Vi hadde avtalt at jeg skulle få den første skikkelige tilbakemeldingen på bokmanuset jeg hadde levert fra meg i dag. Fikk jo en liten en før helgen også, men hoveddelen skulle komme i dag. Mailen startet skikkelig positivt. Du vet som når sjefen, treneren eller læreren smiler litt fårete og tar deg til side og starter samtalen med alt det gode du gjør. Da aner du fare på ferde og ugler i mosen for å si det sånn…

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

“Jeg er glad for at du har kommet så godt i gang og har funnet en ramme å bygge videre på. Du har en umiskjennelig fortellerstemme, og det er stilig at du har en så tydelig form. Den er direkte, varm og nær. Du skriver godt, og det er aldri kjedelig å lese. Samtidig berører du tema som jeg tror svært mange lesere vil føle seg hjemme i. I det hele tatt har dette manuset alle forutsetninger for å bli en svært god bok.”

Huff da, tenkte jeg umiddelbart, og stålsatte meg. I alle fall så stålsatt som en matglad kropp på 110,4 kg kan sette seg. Litt heller som gelé med litt for mye tilsatt gelatin, men merker at jeg skriver meg helt bort fra poenget her nå og velger derfor å avslutte tankerekken før det flyter helt ut.

I tillegg til sidenotater til nesten hvert eneste avsnitt i selve manuset fulgte det nemlig også et langt dokument som var lengre enn langt fra like oppløftende som innledningen. Det var imidlertid konkret, saklig og veldig, veldig pirkete. Det var en perfekt tilbakemelding! Akkurat det jeg trengte.

“Du behersker bloggformatet suverent, det er bevist mange ganger, både gjennom lesertall, leserreaksjoner og Vixen-nominasjoner. Samtidig er det en forskjell mellom blogg og bok. En blogg er leseren innom i noen minutter; de får ikke med seg alle innlegg, men noen her og der. En bok leses helt annerledes, stort sett fra begynnelse til slutt, og gjerne over lengre tid. Man skal gjerne sette seg ned med boken i godstolen og bli så grepet at man ikke legger den bort før man er ferdig. Da er det viktig at teksten fungerer som en helhet.”

Jada, vet jo det, men jeg har liksom aldri skrevet noen bok før da, gi meg litt slækk da! Hvem er liksom du til å mene noe om dette? Sjefredaktør i Kagge forlag sier du, javel, men hva vet du om gode bøker? Gir dere ut prisbelønnede bestselgere nesten hver eneste måned, hvert eneste år også nå? Dere gjør det ja, ok, men likevel.

“Det er mye godt å si om din kjappe og effektive stil. Den inviterer et bredt lag av lesere inn i teksten, og den sørger for at vi leser med høyt tempo. Samtidig kan den korthogde stilen faktisk bli litt anmassende i lengden, og man får lyst til å roe litt ned. Det er få som orker å spurte hundremeter på hundremeter uten å hvile, og på samme måte er det en stor fordel med rytmeskift i en bok.  Jeg foreslår derfor at du legger inn flere lengre setninger og avsnitt; at du innimellom tillater deg å dvele litt”

Ha ha, du glemte et punktum der på slutten! Jeg så det nok! Jeg er nemlig opptatt av detaljer, de små tingene. De som betyr noe i livene til folk.

Neida, jeg raljerer litt. Sitatene er ekte og gjengitt med tillatelse, men min reaksjon er fiksjon. Etter at jeg hadde satt meg inn i tilbakemeldingen gikk vi gjennom manuset, nærmest ord for ord, over telefonen. Samtalen tok nesten tre timer. Ekstremt nyttig samtale! Og rar, for det er litt fremmed å gå inn i sine egne setninger å forklare opprinnelsen for akkurat den formuleringen. Hvorfor stoppet jeg akkurat der? Hvorfor dvelte jeg ikke mer over akkurat de opplevelsene? Og dette fjerner vi bare, ikke sant?

Jeg vet ikke om jeg får det til, men det jeg forsøker på nå er å ta dere med i selve prosessen det er å skape en god bok. Være ærlig med dere at dette ikke bare er noe jeg lirer av meg på et på par ettermiddagstimer, men at det er et verk som eltes og knas til man oppnår akkurat den konsistensen man er ute etter. Det er ikke enkelt. Tilsetter du for mye mel blir deigen hard. For mye melk og smør gjør den seig og klissete. For mye gjær fører til hurtig heving, men med stor fare for overheving og at det ferdige bakverket blir flatt, tørt og lite holdbart. Balanse mellom salt og sukker er også viktig. Ja, tipper dere skjønner sammenligningen uten å også måtte trekke inn hevetid og steketemperatur.

Dette er veldig spennende. Skal la tilbakemeldingene synke litt inn et par dager før jeg setter meg for alvor ned igjen med boken på torsdag og bruker absolutt alt av våken tid gjennom helgen til dette prosjektet. I tillegg “kjøper” forlaget meg fri to dager i uken i månedene framover slik at fokuset de dagene skal være der det må være, på bokmanuset.

Har alltid drømt om å skrive en bok. Nå skjer det. Nå er det alvor!