Når alt er over

Av ulike grunner tenker jeg  mye på døden for tiden. Gjøre ungene mine farløse og dømme dem til en oppvekst i evig lengsel etter en trygg  farsfigur. En pappa som er der. Uansett. Overalt. Alltid.

 

De beste fedrene er kanskje de vi lengter etter. De som ble borte. De som ikke finnes lenger. Personlig er jeg ikke så mye å skryte av. Jeg gjør så godt jeg kan selvsagt, kanskje til og med vel så det, men likeve. Noen slag er tapt, trolig for alltid. Det kan man velge å sørge over til evig tid, eller man kan prøve å leve videre på en slags måte. Jeg har valgt det siste. Mennesket utholder alt, så det går selvsagt greit som regel, men det er alltid noe som mangler. Alltid.

I år er jeg like gammel som min far ble, 45 år. Han druknet bare plutselig en juledag i Lofoten. Etterlot seg ingenting, ikke en gang en livsforsikring. Det har jeg. Tegnet livsforsikring altså, men jeg har så mange barn at jeg ikke er klar for å dø riktig ennå. Jeg må i tillegg jobbe hardt og målrettet noen år til før jeg kan dra.

 

Jeg vil etterlate meg trygghet. Økonomisk ro. Ikke rikdom. Det får de jobbe for selv hvis de er av det slaget. Det bruker ikke jeg tiden jeg har igjen på. Jeg vil bare være der for dem på en måte. Selv når jeg er borte.

 

 

10 kommentarer
    1. Du dør ikke nå..Du skal ikke dø i kakepynt og strøssel. Det ville vært noe, om ikke annet spesielt, om det skulle bli din lagnad.
      Tar med meg kompanjong min å kommer innom til uka.

    2. Hei, hvis du har vonde følelser om døden og tenker på å forlate livet, håper jeg du oppsøker hjelp! Det finnes hjelp å få selv når ting er mørkt, ikke bær på alt alene. Det virker som du har noen gode folk rundt deg, håper det går bra. Gode ønsker!

    3. Alle gjør seg vel noen tanker om døden fra tid til annen. Man får være til stede mens man er her og håpe på at man har satt solide spor 🫶👣🌻

    4. Man gjør seg sine tanker når en mister nære og kjære. Som du sa din far etterlot ingen livsforsikring. Min far døde brått og uventet, ingen livsforsikring. Min mor slet tungt i mange år etterpå. Selv har jeg heller ingen livsforsikring, det blir for dyrt på grunn av skader jeg har pådratt meg gjennom livet. Men det betyr ikke så mye, det å være tilstede i livet til sine nære og kjære er gull verdt. Har gjort mange tanker om døden, som tar så brutalt for seg. Klem til deg 😘

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg