Det har vært stille fra meg i dag. I lunsjen lå jeg sammenkrøpet i fosterstilling under kontorpulten og spiste knekkebrød. Havreknekk fra Wasa. Ingen over, ingen ved siden av. Ikke et vondt ord om de andre knekkebrødene, men havreknekk er liksom i en helt egen klasse for seg selv.

Selv ikke havreknekk er spesielt godt i store mengder uten pålegg.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Majones. Bruker “lett”varianten. Ikke riktig like god som den ekte, men halvparten så mange kalorier, dog fortsatt fetere enn seterrømme.

Etter majones fulgte en digg spekepølse, Tronfjell, samt Norvegia. Spiser det på jobb. Den er litt fetere enn den osten jeg ikke tør nevne, da får jeg bondehæren etter meg igjen, og nå som foten er så dårlig klarer jeg ikke rømme fra dem og de er skikkelig gærne.

Etter maten fulgte tabletter. Masse tabletter. Ikke for at jeg forstår hensikten, for de virker jo ikke uansett. Ikke i det hele tatt.

Ringte legen i morges. Klarer snart ikke mer. Ingenting fungerer. Alt blir bare verre og verre. Kanskje min verste dag i dag. Har ingen mulighet for sykemelding. Ingen å sette inn. Kan ikke bare hente noen fra gaten heller. Dette er jo et fag. 4 års utdanning + alle våre skrevne og uskrevne rutiner. Dessuten er jeg daglig leder i to bedrifter med at som med fører dette. Vet ikke hvor mange daglige ledere som ligger og slenger som som man kan ta inn uten opplæring. Nok om det.

Legen ville legge meg inn på sykehus umiddelbart. Mente dette var uholdbart. Det hadde han jo for så vidt rett i, men det var i alle fall uholdbart hvis jeg plutselig skulle bli borte fra jobb nå. Om fjorten dager, ja, nå, nei, nei, nei!

Dere vet, ofte er man jo mer ærlig og langt mer detaljert til legen enn man er på bloggen. Tror i alle fall at det er en bra ting hvis man er det 😉

Kompromiss. Tilbake i morgen og ta alle prøver som tenkes kan. Er jeg ødelagt innvendig av alle tablettene? Vi får se. Dere blir selvfølgelig oppdatert. Han skulle kontakte smerteavdelingen på UNN og høre hva vi skulle gjøre med medisineringen som åpenbart ikke virker. Håper de finner ut av noe, for jeg kommer ikke til å klare dette veldig mye lenger. Har i alle fall fått ordnet meg to halve dager i løpet av uken. Det høre lite ut, men dere aner ikke hvor mye det hjelper. På torsdag jobber jeg fra 6-12 i stedet for 6 -17. En formidabel forskjell. Litt overtid for noen, en absurd stor lettelse for andre.

Nok om det, jeg orker ikke. Kjærest og søsteren har dratt opp i selskapslokalet for å planlegge bordsetting og slikt. Vi skal jo snart ha baby, dåp, bryllup og alt det som godt er. Herregud jeg har dårlig samvittighet for at Kjærest har en mann som meg nå som hun trenger meg som aller mest.

Det er kanskje det aller, aller verste.