Juletrefesten

Vi flyttet til Sigerfjord sommeren jeg fylte åtte. Postkortvakkert. Naturskjønt. Idyllisk. Vi skulle aldri kommet.

 

Det kunne være voldsomt. Har selv stått å sett på at unge gutter har blitt slått og sparket sønder og sammen til de lå på bakken, blødende og gispende etter luft. Med knust nese, tryglende om nåde, som en sekk med søppel.

Sparking i magen og ryggen var spesielt populært, men noen durabelige spark i ansiktet, for variasjonen og treningens skyld, var langt fra uvanlig. Viktig at man ikke låser seg fast til et fast spor. Da blir man fort lei.

Ringo og Satan var vel de jeg husker som aller verst. De var året eldre enn meg. Ringo var pen og populær. Også blant jentene. Satan ville være det. For noen år siden leste jeg at Ringo hadde gått bort. Jeg gråt lite den dagen.

Jeg kan ikke minnes at jeg selv ble utsatt for den mest brutale volden bortsett fra det første året da jeg fikk mye juling på fotballbanen. På dagtid. Sjefen i barnehagen sto og så på. Hun sa ingenting. Hun gjorde ingenting. Gjengen fikk både slå og sparke seg ferdig. De gjorde skikkelig arbeid. Ikke noe slurv. Det skal de ha.

Har alltid vært stor. Ikke alltid tjukk, men sterk. Da begrenser banken seg etter hvert av seg selv. Klart kunne det samle seg en gjeng, med Ringo i spissen, etter korpsøvelsen som skulle ta meg, men det var ikke så ofte. Utestenging er langt mer effektivt i lengden. Sikkert mindre slitsomt også siden jeg var såpass sterk. Man skal ikke slite seg ut unødig.

 

Så var det jul da. Sikkert 3. juledag, og bygda samlet seg til juletrefest. Tombola, nisse, kaker og mandariner, som det het den gangen. Hele pakka. Møtte Lucifer nede i gangen. En liten sprett som i kraft av min lave status hadde kunnet plage meg i årevis, men som nå heldigvis hadde flyttet fra bygda og jeg fikk litt fred på skolen. Nå var han dessverre hjemme på juleferie og jeg kjente det stakk i magen da jeg så han. Lucifer. Bare navnet får magen fortsatt til å vrenge seg. Over 30 år etterpå.

 

Han ser på meg og smiler. Ondskapsfullt. Kommer sakte gående mot meg. Spyr ut av seg en av de vanlige nedsettende glosene sine og trekker meg ydmykende i slipset mens alle ser på. Hadde jo pynta meg. Juletrefest og greier.

Jeg slår han rett i magen! Beinhardt. Redselen for hvilke konsekvenser dette kunne få overskygges av tilfredsstillelsen av å endelig ta igjen. Det som måtte komme fikk bare komme. Jeg kunne ikke brydd meg mindre, men det kom faktisk ingenting. Jeg hadde satt skapet på plass. Jeg hadde ryddet plass til andre. For det fantes alltids andre man kunne banke. I Sigerfjord.

 

Jeg kommer nok til å skrive mer om dette i boken som kommer til neste år. Det er ikke tvil om at barndommen har satt nokså dype spor og bidratt til at jeg har blitt som jeg har blitt. Både på godt og vondt. Jeg har opplevd så mye og vært så mye alene at jeg tror jeg er bedre rustet enn de fleste til å takle livet mange nedturer og nederlag, og har utviklet teknikker som gjør at jeg tross alt har kommet styrket ut av det meste. Jeg er ikke redd mer. Det er mange år siden sist. Jeg er ikke en gang redd for å dø.

 

Slå aldri først, men slå tilbake! har jeg alltid lært mine egne barn. Ikke la deg bli trampet på av andre. Det er ingen som tar i mot deg hvis du faller. Det hjelper ikke å gråte og sladre til læreren. Da blir du bare slått enda hardere neste gang. Slå tilbake!

 

I løpet av mine snart 17 år med barn i skolepliktig alder har jeg bare opplevd ett oppstarts-foreldremøte der mobbing sto øverst på agendaen. Det var året etter at en unge nesten ble mobbet til døde. Siden har det vært stille. Har selvfølgelig blitt nevnt av og til, men aldri som hovedsak. Jeg blir aldri stille og kommer til å fortsette å skrive om dette temaet til jeg dør.

 

Ikke la unger gå alene. De har ikke godt av det. Hvem vet, plutselig en dag våkner de opp og blir som meg. Det unner jeg ingen! 😉

 

 

Del hvis du hater mobbing like mye som meg!

 

 

27 kommentarer
    1. Kjære Asbjørn, dette va e æ rett å slett ikkje klar over 🙁 men det e vel før at man slet på egen bane..
      Heldigvis var ikke årene på sigerfjord skole så ille, det ble langt mye værre på Sortland.

      Stor klæm fra mæ 🙂 gammelnabo og småkjærest 😉

    2. Selv ble jeg mobbet pga at jeg var litt tykk . Lærerene gjorde ingen ting var vel ikke så mye fysisk vold men det var psykisk. Jeg var sterk psykisk og derfor har det vel gått bra videre. Men har ingen ønsker om å treffe de fra barneskolen igjen ikke gode minner. Men jeg har god utdannelse og en bra jobb idag så jeg vet at mange er misunnelige på meg idag fordi jeg har kommet meg opp og fram. Og det er kun fordi jeg var viljesterk og ikke lot meg knekke. Men jeg føler noen ganger litt bitterhet mot lærere som bare så på og ikke brydde seg. Dette er mange år siden da jeg er i 50 årene nå så det var mye dritt før også.

    3. Du skriver så godt og setter ord på det som foregår overalt. Det som er mest forferdelig er at de voksne ikke gjør noen ting. Foreldre, politi, offentlige ansatte og politikere velger å se en annen vei. Barn er ikke født onde, de tar bare etter foreldre og andre som står de nær.
      Håper sårene fra din barndom har grodd nå og at du har klart å legge det meste bak deg.

    4. Respect to you

      Sinnsykt bra skrevet, æ kjenne igjen alt det du beskrive, og du har så rett, dessverre. Fortsett å skriv du, det e du sannelig flink til og ikkje minst få det frem i lyser.
      Æ heie på dæ.

    5. “Slå aldri først , men slå tilbake” er vel en noe utdatert lærdom til våre barn. Det hjelper ikke å gråte å sladre til læreren, slå tilbake, skriver du. Minner om at vold avler vold. Heldigvis er vi kommet mye lengre en langt når det gjelder å ta grep når det gjelder mobbing i skolen i 2019 enn det var på 70/80 tallet.

      I Skolen i dag er det ansatt ungdomsarbeidere med sosionomutdanning. Der er helsesøster. Mobbing er et eget fag på lærerskolen. Lærerne i 2019 er dyktig og har høyt fokus på antimobbing. En annen viktig årsak til at alvorlig mobbing er så godt som et ikke tema på skolen i dag, er at barn/ungdom er veldig opplyst og engasjert om dette alvorlige tema. De tar ansvar selv.

      Landsdekkende organisasjoner som “MOT” og “Bli med” har stor suksess blant barn og unge. Og ikke minst “Redd Barnas” ungdomsorganisasjon “Press”

      Kanskje det viktigste er at voksne engasjerer seg der barn/ungdom ferdes. Foreldreutvalget på skolen- Idrettslaget – rockeverkstedet- musikken – osv..osv. Og gjerne i lokalpolitikken.

      Ellers så anbefales linken til “Anonym” lengre opp. “Lærer Bjørndals Metode”

    6. Æ har faktisk å lært mine onga, at d e greit å slå tbake, mn ikkje først.

      Godt å høre at du e kommet styrket utav d.
      D heite jo som kjent, at d som ikkje tar live av dæ, gjør dæ stærkar. Å d trur æ på.

    7. Vi skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer oss selv. Mange ser, men velger å snu seg bort. Det er så mye enklere enn å bry seg.

    8. Sterkt og gripende Asbjørn. Nå er heldigvis fokuset på forebygging av mobbing også kommet ned i barnehage for det starter gjerne der. Vi må tørre å se og avdekke og gripe inn. Jeg har sagt der før og jeg sier det igjen, du er en av de sterkeste jeg vet 💙 ingen skal måtte oppleve mobbing og utestengelse, verken barn eller voksne, for jammen foregår det blant voksne også. Jeg skal dele for er det noe som er viktig å fronte er der nettopp dette.

    9. Æ gråte inni mæ no😥Både pga det du har vært utsatt for og for at æ vet at det finns så mange Lucifer, Satan og lignende der ute, og det har det alltid vært!. Så altfor mange voksne som snur sæ bort og ikke gjør nåkka. Min egen oppvekst i læstadianermiljøet og utestegning fra fellesskapet i klassen og ellers, har nok preget mitt voksen liv mere enn æ trudde tidligere. Det e ikke bare slag som svir😥.Mine foreldre var jo glad i mæ, tvile ikke på det, men dem så nok ikke MÆ i det store bilde. Men no tar æ mæ et glass vin og så tørke æ tåran. Æ har så mye å være glad og takknemlig for, nemlig❣Ha en fin kveld

    10. Det som er litt pussig i denne verdenen er at både boksene og unge har en merkelig trang til å skal heve seg over andre hele tiden. Pussig at det ikke er noen som ofrer en liten tanke om at det finnes så mye elendighet rundt i dette landet og i verden. Fattigdom, kriger, sykdommer og natur katastrofer som de heller kan bruke energien sin på. Problemet er vel det at de som mobber og slåss synes vel at det blir for vanskelig oppgave for dem å være med på å løse, det er søkke enkelt å være mobber kan jeg tenke meg til en å være den som faktisk bestemmer seg for å ta avstand til det.

    11. Min første kommentar t dæ, trur æ.. 🙃
      D finnes mange ringo, satan og lucifer rundt om i landet. Nu sett æ me to fingra i ett glass vann ,etter å ha kvællt kokanes saltlake over fengran. 😱 Men trykka inn på fb ( me ei hånd) å læste dettan. D kok inne mæ ( ikke pga brannskaden i fengran) men.. hadde vell nån sånner karra æ å i min oppvækst. Bi lei mæ a d du skriv, men sammtidi gla.. for at du tørr fronte! !👍
      Å mobbing MÅ snakkes om.. ALLTID!
      Sånnt må aldri ties om, å tru at alt e ok..
      Bok??. Gler mæ t dn boka.
      Fin kveld vidre👍

    12. Når jeg hører om mobbing, undrer jeg på hvordan mobberne er som voksen? Hvordan er de i dag? Mobbing finnes i alle aldre. Vi må aldri stoppe å bry oss.

    13. Ringo, Satan, Lucifer og hele bøtteballetten hadde etterkommere i mange år etter at du gikk der. Takk for at du bringer dette på banen. Min unge kom også styrket ut, men du verden for en helvetes reise. Viktig tema som absolutt bør frem i lyset, selv om mange vil prøve å dysse det ned. Lykke til Asbjørn💪. Du er stemmen for så mange med så mange forskjellige historier.

      1. Det er tøft å stå i kampen. Ingen unge burde gjøre det. Jeg har aldri blitt sparket til blods, er for stor til det, men har stått og sett på. Jeg gjorde ingenting jeg heller. Turte ikke. De voksne burde tørre! I alle fall skole og barnehage. Fan blir så forbanna!

      1. Nei, det vil jeg ikke si. Klart det fantes en og annen idiot her også, men det var så mye større her. Jeg var også blitt større. Mer om det i boken 😉

    14. Virkelig et innlegg til ettertanke for mange🤔. Mobbing e grusomt for alle som blir utsatt for det. Kjenner selv noen som både har blitt mobba stygt,banket opp. Ikke mindre vondt for de som blir oversett,ignorert. Det sårer hardt. Vi må ikke slutte å bry oss. Takk for at du tar opp et sånt ømtålig tema👍.

    15. Sitter her med tårer i øynene og kjenner på hvor vondt det må ha vært. Det er noe som sier at det er i motbakke det får oppover, men la barna slippe å ta den tunge motbakken. Vi må aldri godta mobbing.

    16. 😥, vi voksne må se og ta på alvor det som skjer , spesielt i skole og barnehage, det er et tema med 0 toleranse, ha øyne i nakken 🤔

    17. Åh kjære vene 🥺 Oppveksten kan være beintøft til tider 😢 Å kunne bruke sine egne erfaringer for å hjelpe, støtte, trøste og gi ei hand til andre er den beste måten å takle sin egen opplevelse fra traurig og vond oppvekst. Så utrolig bra at du gir ett spark eller to innimellom er bra for de aller fleste tror jeg. Ha en fin kveld oppi Alta

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg