❤️ Ha en super dag både til deg og kjæreste💐😊

    3. Så godt og lese ,nyt det.må du og kjæresten ha en strålende dag.🌞❣🤗🤩🤗🤗🤗👏🌻🎈🏵

    4. Det var et innlegg som tydelig viser at du har funnet roen, og at du har innfunnet deg med at akkurat nå er det slik livet ditt er. Livet er ikke for amatører, på godt og vondt 🌻 Carpe Diem

    5. Ønsker deg og dine ei fantastisk helg med alle ingredienser av det gode liv❣️🌺👍👏Det er lov å kjenne på lykke❤️

    6. Det var en fin start på dagen, med dine ord. Godt å ta et stopp og tenke å føle på live, ofte er det mye positivt i det, fordi om det føles svart og trasig, bra å reflektere litt.
      Ha en super positiv dag med kjæresten.

    7. ❤️ tenk om alle skilsmissepappaer kunne hatt samme holdning som deg (ja mammaene også..) man må være to om å få det til å fungere.
      Nyt lykkefølelsen og hold på din positive vinkling av livets bølgedaler. Godt for oss som får dine betraktninger, men aller mest for deg selv og dine.

    8. Så godt å lese at også bloggen gir deg litt inntekt, det er deg virkelig vel unt! Og nyt det å ha det bra, det er en følelse man aldri skal ha dårlig samvittighet for ❤

    9. Jeg tror det er svært vanlig blant engleforeldre å få dårlig samvittighet overfor barnet man har mistet når man har det bra, så veldig gjenkjennelig. En av sykehusprestene sa til meg at folk som har gjennomgått store tap og andre fæle ting, som regel får en helt annen dybde enn de som ikke har gjort det, og jeg syns innlegget ditt bærer preg av det. Det er viktig å kunne se problemene i perspektiv og plassere dem der de hører hjemme. Å greie å se noe positivt i alt og finne en løsning til tross for vanskelige situasjoner er nøkkelen til det meste her i livet. Det blir sjelden perfekt, men om vi hele tiden forlanger det perfekte, vil vi aldri bli lykkelige.

    10. No må du ikke være for streng mot deg selv, det beviser jo bare at livet går videre uansett gleder og sorger!! Blir så glad på dine vegne at livet begynner å gi deg glede og optimisme😉. Ikke minst var det så godt å høre at du tjener litt på bloggen din,sku no forresten bare mangle,så mange lesere du har🤗. Så fint at du har fått sykemelding nå,slippe og overbelaste skulderen for mye. Ha ei strålende flott helg ilag med dine fine😍.

    11. Du er litt av en type 👍. Hadde aldri fulgt en blogger før jeg dumpet borti deg her på FB ved en ren tilfeldighet, og nå kjenner jeg at jeg må innom bloggen din hver ettermiddag for å se hvordan det går med deg, alle dine og ikke minst butikkene dine i disse tøffe tider. Jeg blir glad, rørt og opprørt litt ettersom hva du skriver om, og jeg tror det er akkurat det som gjør at du har så mange følgere.
      I dag kjente jeg at du var litt ekstra blid og positiv og det smitter, skjønner du. Håper litt “hvile” (sykemeldingen) gjør godt både fysisk og mentalt, og så tar du det som måtte komme da det kommer. En fortsatt god dag til deg, – selv holder jeg på å avslutte en litt slitsom arbeidsdag på hjemmekontoret som ble mye bedre etter å ha lest dette innlegget.

    12. Livet er ikke så enkelt bestandig.
      Både glede og motgang, det har vel de fleste av oss opplevd.Det viktigste er at vi klarer å takle det,og leve med det.
      Alt blir så mye bedre når sola skinner,fuglane kvittrer. Nå er det vår.
      Vi kan være ute å nyte livet.
      Ha en fin kveld/natt.

    13. Ta en dag av gangen og glede seg over små ting ble min lærdom i vanskelige tider. Blogginnlegget ditt fikk meg til å tenke på sinnsrobønnen ( som fungerer like godt om man ikke tror på gud): Gud, gi meg sinnsro til å akseptere de ting jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan og forstand til å se forskjellen.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg