I dag er det en veldig symboltung dag, nemlig dagen Lillebror overlevde begge sine to døde brødre. Selv om det naturligvis ikke er noen sammenheng, så er det likevel en gledens, og lettelsenes dag. En dag jeg har ventet på, og både gledet og gruet meg til. Gledet meg fordi det betyr enormt å passere disse dødsdagene, og gruet meg fordi jeg har vært livredd for at alt bare skulle stoppe opp. Igjen.

Det gjorde det ikke! Lillebror er meget i live der nede i sengen hører jeg. De av dere som har vært på en gård vet hvordan det høres ut når melkemaskinen, med et voldsomt trykk, suger seg fast i spenen til kua og pumper ut melk. Vel, slik høres også Lillebror ut…

Det er forresten helt ufattelig hvor stor han har blitt. Kryper nesten og ler, skratter og babler ustanselig. Vet nøyaktig hva han vil og forstår vi det ikke umiddelbart kommer det noen “advarselsrop” før han setter inn med full sirene. Det er helt utenkelig å miste ham. Fatter egentlig ikke hvordan jeg klarer å være såpass velfungerende som jeg faktisk er, etter å ha mistet en så stor unge. Tenk dem som mister en toåring i sykdom, eller en  førsteklassing i en trafikkulykke eller en tolvåring som drukner. Jeg mister pusten bare ved tanken. Man kan ikke måle sorg, men det er klart at man blir mer og mer knyttet til et menneske, også et barn, jo flere levedager du får sammen med det.

Nå som Lillebror har passert begge disse to magiske grensene så skal jeg forsøke å fokusere litt mindre på det. Ikke det at jeg hat gått rundt og tenkt på det støtt og stadig, men det har naturligvis ligget der som et klamt og kløende ullteppe over hele spedbarnstiden hans. Dette teppet av frykt vil selvfølgelig ikke bli borte, noen gang tror jeg, men jeg håper jo at det vil tørke litt og blir lettere.

Se så liten han er på bildet! Bare noen dager gammel og allerede pappa sin beste lillevenn. Selv om det er nervepirrende å se om de overlever eller ikke, så er det likevel en velsignelse å få barn i godt voksen alder. Jeg er veldig, veldig glad for ar han kom, og blir bare mer og mer sikker på at han har kommet for å bli.

En god lørdag med forsiktig optimisme ønskes dere alle!

-Kokkejævel