Jeg vet rett og slett ikke om jeg orker en runde til…

Egentlig skulle jeg opereres i begynnelsen av midten av januar, men da de ringte fra St. Olav uken før operasjonen var begge parter enige om å avlyse operasjonen. De nye MR-bildene viste en kraftig tilbakegang av prolapsen og smertene var redusert til noe jeg beskriver som helt vanlige 40-års smerter. Ja, jeg knipset fortsatt daglige doser med Paracet og Ibux, men ikke maksdosering lenger. Dessuten hørte alt av de sterke smertestillende heldigvis 2021 til.

 

Etter to år med helt absurde smerter som ikke på noe som helst tidspunkt i løpet av døgnet ble borte, så var disse pinglesmertene jeg nå drasset rundt på for rene himmelriket å regne. Jo da, det samme hadde skjedd i januar i fjor, så visste innerst inne at jeg var ikke helt trygg, men etter et par gode uker tillot jeg meg å tro på mirakler, og så for meg en framtid der jeg lekende lett og grasiøst danset rundt på en blomstereng i hvit kjortel, vind i håret og blomsterkrans på hodet.

 

Krasjlanding. I går var jeg hos legen for 3. gang på tre uker. Ny MR er bestilt og det står nye bokser merket med trekanter i skapet. Det er ganske fortvilende. Ja, jeg vet at det finnes folk som har det mye verre enn meg, jeg er ikke dødssyk, har bare vondt, men kjenner jeg gruer meg fryktelig til et nytt år med disse helvetes smertene. På sitt verste er de helt altoppslukende og jeg må tidvis bruke alt jeg har av positiv energi for å komme meg gjennom dagen.

 

Faen, faen, faen!

(Sånn, lenge siden jeg har surket og klaget her på bloggen. Det var deilig!)

 

 

 

28 kommentarer
    1. Bare å få tatt den prolapsen med en gang. Jeg er operert fire ganger for proplaps på to år, på samme sted(genetisk), sist gang i 2014, går turer, jobber 100% et helt nytt liv. Slike smerter er bere helt grusomme, deilig å våkne etter operasjonen og kunne GÅ på toalettet uten smerter. Lykke til

    2. Synes no mest synd på kona som tydeligvis no får TRE ungar å ta seg av. To små og ein stor.
      Ta deg sammen.

        1. På den måten at du slutter å sutre.
          La no kona kvile, ta deg av gutten.
          Men først og fremst – slutt å suttre. Det e så utruleg ukledelig for ein voksen kar. Bit tenna ihop. Knask smertestillende hvis du må. Men ver voksen, og hald kjeft.
          Mange som leve med smerter, dei fleste utan å gnåle offentlig. Ka vil du med det eigentlig? Sympati og hjerte?
          Synest bloggen har blitt bra no, med stort sett berre reklame for eigen nettbutikk. Vi treng ikkje fleire sjølvmedlidande innlegg. Det e berre patetisk. Hold deg til kakepynt og marsipan.

          1. Patetisk eller ikke, tror ikke verden blir et bedre sted hvis vi alle til en hver tid bare skal vise fram den fine fasaden vår. Livet er mer enn kakepynt og marsipan.

      1. Takk! Det gikk EKSTREMT fort etter at jeg bytta sykehus fra Tromsø til Trondheim, og fikk operasjon i slutten av november, (bare en måned etter sykehusbyttet). Da hadde jeg imidlertid ikke mulighet, (julehandelen/levebrødet mitt), og operasjonen ble utsatt til januar. Da var foten blitt så bra at det ikke var noe å operere. Så gikk det fire uker og prolaps nummer 3 var født…

    3. Men kjære deg,nå må du få den operasjonen.Det sliter jo på alle i husstanden din,å mest på deg selvfølgelig.Men dessverre så er man prisgitt legene og deres meninger😳Ønsker deg riktig god bedring🥰

    4. Smerter spiser opp energien din, så du har lov til å sutre ❤
      Legg av tid til hvile i kalenderen og sett på alarm!
      Vet du liker å tro det, men du er ikke en maskin – det er faktisk ingen av oss 🙈
      Om du tar hensyn, blir dagene bedre, og nedturene (smertene) kommer sjeldnere.
      Fikk jeg selv det rådet? Ja!
      Hørte jeg etter? Nei!
      Lærte jeg av det? Ja!

      1. Jeg har jo gjort om på hele livssituasjonen min delvis grunnet de tre siste årene med prolaps. Solgte Hoftepluss og FyFader husker du, og startet opp den lagt roligere gavebutikken Kokkejævel.no 😉

    5. God bedring. Håper det ordner seg. Ikke noe bra at smabarnspappaen Kokkejævel blir liggende langflat på ganggulvet. Du og konemor får jo nok å henge fingrene i om ikke så lenge. Ha en fin dag

    6. Huffameg !!!!!Håper det går raskt å bli operert i ryggen, så du får et liv uten smerter, det fortjener du så absolutt 😊. Godbedringsklem underveis 🥰

    7. Au Au! 🙄Ynskjer deg rask og god betring!!🤗 Du treng å kunna stå oppreist no framover, så håpar du kjem kjapt til, og får den hjelpa du treng! 🤗

    8. jeg skjønner att dette ikke er godt ,men jeg hadde valgt langvarig behandling hos fysioterapaut framfor opperasjon ,er en slik ryggprolaps opperasjon mislykket er det for sent å gjøre det om og en ny runde vil skjelden gjøre det bedre og jeg snakker av erfaring ,masse god bedring

      1. De prolapsene jeg så langt har hatt har ikke ligget slik til at det har vært fare for lammelse hvis operasjonen ikke ble vellykket. Jeg vet ikke med dette siste. I løpet av disse tre årene har jeg vært hos både healer, fysioterapeut og kiropraktor.

    9. Prolapser lever sitt eget liv. De kan trekke seg tilbake, krympe, for så å komme tilbake. Jeg har en svoger som gikk i mange år ( 5 år tror jeg ) med prolaps som oppførte seg sånn som det du har gjør. Han måtte til slutt opereres. Han er nå i full jobb som snekker, har periodevis litt vondt i ryggen men ikke i nærheten av sånn som det var. Det spørs om ikke du må igjennom en operasjon. Prolapset vil ikke forsvinne. Jeg ønsker deg masse lykke til 🥰

    10. Huffåhuff🥺 Håper du får en rask time å at du får behandling ( operasjon) fort, så du slipper å knaske alle disse me rød trekant. Ønsker deg en så god dag som du kan få🥰 Husk å ta vare på deg selv å lytt te kroppen.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg