Jepp, du leste faktisk riktig! Jeg har, sammen med andre kjente personligheter, fått det ærefulle oppdrag av Kirken å lese selveste juleevangeliet for visning på TV og nett i desember. Det gjør jeg med både glede og ærefrykt. Morfar, fred være med hans minne, brukte alltid å lese juleevangeliet høyt før vi spiste julemiddagen da jeg var liten. Vi ungene syntes det var litt rart, men samtidig veldig høytidelig og stemningsfullt. Det bidro til å fylle julaften med noe mer enn gaver, godter og mat. Det minnet oss om at jula er noe helt spesielt. Man kan tro hva man vil, men historien om Jesu fødsel er ingenting annet enn magisk, i alle ordets betydninger.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg er ikke en spesielt troende mann. Livet har gitt meg for mange slag til det, men jeg kaller meg en håpende mann. Jeg håper det finnes en Gud som tar vare på oss når vi har gjort vårt her på jorden. Jeg håper det finnes et sted for de som er savnet, et sted man kan møtes når tiden er moden. Jeg håper at julens budskap ikke bare er gode historier, men en faktisk sannhet som til slutt innhenter, og redder oss alle.

Inntil videre får vi gjøre så godt vi kan her nede på jorden. Lese juleevangeliet med innlevelse, hver på vår måte. Uansett om vi velger å tro på magien eller om vi bare lar oss fascinere av den.

Juleevangeliet

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus
om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første
innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria.
Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.

Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by
Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive
sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn. Og mens de
var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den
førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For de fant ikke
husrom noe sted.

Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på markene og
holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel
foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet
av redsel. Men engelen sa til dem:

«Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede
for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by;
han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn:
Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»
Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste
Gud og sang:

«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden
blant mennesker som Gud har glede i!»

Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa
gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som
har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg
av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da
de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet.
Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte.
Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte.
Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og
sett; alt var slik som det var sagt dem.
Lukas 2:1-20