Leste i Dagbladet i dag at jeg var Norges nye blogg-komet. Jeg er ikke noen komet, ikke en gang i nærheten. Jeg er et menneske. Et bitte lite et. Har skrevet dikt. Prøvd i alle fall.
Lengt
Alle trærne var hugget ned. Vet egentlig ikke hvorfor. De bare lå der. Strødd overalt. Så at de ikke var hugget samtidig, men alle lå nede. Jeg tråkket på de visne kvistene og skar meg i føttene. Flere ganger. Av og til var det en gren som fortsatt var grønn, men med en gang jeg tok i den tok vinden tak i de grønne, men knusktørre bladene og blåste dem bort.. Jeg sto og så etter dem. Lengtet sikkert også. Prøvde å fange dem, men jeg fikk det ikke til. Vinden var for sterk og bladene for lette. Og tørre. Til slutt ga jeg opp. Jeg fikk det ikke til. Ga opp. Jeg gikk.
Det er lett å lyve på papiret. Jeg gikk egentlig ikke. Jeg krøp. Jeg slepte meg langs bakken. Tok tak i gresstuster som var kraftige nok til å kunne trekke meg framover. De fleste ble røsket opp med roten og jeg ble liggende stille, lenge, men med en gang jeg så en ny grep jeg den med begge hendene og trakk meg framover. Igjen. Det gikk sakte. Men det gikk framover. Tross alt.
Vet ikke hvor lenge jeg egentlig gikk. Eller krøp. Vet ikke hvor langt. Vet bare at jeg ble sliten. Hadde faktisk nesten ikke krefter igjen. Det var tomt. Ingenting i reserve. Tørst. Sulten. Knusktørr. Ingenting. Jeg var ingenting. Jeg fantes ikke. Lenger.
Jeg ble borte. Jeg pustet, så vidt, men ingen hørte det. Ikke en gang jeg selv. Ble dekket med støv. Et stadig tykkere lag. Lå helt urørlig. Kunne ikke annet, for jeg fantes jo ikke. Jeg var borte. Utslettet.
Plutselig kjenner jeg en intens smerte i brystet. Ut av ingenting. En kniv. Borer seg inn. Tror rett i hjertet, men vet ikke sikkert. Noe er i ferd med å slå rot. Inne i meg. Næres av meg. Finne næring. Fra meg. Der er ikke mye å hente, men denne blomsten må være fra en ørken. Jeg åpner øynene og ser at bladene blir grønne. Fra meg. Jeg tror det ikke skikkelig, men jeg ser det jo. Jeg ser at jeg betyr noe. For noen.
Kanskje jeg behøver noen. Som trenger meg?
Den satt midt i hjertet
Takk
Fantastisk, gikk rett i hjerterota
For en vakker og fin sjel du har! Og for en unik evne du har til å vise oss menneskets innerste ensomhet og smerte. Jeg er sikker på at mange vil kjenne seg igjen i beskrivelsen din og fatte nytt håp og mot. Og jeg er sikker på at nettopp det er en del av din lengsel.
Fortsett som du har begynt. Du når igjennom!
Nydelig, ekte <3
Poesi på sitt sterkeste – nydelig
Du e veldig flink å sette usmimka ord på følelsa!
I mi bok e du laga av noe spesielt for å klare å stå i di storman som har ridd!
Stor lykketilståpå klem
Utrolig flott skrevet
veldig sterkt. Du er rå og skrive, og tusen takk for at du deler med oss.
God klem fra Honningsvåg.
Takk for at du deler tanker og følelser. Sårt og vakkert på en gang.
Takk for at du deler vakre ord⚘
Du altså
Vakkert
Nydelig!
Tusen takk for alle kommentarer! Jeg leser alle, men rekker dessverre ikke å svare alle
Fantastisk. Rett og slett fantastisk.
Takk
Vakkert
Er det noe du ikke kan?
Tårene trykker på, du skriver så ekte, så fint, så eget. Det er bare deg, du tar ikke andres ord for å komme deg noe sted. Imponert.
Pokker heller… skal jeg bli bloggleser og nå?!
Det her var ubeskrivelig bra
Fin fyr du.
Hvor henter du styrken fra etter alt du og din familie har opplevd i det siste?? Både privat og på jobb, Du er bare fantastisk, lurer på hvor mange timer dine døgn har
. Kreativ er du så det holder, imponerende 
Utrolig fint….å sårt
Fantastisk skrevet,er rørt helt inn i hjerterota
Fint skrevet.Du e flenk å utrykk dæ
Fantastisk skrevet, føler det det langt inni sjelen
Vakkert
Takk for at du deler av ditt indre 
Nydelig
Slutt aldri å skrive!!! Amen
Rått
Få nå alle ungdommene til å følge denne bloggen, kanskje de lærer at de betyr noe i all silikondritten, sparkel, styling og trender
Så bra
Gripende dikt!
Sterkt og utrolig vakkert
Alle trenger vi noen….og noen trenger dæ, alltid
Så godt beskrevet
Alltid noen som trenger deg <3
Du er bare råtøff. Hvor tar du styrken fra?
Tror kanskje du trenger noen…. mer enn de trenger deg
Liker at du er ekte og direkte. Men det må koste endel og til tider mye.
Tøft at du er blitt toppblogger
Bare fortsett med å være deg selv.
Takk for at du deler med oss på godt og vondt.
Stå på
Du kan dette også.
Amen.
Det er ofte de som sliter mest, som gjør den tyngste jobben. Takk for at du deler
Fantastisk bra skrevet
Eh. Wow
Rått og mildt på samme tid. Det berører….
Du er virkelig flink å uttrykke deg
Du uttrykker følelser på en måte som gjør at man kjenner noe av smerten du bærer på som leser. Vær så snill og fortsett å skrive
Wow
Utrolig gripende, – sårt og vakkert på samme tid.
FANTASTISK FLOTT
Fantastisk ja rett og slett magisk