Guttene begynte (endelig) å bli store. Tre på rappen fra jeg var 19 år, samtidig som man gikk på skole, læretid og en overraskende jobb som kjøkkensjef, med alt det medfører, begynte å kjennes på kroppen. Det hadde vært tøffe tak noen år, men jeg begynte etter hvert å se en “ende på slitet” nå som alle tre snart gikk på skolen. Gledet meg faktisk til årene som skulle komme. Det er er lettere å kombinere en krevende jobb med unger som begynner å bli store.
Helt til jeg plutselig en dag kom hjem til en positiv test.
Jeg ville ikke ha ham. Sier det rett ut, for det var slik det var. Ville hun skulle ta abort. Jeg vet jeg høres ut som et monster nå, men jeg orket ikke flere unger. Var ferdig med småbarnslivet. Ville videre. Var sliten og alt, alt for ung.
Det ble ingen abort. I stedet kom det ut en fantastisk flott unge som hadde de mest spesielle øynene du kan tenke deg. Det så ut som han bar på all verdens visdom. Hadde innsikt. Jeg vet ikke, tror de ofte har det. Lille Vakre hadde de samme øynene.
Selvfølgelig elsket jeg ham når han først kom ut. En utrolig behagelig fødsel, (for meg), og han er faktisk den eneste av mine barn jeg har klipt navlestrengen på. En helt fantastisk gutt, men likevel visste både han og jeg at han ikke hadde vært her hvis jeg hadde fått det som jeg ville i utgangspunktet. Hadde jeg fått viljen min hadde livet gått videre uten ham.
Fire måneder senere gikk livet videre. Jeg fikk viljen min. På den aller verst tenkelige måten.
-Ka e det nu han ræmje ætter, den ungen?!
Jeg var litt irritert. Vi skulle på ferie dagen etter, til Finland. Jeg var så sliten. Sommeren hadde vært lang og ekstremt mye å gjøre på jobb, samtidig som man hadde tre gutter pluss en baby i hus; dag og natt. Gikk opp og la meg sammen med ham. Var uansett trøtt og slapp i tillegg å pakke til ferieturen. Vinn-vinn for alle parter.
Han hadde vært litt surken i det siste, men ikke syk. Diger unge. Sterk som en okse. Klarte selv å klatre ut av sprinkelsengen som sto helt inn til dobbeltsengen og over til meg. Vi pratet litt sammen før vi sovnet begge to. Kun en av oss våknet igjen.
Jeg hadde glemt alt dette. Husket ikke at jeg hadde sagt disse ordene kvelden før han døde. Sikkert fortrengt det. Ikke alt som er sunt å bære på.
For noen uker siden ble jeg mint på disse ordene. Disse forbannede ordene som jeg ikke kan få usagt. Siden har de gnagd meg 24 timer i døgnet.
Han hadde kloremerker i ansiktet. Jeg trodde jeg hadde drept min egen unge med de fæle, grove hælene mine. Obduksjonsrapporten som kom et halvt år etterpå beviste min uskyld, men det var 6 tunge måneder. Drap overskygger harde ord, og da jeg ble “renvasket” var heldigvis ordene også borte. Helt fram til noen uker siden.
I dag blir jeg kanskje pappa igjen. Kjærest er hos jordmor i dette øyeblikk, Jeg har blitt 13 år eldre og veldig, veldig mye klokere. Da Lille Vakre kom i fjor sommer var det som at jeg fikk en helt ny sjanse. En sjanse til å gjøre godt igjen. Alt jeg har gjort feil. Alt jeg har sagt, alt jeg har gjort, og som jeg kanskje ikke ville gjort i ettertid. Det var veldig, veldig tøft for meg at han også døde. Han var så ønsket, så elsket.
Han er ikke noe mindre ønsket han som kommer nå, men han er på mange måte mindre elsket. Frykten for at han plutselig skal bli borte er gjort at jeg ikke har turt å elske han betingelsesløst. Før nå. Han fortjener at jeg skyver alle andre følelser til side og gir han absolutt alt det gode jeg har i meg. Helt betingelsesløst. Jeg får bare være så redd jeg bare vil, men denne ungen som kommer snart er både ønsket, elsket og kommer til å få en helt spesiell plass i mitt hjerte.
Jeg kommer til å kjempe en kamp for resten av mitt liv for å ikke skjemme han fullstendig bort å ikke gi ham absolutt alt han peker på. Jeg kommer helt ærlig til å legge meg i sølepyttene når det regner slik at han ikke skal bli våt på beina. Jeg kommer ikke til å ha grovt mel i pannekakene hvis han ikke liker det og i alle fall ikke nekte han kvelds hvis han nekter å spise det jeg har laget til middag.
Jeg skal være større, sterkere, klokere. For ham. For alltid.
(Jeg måtte bare få dette ut av systemet før han kommer. Dette er kanskje min mørkeste hemmelighet. Nå er den ikke hemmelig lenger. Tilgi meg Far, for jeg har syndet.)
Du er en herlig person som tør og sette ord på dine tanker og publisere det. Ønsker dokker lykke til med lillegutt som er ventet.
At du klarer å sette så fine ord på tankene dine og samtidig være så dønn ærlig er rett og slett inspirerende! Lykke til til alle sammen
Tusen takk!
Sterkest av alle er den som ber om tilgivelse
La lyset komme med den lille gutten
Du e sterk og god som deler allt dette med oss
Du e sterk og god som deler allt dette med oss
Du skal ikke legge deg i sølepytten men hoppe i den sammen med ham, da blir han garantert lykkelig <3
Hell og lykke i tiden fremover, et nytt lite menneske, livet er vakkert, både i sorg og i glede, på hver sin måte!
Det e så fælt og tenke på ting man har sagt eller ikke fått sagt eller gjort mange gang som man ikke kan få ugjort. Men æ prøve og tenke at vi lever i nuet. Ta dagen som den kommer. Lev hver dag som om det var den siste.
Er helt sikker på at han var fullstendig klar over hvor høyt han var elsket.
Masse lykke til med dere i dag. Håper og krysser fingrene for hell og lykke
Har ikke ord etter å ha lest dette. Tusen takk for at du deler slike ting med oss
Dette rørte meg langt inn i sjela, sterk lesing og sikkert godt for deg å skrive. Lykke til med fødsel og oppfostring av noe som helt sikkert blir et helstøpt menneske med deg og Kjærest som foreldre. Og så lenge man skjemmer bort ved å vise kjærlighet, blir man et godt menneske tror jeg
Oh, Den følelsen å ikke tørre å glede seg for man er så redd å miste igjen, er så sterk og kan spise en opp
Det var godt du fikk ut de tunge ord som måtte siges. Nå tror jeg du skal unne deg og gledes og elske.
Sender varme tanker og lykkeønsker over Sennalandet til dokker
Så sterkt å lese. Tårene triller fra ei alenemamma som har hatt en litt annerledes historie enn normalen. Selv når det kommer til å bli alenemamma. Sannheten er mektig og ofte frigjørende!
Ønsker dere all lykke til med den neste lille babyen
Du e sterk
Dette var sterkt å lese… Stå på og nyt tiden med ny baby snart i armene… Jeg har selv opplevd å nesten miste et barn, så det å mangle to barn må være tungt å bære.. Du skriver fantastisk ærlig, det er faktisk lov å kjenne på disse følelsene knyttet til dine to engle barn. Jeg tror også det er helt naturlig, nå som du skal bli far igjen
Lykke til
Den gutten er heldig som får deg til pappa
Masse lykke til, både til deg og kjærest
Du vet at unger helst vil bli våte av å hoppe i sølepytter, med støvler på? Hopp i sølepytter, du også, det vil gjøre hjertet ditt godt
Lykke til med alt som venter! 
Kjære Asbjørn, ala Kokkejævel. Du har IKKE gjort noen feil eller sagt noe feil mtp dine barn, både de som er her på jorden og de som ikke er. Alle, og da mener jeg alle, har sagt ord og ønsket ting vi gjerne skulle hatt usagt. Men du må aldri bebreide dæ sjøl for de ting du ikke kunne styre. Sånn e det bare. Akkurat nu skal du konsentrere dø om framtida. Ikke se tilbake, annet enn de gode minnene. Æ ønske dæ og din lille (store) familie all lykke framover. Klæm te dokker alle
Du er en modig og ærlig mann Kokkejævel
Håper Lilletassen kommer snart, han er bra heldig som har deg som pappa. Lykke til med det forestående til dere begge
Hvem har ikke både tenkt, sagt, ønsket og gjort ting vi ikke er så stolte over….
Få det ut av systemet og start med blanke ark
Man kan ikke tenke at man sa nåkka galt til “feil” tid..Da ødelegge man sæ sjøl..Du e bare 1 menneske Asbjørn..Ønske dæ all verdens lykke m “lille” som kommer til 1 fantastisk flott familie
Klem
Du er så tilgitt
Å sette seg på kafé og lese dagens blogg va ikkje det luraste æ har gjort. Men nå sitter æ no her med tåran i øyan, og vet at å miste er så vondt at å elske blir skremmende.
.
Men med din styrke så kommer den lille nye å bli elsket ubetingelesløst fra dag 1
Lykke til kjæreste og du.
Når ord bi fattig så sende æ alt det æ evne, en klæm
Tenke på dokker, heile hurven! 
Alt godt tel dæ og dine 
Forstår tankene dine, men hadde det vært en kamerat som fortalte deg dette ville du nok tenkt noe helt annet enn det du tenker om deg selv.
Ord blir så fattige overfor en sånn åpenhet og ærlighet som du utviser. Kunne vi bare fått bært deg litt for en stund slik at du kunnet latt tankene hvile. I stedet får vi iallfall vist deg hvor mye du, dine kjære og alle dine ord betyr for oss
♥️
Sterkt innlegg. Tror deg når du sier at det er godt å både erkjenne og innrømme. Nå kan du legge det vonde vekk. Være trygg på at du er tilgitt. Bare se fram til nye oppgaver og utfordringer med all din kjærlighet.
Klem
Go klem
og alt bli bra 
Så tøft gjort av deg
jeg vet alt om hvordan skyldfølelse spiser en opp innenfra og mørklegger gode følelser. Håper du får litt fred med skyldfølelsen nå og kan glede deg framover 
Nok en gang rører du meg til tårer
. Om alle tenker nøye etter,har vi nom alle og enhver sagt og gjort ting vi angrer på i ettertid
. Så fantastisk godt at du fikk skrevet ned din innerste mørkeste hemmelighet,det måtte føles godt å få det ut av kroppen
. Masse lykke til med det forestående,venter spent på neste oppdatering. Stor varm klem sendes til kjæreså deg
.
Og der kom tåran
Når min sønn var bitteliten så skreik han hele tia. De første par månedene så gikk det omtrent i ett. Ja med mindre jeg bar på han. Og det kunne jeg ikke gjøre, jeg hadde jo ting jeg måtte gjøre utenom også. Så var det en ettermiddag, bonusdatter var hjemme, og minsten skreik og skreik. Så bryter jeg ut av meg “å ti no still”…. Bonusdatter gjorde det veldig klart at sånn kunne æ ikke snakke te ungen. Poenget mitt er, man kan si hva man vil, men det er ikke alt som betyr det som det høres ut som. Det var vel ikke slik du mente det du heller, og det vet lille Vakre der han sitter på en sky og ser ned på pappaen sin.
Nyt tiden framover så mye dåkker klare, både du å kjærest <3 og masse lykke til med det forestående.
Sterke ord
syns du e sterk som klarer å skrive om detta
Håper at det bli lettere for deg no
Ønsker deg,kjærest og den lille alt godt
En fortsatt kjæmpe fin dag te dokker
♥️
Vi er alle mennesker som feiler innimellom. Men kjærligheten vinner
de aller fleste av oss som har barn,har nok blitt irritert/Sint minst “ørtiti” ganger,og frest ut at nå må de være stille .Og de med kolikkbarn…jeg fatter ikke at de voksne overlevde månedsvis uten søvn. Mine hadde ikke kolikk,men skrike kunne de,alle sammen. Skulle en gå rundt med dårlig samvittighet for alle disse gangene,hadde en nok blitt ganske gal. Men samtidig forstår jeg deg så godt,for dere mistet det dyrbare.Og da betyr disse utbrudda noe helt annet. Alle gode ønsker om en god og lett fødsel til din kjærest og at kokkejævel ikke deiser i golvet
Sitter her med tårer i øynene, dokker e flotte mennesker. Ønsker dere lykke til med fødselen, ta godt vare på hverandre.
En heldig unge som vil få to foreldre som vil gjøre alt den. Lykke til.
Bra du har lagt bak deg alt det triste.
Ord og gjerninger. To vidt forskjellige. Vi er faktisk bare mennesker. Iblant mer slitne, iblant mer overskudd. Nydelige du. Klem fra Finnskogen. Ord tar ikke liv. Gjerninger derimot.. Du er en som bygger opp. Pust med magen.
Jeg har lest bloggen din en god stund, men aldri før kommentert (ikke noensinne på noen blogger faktisk) Men nå må jeg bare – og det første jeg vil si er – “respekt”- for det du deler av følelser. Du setter ord på det vanskelige, de mørke tankene, det umulige.De tankene mange har men ikke tør å si høyt. Og det det står det respekt av! Ønsker deg og Kjærest alt godt og til lykke med den lille som er så heldig å få dere som foreldre
For en enorm styrke du har som klarer å sette sånne ord på en sånne vanskelig ting
vi alle mennesker sier og gjør ting vi angrer på vi er jo troslat bare mennesker, som gjør så godt vi kan 
bilde av deg og din sønn var hjerte skjærende å se, men et bilde så sier mer en 1000 ord 
takk for at du deler dette med oss 
lykke til med det som Karnsje blir en fødsel i dag 
Å kæm hadde trudd før 30 år sia når vi kjøssa i bunkersen at eg skulle sette å læse bloggen din
men lite viste jo eg da at det skulle komme noe som het blogg 
He he, ja hvem hadde trodd
Hadde jeg vært i Alta hadde jeg kommet sporenstreks og gitt deg en klem, nå kommer den i stedet med vinden oppover
Alle de ordan – de helv… ordan vi skulle ha usagt – om vi hadde visst. Heldigvis glemmer hodet – uheldigvis glemmer ikke kroppen. De blir liggende i ryggsekken, den blir bare tyngre og tyngre.
Godt at du har fått det ut. Det var ikke din skyld. Du kan gå videre med ei bør mindre i sekken. Og så fint at du snart har et nytt lite under i armene.
Takk for at du deler
Masse lykke til når det bær i vei.
Takk! Det var veldig godt å få det ut. Har plagd meg veldig.
Du er en herlig person som tør og sette ord på dine tanker og publisere det. Ønsker dokker lykke til med lillegutt som er ventet.
Det bildet av deg og veslegutten er sterk kost. Det forteller om en sorg som nesten er for tung å bære. Så godt at du endelig fikk fått satt ord på den mørke hemmeligheten din. Ønsker dere alt det beste <3
For en styrke som bor i deg. Jeg beundrer at du får til å dele. Jeg valgte i dag som dagen jeg begynner å lese bloggen din, og startet her, med tårer i øynene. Helt nytilflyttet I byen din, og vil jo da støtte opp om bedrift og blogg. Boka leste jeg for noen uker siden. Måtte bloggen og livet bestå av mest mulig glede fremover, og all frykt gradvis bli dempet. Ønsker Kjærest en fin fødsel, når det skjer. Så henne på senteret for en uke siden, og hun er strålende vakker
Kjære vene
At du i det hele tatt har klart å sette ned disse ordene står det enormt stor respekt av. Ønsker dere av hele mitt hjerte at det skal gå bra – Uendelig masse lykke til 
Lykke til med det forestående.
Kjære deg, du har IKKE gjort noe galt!!! Alle kan si ting vi ikke burde, og slett ikke mener, når vi er slitne!! Også om livet er krøllete. ingen er perfekte, heldigvis! Jeg har MYE jeg skulle hatt usagt og ugjort, men tiden kan ikke skrus tilbake dessverre.
Ikke unnskyld deg fordi du er et menneske!!
Masse lykke til, snart har du gutten din i armene
<3 <3
Bare lykke lykke no
Du er bare et menneske ….. slik som oss andre