Når angsten ikke slipper taket

Jeg har alltid vært åpen om det som jeg har følt naturlig å dele med resten av verden, men jeg har alltid holdt mye tilbake. Både av hensyn til meg selv, men også, ikke minst, med tanke på mine barn, som jo aldri har bedt om en pappa som står midt på torget med en diger gul plakat som punktvis beskriver både egne styrker og svakheter. Som de fleste andre barn har de nok ønsket seg en helt normal pappa som ikke stakk seg fram i mengden på noe som helst vis. Det ønsket fikk de ikke oppfylt, men tror de er glad i meg likevel.

 

Likefullt har jeg alltid brukt mye tid på grensesetting. Jeg tenker meg alltid godt om om det jeg forteller kan bli brukt mot dem i skolegården. Unger kan være nådeløse, det vet jeg alt om, så jeg har i alle fall prøvd å holde tilbake informasjon som kunne slå tilbake som en rekyl på dem. Åpenhet har ingen verdi for meg hvis det går utover min barn. Mine prinsipper strekker seg ikke lenger enn dit.

 

Min eldste sønn er 22 år. Mellomste 20. Min yngste er 18. Store gutter nå. Datter er 11. Guttene er ikke lenger i faresonen i noens skolegård og Datter har det trygt og godt i sin skolehverdag, med venner nok og fokus i gruppa på både mobbing og utestenging. Det gjør at jeg kan bryte enda et tabu for verden. Et tabu som jeg vet enormt mange mennesker sliter med, men som stort sett bare “kjendiser” forteller om hvis de skal gi ut en ny plate eller en ny film. Jeg velger å gjøre det bare for å være åpen. Fordi at jeg oppriktig tror at skoledagen kan bli lettere for andres unger hvis “normale” folk, som deg og meg, turte å si høyt og tydelig at jo, jeg sliter med angst av og til. Jeg også.

 

Hva er angst? Jeg vet ærlig talt ikke, men dette er historien om hvordan jeg har det og hvordan jeg klarer å leve med den.

 

Jeg våknet sent i morges. Tror klokka var rundt halv åtte. Urolig trøtt. Tung i hodet. Og en diger klump i magen. Det er tegnet. Da visste jeg. Det skulle bli en slik dag. Sto likevel opp. Klarer ikke å ligge. Det er så stille her i Tollevika. Ikke en eneste lyd. Har tinnitus, så kan ikke ligge våken uten stimuli. Sto opp. Og startet dagen.

 

Satt på vannkokeren. Drikker bare pulverkaffe når jeg er alene. Koffein. Trenger det. I mengder. Klarte ikke skrive blogg slik jeg pleier på morgenen. Prøvde, men ingenting kom ut. Sjekka jobben. Kan gjøre det via et program på pc. Oppgjøret var ikke tatt. Hadde så håpet de hadde tatt det akkurat i dag, men det var ikke gjort, så måtte sette meg i bilen og kjøre nedover. Tok oppgjøret. Prøvde å smile. Klarte det nesten. Hang opp plakater til TV-aksjonen. Og dro hjem igjen.

 

Klokka er nå ca ni. Klumpen i magen har blitt større. Datter og Kjærest står opp. Jeg sier jeg er trøtt, for det er jeg jo, og i dårlig form. Vi spiser litt frokost og ser på noe “trash” på tv. Det liker vi på formiddagen. Det er koselig. Da kan vi prate og strikke samtidig. I dag var det bare de som pratet.

 

Vi skulle på Bondens marked som arrangeres i Alta i dag. Smake på masse god, lokalprodusert mat. Hadde planlagt et blogginnlegg i flere uker om det, for god lokalmat fortjener all den publisiteten den kan få og akkurat nå finnes det ingen bedre kanal enn meg til å gi dem den publisiteten. En god kommentar fra meg kan øke salget til en som kjærkomment trenger det, for de er sjeldent rike disse små lokalprodusentene. 

 

Vi bestemte oss for å dra klokka tolv. To og en halv time til. Jeg gruet meg. Jeg gruet meg så sinnsykt, men jeg hadde bestemt meg for å gjennomføre dette og da gjør jeg det. Alltid. Uansett.

Vi parkerte bilen. Jeg trakk pusten dypt. Flere ganger. Og gikk ut. Smilte. Pratet med folk. Tok bilder. Smakte på masse deilig. Skrøt hvis jeg likte noe. Sa ingenting hvis jeg ikke var like begeistret. Tror ingen merket noe på meg. Der er han trivelige kokken, så stas! Kjærest visste. Kjærest strøk meg over ryggen. Flere ganger. “Dette klarer du”. Og det gjorde jeg. 

 

 

Klarte en liten halvtime. Inn på senteret. Alt for Datter! Ekstremt mye folk. Overalt. Jeg går inn i meg selv og ser ikke på noen. Spiser sushi. Datter ville det. Var koselig. Satt i en bås med verden ute og maten kommer på rulleband uten at du trenger å prate med noen. Perfekt på slike dager!

 

 

Datter og Venninne blir igjen på senteret. Mye spennende denne helgen. Visstnok. Kjærest og jeg kjører til Mor, farmoren til Kjærest. Spiser vafler, eller Kjærest spiser vafler, jeg drikker bare kaffe. Holder meg unna sukker. Er tjukk nok egentlig.  Vi har det ganske koselig. Jeg opptrer normalt, som alltid, prater, smiler og later som om alt er bra. Og det er det jo! Det er det som er med angst at du kan sitte og ha det så bra som du noensinne har drømt om, men likevel holder magen din på å eksplodere. Hos meg. Jeg snakker kun for meg selv. 

 

Mors inngang ønsker deg alltid velkommen, uansett årstid.

 

Nå har kvelden endelig kommet. Kjærest er hos en god venninne, men kommer snart tilbake. Datter overnatter borte. De skal se Skal vi danse. Kose seg. Jeg skulle skrive om Bondens marked, men endte opp med dette. Var slett ikke meningen. Gleder meg til å sovne. Bli borte. Det er det eneste som hjelper. For meg. I morgen fødes en ny dag. Da kan alt være bra igjen. Det vet jeg aldri på forhånd.

 

 

 

 

50 kommentarer
    1. Du er så reflektert og er så god til å sette ord på de vanskelige tingene! Mine beste år var akkurat i Tollevika – på 80-tallet. Nygift og etterhvert med to unger. Jeg håper å komme meg til Alta og handle hos deg 😊 Gode ønsker til deg og familien din ❤

    2. Du e jaggu mæ hel ved! Håper du våkner til en god dag i morgen. Stor klem fra ei som akkurat har oppdaga at du finnes, og som takker for nettopp det.

      1. Det er slik jeg bruker være når jeg er fyllasjuk, uten noen sammenligning! 😆
        Ha en flott helg med dine!

      2. Eg har det aldri sånn. Ikke hatt det sånn noengang heller, og håper eg slæpp det. Det virker så altoppslukende, når ikke engang Kjærest får det tell å slæppe taket. ❤️❤️ Håpe det ikke skjer førr ofte 😇

    3. Ønske dæ en fin lørdagskveld, en god natts søvn, og at morradagen blir bedre. Ta vare på hverandre ❤️

    4. Å prate høyt om et slikt tena er så viktig. Viktig for mange å lese at man ikke er alene om å ha det vanskelig. Stå på, og i morgen er en ny dag💪😊

    5. Gjett at æ kjenne mæ igjen. 😢
      Vi e mange «i samme båt».
      Åpenhet e viktig, og du gjør en kjempejobb i så måte!
      Ha en fin kveld, og en bedre dag i morra!

    6. Savna deg i mårrest, og nå forstår hvorfor💓
      Sånne dager der man bare venter på at det skal bli kveld, så man kan legge seg. Og håpe at morgendagen blir bedre. Min fredag var sånn, og så ble dagen i dag bedre💓 Håper din morgendag blir bedre💞

    7. Så fantastisk at du deler slike vanskelige stunder også. Viktig å få belyst at man kan være både populær og ha angst. Det e inga fasistsvar på kæm som blir utsatt for angst. Sende styrkeklæm te Alta, å kjenne meg så igjen i følelsan og tankan dine. Stå på, så skal du se det går bra til slutt.

    8. Så koselig med inngangen til mor. Den dama der hadde egentlig også fortjent en egen blogg. En liten dame med så mange store, sterke meninger. Å vaflene er super gode, så uansett form må man bare spise de, prøv det neste gang. Kan bare garantere «god og mett», men verdt det:). God helg videre til dokker.

    9. Håper at morradagen blir bedre. Angst har mange ansikta og forma, og e forskjellig fra person til person.

      Går innimellom selv med knute i magen og skuldrene over ørehøyde hvis det er noe jeg gruer
      meg til, men som jeg egentlig har gledet meg til.

    10. Angsten tar fra oss så mye.Sier jeg kommer,men når tiden er der er klumpen imagen for stor.Ble ikke noe denne kvelden heller.😥Føler med deg der.♥️

    11. Livet er ikke alle dager like lett men det som æ har lært mest fra er alle de avgjørelsan æ har tatt som æ angre mest på og som ikke kan gjøres nokka med. Har også lært og si i fra og også ha bestemte regler som må følges fra første stund sånn at folk vet hva som ikke tolereres.

    12. ❤️ Sliter med dødsangst, og må ha noe å gjøre hele tiden. Så angsten slår meg om kvelden når jeg ligger i senga eller våkner på natta. Da ligger jeg med høy puls og ønsker å stå opp og starte dagen og får mest lyst til å gråte meg i søvne.
      Vær Sterk ❤️

      1. Høres veldig kjent ut, det er smertefullt, ønsker at du ( også ) søker litt hjelp, det har i hvert fall bedret min redsel 💞

    13. Takk for at du deler, jeg tror vi er flere enn vi aner som har klump i magen eller “noen som sitter på brystkassa” og gjør det vondt å puste. Stå på videre Asbjørn, vi e mange som heia på dæ!

    14. Kjære Asbjørn, du er raus og sterk og du er tøff som deler. Beundringsverdig. Et flott menneske og det er menneskelig å også være «svak», du har vært sterk så lenge. Kjenner meg igjen i det du skriver, livet er tøft, det er ikke for amatører. Kjærest er fin for deg og kjærest forstår, dere er fine sammen. Glad i dere begge❤️

    15. Ønsker dæ ei god natts søvn, og en nydelig søndag . 😊Tenker det blir bøssebæring på meg, tur og veldedighet samtidig 😊👍 håper klumpen har dratt langt avsted nå 🙏

    16. Jeg har lært meg et «triks» på de dårlige dagene, hvor du ikke har lyst å møte verden men bare bli i sengen. for uansett hvor tungt det er, hverdagen stopper ikke når disse dagene kommer..
      Jeg tenker det og noen dager sier jeg det høyt til meg selv.. « Det er på de tunge dagene psyken blir sterkere»

    17. Tøffere en meg du! Holder angsten for meg selv. Ingen av mine som takler å høre om det uansett. Kjente meg endel igjen i det du skrev. Takk! Ønsker deg en super søndag, uten klump i magen.

    18. Du gjør noe fantastisk, ved å sette ord på tanker det ikke bestandig e så greit å bare si høyt. TAKK for at du sier det høyt <3

    19. Håper du får en ny dag kor angsten har sluppet taket . Du trøster så mange når du snakket høyt om det. Takk skal du ha.

    20. Tøft at du legger det ut ❤️Du e bare helt rå! Håper at denne dagen er bedre. 😄Likte setningen fra en av dine følgere « det er på de tunge dager psyken blir sterkere» ❤️

    21. Ble helt rørt til tårer, synes du er så tøff, og utrulig flink til å skrive, BESTE ønsker

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg