Jeg har jo holdt på noen år og har opplevd, og sett, litt av hvert. Etter så mange år med så mange ansatte, så begynner jeg å få en viss kompetanse for hvordan jeg skal forholde meg til denne kanskje vanskeligste problemstillingen, både for et god arbeidsmiljø og for godt lederskap, nemlig når ansatte stjeler.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Så lenge du ansetter mennesker, så vil alltid noen av disse stjele. Det finnes en drøss med systemer som skal prøve å fange opp langfingrede ansatte, men den som vil ta, han tar, uansett. Jeg har ingen respekt for disse menneskene. En ting er hva de gjør på “fritiden”, men stjele fra hånden som gir deg “mat”. Finnes det egentlig noe mer nedrig?

Dessverre er det ikke slik at du kan se på folk om de er kjeltringer. Da hadde det jo ikke vært noe problem. For noen år siden hadde jeg en ansatt som jeg overhodet ikke hadde mistanke om noe som helt snusk. Full av kompetanse, trivelig og grei med både kunder og øvrige ansatte. Egentlig et kupp av en ansettelse. Helt til en dag…

Det kom en kunde tilbake for å klage på maten hen hadde kjøpt.

God kunde, innom hver dag, så derfor ingen grunn til å tvile på kunden. Beklagde og tilbød pengene tilbake. Hen takket ja til det, men da vi gikk inn på kassa for å finne salget, som bare var gjort minutter tidligere, så kunne vi ikke finne det. Uansett hvordan vi endevendte alle salgene som var gjort den dagen, som faktisk ikke var så mange, så var ikke dette salget å finne. Han hadde betalt kontant og betjenten hadde både slått inn, tatt i mot penger og gitt hen vekslepenger tilbake. Likevel fantes ikke salget. Det var egentlig ikke tvil om hva som hadde skjedd. Enkleste trikset i boka, men du må ha bra is i magen for å stå å “late” som om du slår inn, for så å putte pengene i egen lomme. I dette tilfellet en liten 200-lapp. Jeg hadde ikke turt det.

Denne kjeltringen bedyret naturligvis sin uskyld, og pga. personalmangel og at jeg akkurat da ikke hadde verken tid og krefter til en avskjedssak, så valgte jeg å “tro” på forklaringen til den ansatte selv om begge visste hva som hadde skjedd. Tilliten var borte, og jeg holdt naturligvis et ekstra godt øye med vedkommende i ettertid.

En annen historie, som egentlig er litt artig, var da jeg møtte en ansatt tidlig en morgen, full/rusa som en pære, stående å selge snus til seg selv faktisk. Klokka var bare sju og vedkommende skulle ikke på jobb før klokka 12. Jeg sjekka om transaksjonen stemte med antall snus, og det gjorde det. Vedkommende gikk hjem og husket ingenting av episoden da hen faktisk møtte på jobb klokka 12. I dette tilfellet hadde hen bare dager igjen etter å ha sagt opp frivillig, så jeg lot det passere som lett underholdning, men hvis ikke hadde jeg naturligvis vært nødt til å foreta meg noe.

Misbruk av personalrabatt er også historisk en populær måte å stjele fra arbeidsgiveren på. Litt mindre populært nå med moderne kasser der absolutt alt blir registrert. Hos oss er det KUN personale som har personalrabatt, og den syns jeg er raus med sine 25%. Det er IKKE lov å gi denne til venner og kjente. Husker for noen år siden jeg var inne å sjekket, og oppdaget en ansatt som på enkelte dager drakk unormalt store mengder med brus. Jeg forsto jo hva som hadde skjedd og tok det opp med vedkommende. For å si det slik, brusforbruket ble KRAFTIG redusert etter det.

Jeg kunne kommet med et titalls historier, men skal nøye meg med en siste. Den er gammel, fra den gangen jeg var under atten og jobbet i ferskvaredisk. Det var lørdag og det var en av de ansatte som skulle ha fest. På den tiden fikk vi lov å ta med oss hjem det som ble til overs og den festglade stekte masse ekstra på ettermiddagen før vi stengte, slik at det ble en masse fingerplukk å servere på festen. Det ble ikke gjort i skjul, så det må ha vært vanlig.  Dette beviser at alle systemer som kan bli misbrukt, de vil bli misbrukt på et eller annet tidspunkt.

Det som under meg enormt er at så mange ansetter uten å ringe til tidligere arbeidsgivere for å høre hvorfor de sluttet. Jeg er dårlig på det sjøl. Skal liksom stole på min egen dømmekraft, men gang på gang viser det seg jo at jeg har tatt feil opp gjennom årene. De fleste som stjeler begynner vel neppe med det akkurat hos deg. Derfor kan det være greit å sjekke referanser, og kanskje spesielt hvis det IKKE er referanser.

Humrer relativt ofte  når jeg ser tidligere ansatte i jobb på andre butikker, både de som har stjålet, møtt opp full, likt mobilen mer enn arbeid osv, og som har blitt ansatt uten at jeg har blitt ringt.

Lykke til med ansettelsen sier jeg bare!

(PS! Jeg vil understreke at disse historiene går langt tilbake i tid, så tema er ikke valgt i affekt. Jeg mistenker heller ingen av mine nåværende ansatte for noe som helst. Dette til etterretning.