Det første jeg tenkte da jeg våknet var “Au, helvetes jævla vaksine!” Det andre var: “Klokka er bare halv fem, så jeg går ned og legger meg i senga. Enda halvannen time til han våkner”. Så tok jeg både øret og skulderen med meg og gikk ned og la meg.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Neste gang jeg våkna, (sånn skikkelig), var klokka 08:30 og det var helt stille i huset. Konemor hadde tydeligvis latt denne arme mannen hennes, men den ene diagnosen etter den andre, bare bli liggende mens hun og Lillebror forberedte seg på barnehage og skole.

Å bli liggende på denne måten hadde vært en umulighet i mitt gamle liv, men siden åpningstidene på nettbutikken bare er fra 10:00-14:00, så har jeg god tid på å kreke meg på jobb om morran. Ikke for det, er jo ingen krise om jeg holder stengt en dag eller to heller. Det er jo ikke slik at det er lange køer med folk som vil inn fra jeg åpner til jeg stenger. På den aller travleste dagen hadde vi fem lokale salg fordelt på hele åpningstiden, og dette var forrige torsdag da vi hadde langåpent helt til 17:00.

(Alta, kanskje på tide å stikke innom å se hva vi har? Blir ikke såret og vonbroten hvis du ikke kommer i dag, for helt ærlig tror jeg ikke jeg er verdens beste kundebehandler i dag. Så ærlig skal jeg være, men døra er åpen fra ti til to, så du er selvfølgelig hjertelig velkommen uansett 🙂 )

Hvorfor er så den avdanka kokkekroppen i så dårlig form? Vel, årsakene er nok mange, men hovedårsaken i dag er kovid-vaksinen som jeg tok i går, samt en øregangsbetennelse som også dukket opp i går.

På første stikk kjente jeg nesten ingen ting. Fikk litt vondt i skulderen dagen etterpå, som om noen hadde slått meg hard i skulderen. Denne gangen kjente jeg det nokså umiddelbart, altså at noen hadde “slått meg”. Likevel gikk det greit, men kjente at allmenntilstanden var irriterende dårlig, men om det var stikket eller øret som var syndebukken, kanskje en kombinasjon, det er jeg ikke sikker på.

Jeg sovna på sofaen halv åtte i går kveld. Jeg gjorde det ikke med vilje, det bare skjedde. Da jeg våkna opp kjentes det ut som om noen hadde slått meg i skulderen med et balltre og kaldsvettet litt. I høyre øre herjet betennelsen, og det virker som om hele høyre hjernehalvdel er hovnet opp. Inni der skingrer tinnitusen som tusen falske orkester. Har hatt tinnitus i over tre år, men aldri så høyt som nå. Det går aldri over, men kommer garantert til å bli mindre intenst når betennelsen slipper taket.

Ble kanskje mye okk og akk nå på morgenkvisten, men jeg står ha av altså. Skal på jobb. Selv om mitt fravær ikke går ut over noen andre enn meg selv, så skal det mye til for at jeg holder meg hjemme. Hvis jeg ikke er sengeliggende da. En ting er å se på lite sykefravær som en god verdi jeg seg setter høyt, noe helt annet er det hvis det skal ligge en kar i sofakroken på jobb, så syk at han ikke klarer å holde seg på beina, surkle og pese, men på jobb, det skal han!

Jeg er ikke der…

Ønsker dere alle, spesielt dere som av ulike årsaker ligger nede akkurat, en riktig fin høstdag! Jeg har vært nede i daler så dype at det ikke en gang finnes luft. Jeg kom meg opp, hver neste gang. Det kommer du også til å gjøre.

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

(Med)menneske