Vi hadde solgt ut så mye vi kunne av varelageret til halv pris. Jeg kalte det “likviditetsrabatt”. Fikk inn et par hundre tusen kroner. Ingen visste noe som helst. Det var mars og Fy Fader hadde akkurat blitt stengt ved lov. Livsgrunnlaget mitt ble revet bort med fire timers varsel. Det var relativt heavy.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Ingen visste noe som helst, men jeg visste jeg hadde i overkant av 800 000 kroner i leverandørgjeld, samt like mye i banklån. På kontoen sto det 800 000 kroner og i juni skulle et utbetales ca 400 000 i feriepenger. Det er enkel matematikk. Det kom ikke til å gå. Det var jo nå og framover vi skulle tjene inn vinterens underskudd.

Alle som en ble permittert og uken etter at FyFader ble tvangstengt stengte jeg også Hoftepluss. Det var ikke kundegrunnlag nok til å holde det åpent. Helt greit. Når det er stengt sparer man i alle fall lønnskostnader. Det var jo et slags lys i mørket.

Mørke ja. Selv var jeg inne i en relativt heftig og seig depresjon. Egentlig så brydde jeg meg ikke om det som skjedde. Gikk jeg konk så gikk jeg konk. Jeg skulle operere skulderen så jeg var jo sykemeldt uansett. Nav ville betale husleia mi i i alle fall et år, så det var ingen kortsiktig krise. Jeg var lei hele bedriften. Så med gru på hvordan jeg skulle klare å gjennomføre de siste tre og et halv årene. Var egentlig sikker på at jeg ikke kom til å klare det.

Sånn sett kom Viruset som en gavepakke på meg. Jeg kunne legge ned uten at jeg tapte særlig med ansikt. Jeg gledet meg orket rett og slett ikke mer. Hadde ingen energi, ingen lyst til noe som helst. Jeg som alltid hadde vært kjent for å være kreativ og framtidsrettet. Alltid en idè på lur og evne og vilje til å gjennomføre den. Nå var det ingenting tilbake. Jeg var bare en skygge av mitt gamle jeg.

Samtidig hadde jeg akkurat fått antidepressiva hos legen, men det kunne visst gå opp mot en måned før de begynte  å virke. Jeg var hjemme eller satt nede i Spisesalen. Sluttførte boken. Framtiden min. Det var fryktelig tungt å tvinge seg til å konsentrere seg, men jeg klarte noen minutter i slengen. Det kostet enormt med krefter. Når du er helt tom fra før har du ikke mye å gå på. Jeg ble mer og mer sikker på at jeg bare skulle la Hoftepluss seile sin egen sjø. Herregud sp deilig det hadde vært.

Økonomisjefen, for øvrig min tidligere samboer, var litt mer positiv. Prøv litt til sa hun. Dette kan faktisk gå. Se, nå har vi betalt ned all leverandørgjelden og vi har fortsatt penger på kontoen. Ha litt is i magen. Dette er ikke så ille som det ser ut som. Samtid var Kjærest en voldsom støtt i denne perioden. Og i ettertid har hun betydd enormt mye for at jeg i det hele tatt fortsatt har fokus på bedriften.

Plutselig begynte tablettene å virke. Det var som å slå på en bryter. Her skulle ingen bedrift legges ned! Jeg bestilte inn reker til helgene og høytidene som var i den perioden og solgte enorme mengder. Det er liten fortjeneste på reker, men når man selger mye nok blir det litt likevel. Kontoen vokste. Kundene stømmet til. For en som driver butikk er det ingenting som er så energigivende som kunder som kommer å handler. Ønsker å rette en spesiell takk til de som kom og kjøpte reker i denne perioden! Uten dere hadde jeg nok gitt opp.

Resten er historie. Hoftepluss åpnet gradvis igjen etter 17. mai og siden har omsetningen økt jevnt og trutt ut over sommeren. Nå i juli har vi faktisk hatt høyere omsetning enn samme tid i fjor, enda FyFader ikke har vært åpen. Det skal egentlig ikke være mulig, men det er det.

Og nå sitter jeg her, kvelden før reåpning av FyFader. Fire måneder etter at vi stengte. Jeg gleder meg til i morgen. Håper det kommer mye folk. Vi lever fortsatt fra hånd til munn, men nå er jeg full av energi. Nå begynner jeg å ligne mitt gamle jeg. Eneste forskjellen er at jeg kanskje har litt vondere i den ene foten enn da jeg var yngre, men jeg har da en fot til. Noen har ingen, så egentlig er jeg heldig. 😉

Ønsker dere alle en optimistisk og energisk kveld!