Jeg kjente jeg brakk meg umiddelbart, og spyet bare fosset oppover halsen da han sa det. De hadde ombestemt seg. Ble for mye arbeid. De hadde jo egentlig mer enn nok. Akkurat det jeg hadde gått rundt og fryktet helt siden vi skrev under kontrakten. Jeg visste jo de hadde veldig mye arbeid fra før, og nå skulle de overta alt slitet mitt. Jeg har opplevd noen store mareritt før, og har på mange måter blitt en sterkere person på grunn av dem, men dette var på grensen av hva jeg kunne tåle. Hele bordet foran meg var full av spy. Jeg visste ikke hva sjeg skulle gjøre, hva jeg skulle si. Hele det nye livet jeg hadde planlagt og gledet meg til var på brøkdelen av et sekund bombet sønder og sammen. Igjen.

Ha ha, nei da, tulla bare med dere! (Knegg for en artig mann. Framstår ruset. Er det pillene eller er han rett og slett i lykkerus?)

Jeg har vært livredd for at de av en eller annen grunn skulle trekke seg, men alt er i orden. Wenche og Kenneth er nå de nye eierne av Hoftepluss AS. Er det ikke bare helt fantastisk dere?

Tipper i alle fall de ansatte puster lettet ut, for i morgen når jeg kommer på jobb, så er jeg ikke lenger den perfeksjonistiske sjefen som skal pirke på hver minste lille ting, men bare en helt vanlig ansatt som møter opp og gjør sin jobb så godt han kan. De nye sjefene kommer begge på opplæring i morgen tidlig, så det blir jo litt gøy.

Ja, jeg vet at det sikkert kommer en enorm reaksjon, kanskje til og med tomhet og savn, om et par uker når jeg er helt ferdig der, men akkurat nå er alt bare godt. Den litt roligere framtiden kan endelig starte.

Hvor mye jeg fikk for Hoftepluss? Det kan du lese om HER

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Lettet sjel