Det er straks vinterferie og mange har både tid og penger til å reise bort enda en gang til et sted som skal fylle livet med mening og innhold. Selv om det bare er i underkant av to måneder siden de kom hjem fra Thailand på nyttårsferie og bare er noen uker til neste innholdsrike ferie, nemlig den hellige påskeferien. På sosiale medier virker det som om folk knapt nok er hjemme straks det blir en langhelg, og i alle fall ikke har tid til å jobbe. Slik er det naturligvis ikke. Folk reiser ikke hele tiden. Det bare virker slik.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Personlig har jeg ikke reist noe sted i vinterferien de siste atten årene. Ikke har jeg hatt vinterferie heller. Butikken stenges jo ikke, og hvis jeg har gitt noen ferie har jeg i alle fall ikke prioritert meg selv, men heller ansatte. Klart dette har gitt meg litt dårlig samvittighet i forhold til ungene mine som aldri har reist bort i denne litt rare ferieuken midt mellom jul og påske, men på den annen side tror jeg ikke det har gjort noe heller. Tror ikke unger, eller voksne for den saks skyld, har godt av en endeløs rekke med ferieopplevelser som man til slutt ikke klarer å skille fra hverandre. Det spørres om hvor mange bukser man egentlig trenger hengende i skapet for å være lykkelig, men ingen spør om hvor mange dyre ferieminner du trenger i løpet av et år.

Folk gjør naturligvis som de vil. For min del kan du bare ta med deg ungene feriere året rundt, men det er ikke sikkert at totalsummen av ferieglede blir noe større enn vi som kanskje bare kommer oss unna et par uker på sommeren. Tror faktisk at vi husker ferien bedre og i alle fall gleder oss mer til den hvis det går litt mer enn to måneder mellom hver tur.

Likevel er det en forventning når ungene kommer tilbake til skolen, det være seg etter en ferie eller en helg, at de på død og liv skal være proppet med opplevelser de kan fortelle om. Skolen legger opp til det. Det skal tegnes og skrives historier om alle opplevelsene. Hvem reiste lengst? Hvem opplevde mest? Det aller, aller flaueste du kan si etter ferien er at du bare har vært hjemme. Man skal ikke være hjemme i ferien. I det minste må man ha vært på “hytta”. Selv om det også er dødskjedelig, det vet alle, men det er i alle fall ikke hjemme.

For min del er det i alle fall delvis selvvalgt. Kunne sikkert tatt meg råd til en vinterferie eller to hvis det ikke hadde vært for butikken, men jeg trives hjemme. Verre er det for alle de som ikke har noe valg. De som faktisk ikke har råd til å reise noe som helst sted, i alle fall ikke fire-fem ganger i året. Da må de i alle fall, for ikke å være “sosiale tapere”, fylle dagene med turer i nærområdet, stå opp i otta og komme seg ut og ned i fjæra, opp på fjell, gå på ski og tenne bål. Og selvfølgelig, ta masse bilder de kan legge ut på Instagram og sende på Snap for å vise at de fyller ferien til ungene med innhold. Selv om de selv må på jobb, for det er ikke alle som har ferie i vinterferien. Faktisk nesten ingen.

Egentlig er det jo helt absurd. Før i tiden kunne man legge seg ned med en bok, hvis det var det man ville fylle tiden med, og ungene aktiviserte seg selv. De kjedet seg inn i mellom, kanskje til og med en hel dag, men det var ingen som så på det som noe katastrofe og kastet seg rundt og bestilte en tur til Levi eller Geilo av den grunn. “Gå ut og lek hvis det er så kjedelig. Det er middag klokka fem. Fiskeboller. Liker det ikke? Da blir det ikke mat før til kvelds.”

Denne vinterferien har jeg ikke unger en gang, så slipper og slite med samvittigheten over at vi ikke reiser noe sted. Datter er hos Moren og jeg vet faktisk ikke hva de skal gjøre, men jeg vet de ikke skal reise bort. Kjenner jeg håper at de skal gjøre noe morsomt. Jeg er jo også preget av dette forventningspresset over at alle livets timer skal fylles med “innhold”, men slår tanken fort fra meg. Kanskje Datter har best av å bare roe helt ned, bli skikkelig frisk og bare kose seg hjemme. La dagene bare gå og ikke ha noe spesielt å fortelle på skolen på mandag. Når læreren spør om hvor hun har vært i vinterferien håper jeg hun med hevet hode kan svare:

“Jeg har bare vært, og det har faktisk vært veldig deilig!”