For 43,5 år siden ble jeg sendt ned til menneskene for å spre kulinarisk nytelse og glede, kanskje til og med et og annet drypp av livsvisdom i gode stunder, hva vet vel jeg. Hele mitt voksne liv er i alle fall viet Faderen, Sønnen og Den Hellige Aroma. Det er ikke ment blasfemisk, selv om jeg ser at det kan tolkes slik. Gud er uansett stor nok til å bli tøyset med.
Jeg er ingen troende mann, og det er faktisk et stort savn hos meg. I tidligere år fant jeg en stor trøst i en slags tro om at jeg en dag skulle møte igjen de som har blitt borte. Jeg har til og med hatt fysisk åndelige opplevelser, like etter Den Første Katastrofen, der han helt tydelig kom inn i rommet og ble en hel natt. Etter hvert ble besøkene kortere og kortere, før de til slutt opphørte helt.
Dette begynner å bli mange år siden. De senere år har jeg ikke hatt slike opplevelser. Har ikke en gang trodd på dem. Det som er borte er borte, og kommer aldri mer tilbake. Det kreves sin mann å lære seg å leve med akkurat det.
Jeg savner troen i mitt liv! Jeg er slett ingen fornekter, vil faktisk tro, men uansett hvor hardt jeg prøver får jeg det ikke til. Kanskje prøver jeg ikke hardt nok. Kanskje er det like greit.
Da jeg var liten, faktisk også da jeg ble stor, kunne jeg vende meg opp til Far med både små og store problemer. Det var aldri en utpreget toveiskommunikasjon, men det var i alle fall et sted å henvende seg når ting var tungt, for det var mye tungt. Det har det alltid vært.
Etter mange år uten et eneste svar fra Ham, ikke en gang i en drøm, men med en nærmest endeløs rekke med elendighet, så innså jeg at enten var han mest sannsynlig ikke fantes i det hele tatt, og hvis han gjorde det så var han ondskapsfull og slem. Jeg kuttet Ham ut. Levde like godt, eller dårlig, uten Ham. Merket faktisk ingen forskjell i det hele tatt.
Likevel savnet jeg Ham og gjør det fortsatt. Det å alltid ha et sted å gå, en å vende seg opp mot når man ligger ende, det er det bare Han som kan klare. Derfor ønsker jeg å døpe Lillebror. Ikke fordi jeg tror han er fordømt hvis han ikke døpes, men for å gi han en barnetro som kan hjelpe ham gjennom livets mange prøvelser, for de kommer. Det vet jeg alt om. Og da er det greit å ha Ham på laget.
Derfor ønsker jeg også å gifte meg i Hans hus, for, hvis han skulle finnes likevel, så håper og tror jeg at han får øye på meg, der jeg står i den litt for trange dressen, med tårer i øyekroken, med Lillebror i armene, og ser min vakre brud komme skridende over kirkegulvet. Mot oss og inn i framtiden.
Og at Han lar sitt ansikt lyse over oss,
og være oss nådig.
At Han løfter sitt åsyn over oss,
og gir oss fred.
Vakkert.
Skjønner dine tanker.
Men det er for meg som ikke er fra dette landet, vanskelig i finne Gud/Jesus i det norske gudshus, hvilken retning de enn tilhører.
Det er mere mørke og fordømmelse her enn noe annet sted jeg vært delaktig.
Rett og slett…lyset mangler.
Finn lyset i deg selv, så sprer du det…Å du gjør jo allerede det😊…så har du den.
Har du hørt Två ljus med Bjørn Afzelius?
Den beskriver på en nydelig måte det du snakker om her.
Ligg här intill mej och håll om mej lite
Snart reser jag in i mej själv
Jag önskar det fanns någon lindring att få
Men jag vet att det finns ingen hjälp
Nu måste jag in i det mörka
Nu måste jag ner i min brunn
Där ingen jag känner kan höra
Hur jag skriker
Så jag vill att du lämnar mej ensam
När du tror att jag fallit i sömn;
Jag vill inte att du ska se mej så här
Du vet att jag aldrig har trott på nån Gud
Men ibland går jag in i Hans hus
Så när skymningen faller i morgon
Så går jag i kyrkan och tänder två ljus;
Det ena för dom jag har sårat
För vännerna som jag försmått
Och för tårarna som dom gråtit
För min skull
Det andra för att jag ska finna
En kärlek som orkar bestå
Och en kvinna som en gång kan älska mej som jag är
Ett ljus för dom själar jag sårat
För vännerna som jag försmått
Och för tårarna som dom gråtit
För min skull
Och ett annat för att jag ska finna
En kärlek som orkar bestå
Och en kvinna som en gång kan älska mej som jag är
Nydelig!
Du burde høre på Atlantis med Bjørn Afzelius, det er en glemt perle som beskriver et kjærlighetsforhold fra begynnelse til slutt, slik bare Bjørn kunne.
Ikaros er selve mesterverket, og i en særklasse.
Men han har skrevet ufattelig mye bra 👍
Takk for tips! 🙂
Kokkeengel : nå løftet du oss / meg til åndelige høyder. Troen din ligger jo her i dette mektige budskap. Lov herren, Han bærer , og har bært, den tyngste delen av korset for deg. Amen.
Å kjære deg, jeg kunne skrevet så mye. Jeg mistet også troen. Men så var den der igjen og det handlet ikke om hen, men om meg, først da så jeg at hen hadde vært der hele tiden. Åh så jeg unner deg å kjenne den roen og freden. Og åh for en fin fyr du er som tenker som du gjør og ønsker det fineste for lillebror. Du er en bedre kristen som hedning en de fleste av oss andre troende uansett retning. Jeg ønsker deg så i deilig vel❤️
Skulle stå inderlig, men deilig vel funker det og🙃
Å være agnostiker er artig og avslappende.. Det betyr at en agnostiker ikke tror på at en påstand er sann, men heller ikke at den er falsk. Som f.eks. om Jesus skulle komme vandrende barbeint over fjorden som jeg har utkikk til.. vil jeg kanskje trodd på et himmelrike. Men slettes ikke sikker på om jeg ville gå inn perleporten med en gang. Ville nok ha kikket inn først for å se hvem som var innafor. 😉
Så flott å lese dine tanker rundt dette, tror vi er mange som mener det samme. Som håper at der finnes noe mer, noe større, at vi kan møte igjen våre kjære. Så tror nok at hva vi enn kaller det for, så tror jeg det er en større kraft som styrer oss. Så kan vi selv velge, bli gode mennesker eller dårlige… Første gang jeg kommenterer på din blogg selv om jeg har fulgt deg lenge. Ønsker deg og din familie alt godt.
Dette har ateisten meg ikke noe forhold til, men jeg må bare spørre: Denne «sommer65» som disser deg så voldsomt på kvinneguiden, det må da være noen du kjenner? Hun er jo helt besatt av deg. 76 innlegg, ALLE om deg.
Nei, jeg kjenner henne ikke, men hun er fra Alta og er den samme personen som skrev hundrevis av negative og “anonyme” kommentarer i kommentarfeltet mitt, før jeg avslørte henne.
Ah, da skjønner jeg ❤️
“Olle_bolle” virker også helt besatt av deg. Samme person som “sommer65” ? Hmm
Det vet jeg ikke
Så fint å lese!🌺
Du kommer til å få svar, frykt ikke. Kanskje har du allerede fått det, men du har ikke skjønt det.
Hei. Jeg har ikke kommentert noe før men jeg har lest masse av det du har skrevet. Jeg har ledd og grått om hverandre, for makan tel formidlerevne. 🥰 Jeg kan så levende se for meg alt du beskriver både det som er vondt og det som er godt. For et herlig menneske du er 🥰
Laila
Hei. Jeg har ikke kommentert noe før men jeg har lest masse av det du har skrevet. Jeg har ledd og grått om hverandre, for makan tel formidlerevne. 🥰 Jeg kan så levende se for meg alt du beskriver både det som er vondt og det som er godt. For et herlig menneske du er 🥰
Laila
No måtte eg faktisk gråte en liten skvett, det va så fint skrevet.
Selvfølgelig finnes det ingen gud. Religion og tro er roten til så mye krig og elendighet i denne verden. Jeg er sikker på at verden hadde vært et bedre sted om det ikke fantes noe som heter religion. Jeg tror på logikk og sunn fornuft. Men jeg skjønner at guds hus, ritualer og seremonier har en betydning for mange. Det setter en ramme rundt store begivenheter i livene våre. Jeg skjønner også at ved å tro på noe som er større enn seg selv, kan sorg og vanskelige hendelser bli lettere for mange. Men det finnes andre måter å skape en fin ramme rundt et bryllup, kanskje bortsett fra H&M da 😉 En navnedag blir så fin som det man gjør det til selv. Sorg og tunge stunder finnes det kvalifiserte hjelptiltak for, og da i form av toveiskommunikasjon 😉 Du skriver at du ikke har fått svar fra gud før, og beklager å måtte skuffe deg, men du kommer ikke til å få noen svar i fremtiden heller.. Men det er ditt valg, og du gjør det som kjennes rett for deg.
Hvem har satt deg øverst på den tronen du sitter på, og bestemt at du er den rette til å prøve etter beste evne å ødelegge hans håp om at der finnes en Gud? Hva er galt med å ha et håp? Fy, at du ikke skammer deg.
Må da være bedre å holde kjeft hvis du ikke har noe hyggelig å si.
Åh… <3 Så godt at du savner HAN <3 Du skal vite det Asbjørn, at han er der en vil møte deg når du søker han av hele ditt hjerte. Jeg snakker av erfaring. Jeg tilhører ingen trossamfunn, kun en Jesu-etterfølger, om man kan kalle det for det. Allerede fra barnsben av så kjente jeg et savn etter å tro, og syntes det var fint. Jeg har levd et beskyttet liv i barndommen. Så, jeg har ikke hatt det vanskelig ved at mange var stygg med meg. Ble mobbet litt, men det gikk forholdsvis greit alikevel. Men, savnet på en Gud å tro på, det var der hele tiden. Jeg husker første gangen jeg ble så sterkt berørt av Han, da gikk jeg på barneskolen, og en lærer som vi hadde i kristendom snakket så levende om Jesus. For meg ble det en sterk berøring, og jeg tenkte mye på det oppigjennom årene. Men tok ikke noe standpunkt hvor jeg ville være kristen da. Men, i begynnelsen av 20-årene, når jeg var blitt mamma, dukket det opp igjen.. jeg kjente en enorm lengsel til å tro, så jeg søkte Han med hele mitt hjerte, og jeg må si at jeg har møtt han. Han har ikke lovet å ta bort alt som er vondt og vankelig, men han er ALLTID med <3 Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke ville klart meg uten min tro på Jesus. Jeg har fått styrke igjennom troen på Han, og jeg virkelig ELSKER han, han er mitt alt <3 Å jeg er langt ifra en fanatiker, som mange kanskje ville hevde etter å ha lest dette, nei, jeg er en vanlig dame i samfunnet, som bare har funnet Han, fordi jeg oppriktig har søkt han. Jeg håper du finner Han og finner troen, for det er trygt og godt. Jeg trenger ikke frykte noen ting, jeg har Han og det betyr alt i hverdagen. Det gjør at jeg kan elske med hele mitt hjerte <3
Ut i fra det du skriver, så tenker jeg at du tror.
Det handler ikke om mye eller lite, det handler ikke om hva du gjør, hvor bra ellerdårlig du lever, men om hva Han har gitt.
Å forstå, det tror jeg ikke at noen gjør….. og ja, livet er urettferdig, og Gud kan virke langt borte.
Men det å tro på En som er større og mektigere enn oss, det gir styrke i det vi går igjennom i livet. Jeg tror også at de bønnene vi hvisker i vår desperasjon gjør at vi bevarer vett og forstand når vi har det som tøffest.
Hvis du har problemer med å si at du tror på Gud, så si at du tror på Kjærligheten, da 😊
Jeg tenker at det er «innafor», for Gud er jo Kjærlighet!
Døp Lillebror, og la ham få del i den gaven som barnetroen faktisk er. For veldig mange er nettopp den en ballast som bærer når alt annet svikter.
Lykke til, både med dåp, bryllup og med Kjærligheten 😊
Så fint at du døper din sønn. Kirkebryllup er det fineste og det mest høytidelige.
Asbjørn💞 fint skrevet . Jeg er også der du er , men tenker sånn at han ser jeg egentlig kommer meg opp og frem og selv om en innimellom har tøffe tak, så følger han med deg 💙 også er dine kjære med deg , men du har det kansje for travelt med å ‘ se’ om dine kjære er der så du fanger de ikke opp. Hva med å finne en halvtime til meditasjon og kjenne på muligheten til å puste med magen og ta innover deg en stopp, så skal du se noen er nærmere enn du tror . For pappa har det for travel til vanligt og kansje det ikke er så lett å se de omkring deg 💞 deler egne erfaringer som bestemor til engler
Nok en gang skriver du så fint at eg blir helt rørt!! Eg er heller ikke en som kaller meg kristen,men allikevel tror eg at det finnes en høyere makt,og at det finnes noe etter våre liv her på jorden😊. Har mange ganger bedt til høyere makter når det har vært litt vanskelig å leve. Har opplevd at min far trodde det var hans søster som kom for å hente han,da han lå på det siste. Da eg kom inn til han,sa han navnet på sin søster,ser på meg og sier med et smil,er du kommet for å hente meg. Det gjorde et veldig sterkt inntrykk på meg💕.
Håper at alt ordner seg,med vielse,barnedåp og da i Nordlyskatedralen som er så vakker. Ha en nydelig dag😊😉
Hold fast på troen. Han forlater deg aldrig.
Jeg vet ikke om Gud er sann eller ikke, men når noen «mørke menn» forkynner, taler i tunger, taler med svovel, fordømmer mennesker som tenker og gjør ting som er litt annerledes – da mistet jeg troen på kristendommen. Vokste opp (Nord-Troms) med gode kristne og mindre gode kristne og som voksen valgte jeg å ta avstand fra kirken. Men respekterer fullt ut andre sin tro og tillit til både Bibelen, kirken og prester
Du e ikke alene om de tankene 🤔
Ønsker deg og dine en flott dag 🌹🌞
Så nydelig skrevet, du må ha en fin dag, klem 🥰
Asbjørn, du må be Jesus ta ansvar for å gi deg tro på Han. Du klarer ikke å få det til aleine.
Håper dere får til dåp og vielse i Nordlyskatedralen. Så kan dere ta festen senere, slik mange andre har funnet ut at det er det eneste rette. Lykke til!