Jeg vet man ikke skal veie liv, men jeg har likevel valgt å gjøre det. Jeg er så livende redd for at Lillebror skal dø at jeg er villig til å eliminere absolutt alle risikofaktorer bort bort for å kunne gi ham verdens beste muligheter til å vokse opp og bli en sterk, flott og vakker mann, slik som sin far.

Annonsørinnhold

Black Week er i gang for fullt: Her er guiden over de beste salgene

Katter er og blir en stor risikofaktor. Ikke bare når det gjelder bakterier, luftveisplager og parasitter, men også en kostant risiko på soverom og i barnevogn. Maria er dessverre en katt.

Det var faktisk overraskende vanskelig å pakke sammen alle tingene hennes og lokke henne inn i buret. Hun ble kjøpt for å skape en trygg, lun og god atmosfære for Datter da vi flyttet hit for to år siden. Maria hører til. Er en del av familien. Hadde jeg hatt et hjerte hadde det vært hjerteskjærende egentlig.

Heldigvis skulle hun ikke så langt da, bare til Svigermord i Gakori. Hun er glad i dyr og bor i noe som kan ligne på en slags grunnstøtt Noas ark, så der vil nok Maria trives. Dessuten er det så nært at Datter kan dra og besøke henne hvis savnet blir for stort, men det er rart med både dyr og unger. De er nå en gang mest spannede når de er små.

To katter samlet på et bilde. Hadde egentlig mest lyst at hun skulle holde både buret og vinen i hånden, men jeg feiget ut og ba henne gå ut av bildet.

Maria skal ikke være hos Svigermord livet ut. Farmor, altså min mamma, fikk så fullstendig god kontakt med katta at hun skal komme oppover om bare et par måneder for å hente henne hjem til Harøya. De må bare bli ferdig med å renovere huset først slik at hun skal slippe masse snekkerbråk. Var rørende å se de to sammen. Kjærlighet ved første blikk. Var greit mamma fikk litt oppmerksomhet fra katta, for gudene skal vite, hvis det finnes slike, at jeg  virkelig ikke har vært noen god sønn disse dagene hun har vært innlosjert hos meg.

Det er ikke alt jeg deler, først og fremt fordi jeg er en real kar, men mange av dere har sikkert mistenkt at jeg har slitt med både det ene og det andre de siste årene, og av og til kan det ta nesten all min energi. De siste par ukene har vært slik, samtidig som vi opplever at et lite mirakel har kommet til verden.

De er så fine <3 Savner dem enormt!

Mamma har vært i Alta i over en uke, men dette er det eneste bildet jeg tok av henne. Farmor hos to av sine. Det er trist, men også veldig fint. Jeg deler omtrent aldri vilder fra kirkegården, men dette syns jeg var vakkert. Sorgen tilhører ikke bare oss. Det er både viktig å riktig å bli minnet på akkurat det fra tid til annen.

I tillegg til jobb så holder jeg på med litt “redebygging” her hjemme disse dagene. I dag har jeg da altså omgjort en drapsmaskin av en trapp til en lun og fin nedstigning til kjelleretasjen. Om jeg er stolt? Ja, litt.

Verre da nå jeg skulle skifte lyspære og skrudde hele jævla forbanne drittkuppelen så hard at den knuste. Piss! (Tiss hvis du er kvinne)

Klokka er snart ni på kvelden og jeg er helt alene hjemme for første gang på over to år. Ingen katt,(ok da, savner henne litt!) ingen Datter. Ingen mamma, ingen Kjærest. Ingen Lillebror. Bare jeg og bildene fra i fjor sommer. Om bare seks dager er Lillebror like gammel. Jeg gleder meg enormt til han har overlevd storebroren. Beklager, men så ærlig må jeg være. Neste milepæl blir da fire måneder. Etter det skal jeg puste.

Nå skal jeg ringe opp til helsesenteret og tilbringe resten av kvelden på facetime sammen med familien min. Ønsker dere alle en riktig god kveld.

Smilefjes fra Kokkejævel