Dette er andre gang vi prøver å kombinere bryllup og dåp. Første gang ble det bare tull da dåpsbarnet plutselig la seg ned og nektet å være med på noe som helst, og bryllupet måtte til slutt bare avlyses. Denne gangen er dåpsbarnet mye større og det er ingenting som tyder på at Lillebror plutselig skal ombestemme seg.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Jeg kunne aldri giftet meg på en “normal” måte. Hvor utrolig det det enn måtte høres ut, så hater jeg faktisk personlig oppmerksomhet mot meg selv. Gruer meg i ukesvis til min egen bursdag og er 25 kg lettere hver gang den er over. Derfor var idéen om dåp og bryllup midt i blinken for meg. Siden det også er en dåp, så tones arrangementet automatisk ned. Blir mindre, roligere. En stor dag, men ingen fest.

Akkurat nå er det kun lov med 10 gjester i kirken, og 5 tror jeg på arrangementet etterpå. Det blir litt lite, selv for en innesluttet og sjenert fyr som meg. Det er ennå to måneder igjen, og jeg var, inntil i går, optimist, men så kom nyheten om det muterte viruset i Follo, og kaffelukta ble med ett både stram og intens.

For min del er det viktigste at vi faktisk blir gift. Dåp betyr ikke så mye for meg hvis ikke familien kan samles. Kjærest har det nok langt verre enn meg. Hun hadde jo faktisk gledet seg voldsomt til denne dagen, for et giftemål er, visstnok, langt mer enn et “ja” i kirken.

Akkurat nå er alt uvisst. Invitasjonene er sendt. Jeg har ikke lyst til å utsette dette en gang til. For meg handler det også litt om trass, og ønsker å gjennomføre omså det bare blir fire i kirken; Presten, Kjærest, Lillebror og meg selv.

Vel, som alle andre små og store spørsmål i normale forhold, så er det kvinnen som til syvende og sist bestemmer, så vi får bare vente på hennes avgjørelse fram til svarfristen 1. mars. 😉