Siste gang pappa så deg lå du helt stille med øynene lukket nede i kista. Jeg så det trolig var siste dagen vi kunne ha åpen kiste, men likevel var du så nydelig der du lå og” svettet” litt på nesen og i pannen. Hendene var blitt varme og myke av all strikingen, men resten av kroppen var kald og stiv. Det var helt forferdelig. Det er fjorten år siden i dag, men tårene bare fosser ut likevel nå når jeg skriver om det. Akkurat nå ser jeg ikke tastaturet foran meg en gang. Det er så vondt nå at det nesten føles som begravelsen bare var for noen timer siden.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Tårene bare renner og renner. Savner deg av og til så ufattelig mye, men det er lenge siden jeg har grått så mye for deg som i dag. Så ærlig må jeg være. Det begynner jo å bli noen år siden. 14 år og konfirmant skulle du blitt i år. Det er så ufattelig trist å tenke på at jeg blir kvalm. Vet ikke hva som skjer med meg, men hulker faktisk nå. Klarer ikke. Må ta en pause.

+++

Jeg har det litt bedre nå. Mammaen til Lillebror ringte faktisk akkurat i det jeg tok pause. Jeg klarte ikke si et ord, bare lyder. Hørte henne bare si “Vi kommer!” og fem minutter senere sto det en gråtende kone og en smilende Lillebror i døråpningen på kontoret. De kom mot meg og holdt rundt dette vraket av en mann som var i full oppløsning.

+++

Nå hører jeg de plundrer ute i nettbutikken, mens jeg er tilbake til kontoret for å gjøre ferdig bloggen. Den ble jeg overhodet ikke slik jeg hadde tenkt før jeg knakk fullstendig sammen. Egentlig skulle jeg fortelle deg hvor fantastisk glad og lettet jeg var i dag etter at Hoftepluss i går offisielt og på ordentlig ble solgt, og pappa ENDELIG kanskje kan ta seg ordentlig fri en helg uten at det skjer noe eller uten at jeg er REDD for at det skjer noe på jobb.

Husker du natta du døde? Du må ha vært litt pjusk på kvelden, (nå i ettertid vet jeg jo at du var dødssyk), for du surket litt på kvelden. “Ka e nu han remje førr denn ungen??!” hadde jeg visst sagt før jeg irritert gikk å la meg i lag med deg. Jeg var sliten. Hadde vært en intens sommer på jobb, (det er det jo alltid), og nå skulle vi ENDELIG på sommerferie. Dagen etterpå faktisk.  Kunne du ikke bare sovne så det ble stille i huset?

+++

Vi skal dra på kirkegården nå. Tror heller pappa skal skrive til deg en dag når forsvarsverket har blitt sterkere. Det har vært rimelig intenst noen år nå og pappa er skikkelig, skikkelig sliten. Det går bra altså, pappa er en kriger, men trenger bare hvile meg litt noen uker. Om jeg skal ta fri og bare knipse med tærne? Nei, ikke ennå. Skal jobbe et par uker fra seks til tolv på Hoftepluss, (slik at de nye eierne får litt innføring), før jeg drar opp i nettbutikken noen timer hver dag, men jeg slipper personalansvaret. Det er et stort ansvar som kan være tungt vanskelig når du egentlig burde tenke mest på deg og ditt for å bli frisk, men du simpelthen ikke kan fordi du har plikter som arbeidsgiver som bare MÅ komme foran deg selv og din egen familie, slik ER det bare.

Det er nok det som har slitt meg mest ut. Det at jeg har måttet forsøke å tilfredsstille så mange, så lenge, samt jobbe så mye for andre, selv om jeg på så mange plan kanskje kunne trengt en lantidssykemelding eller to selv. Nå slipper jeg det, og det kommer til å gjøre meg, og familien veldig godt.

+++

Vi kommer til å tenne et lys for deg i kveld, Michael. Du var pappa sin aller minste. Jeg savner deg sånn.

Pappa