Når Barndommen plutselig sender deg en melding

For to dager siden tikket det plutselig inn en melding på telefonen. Det var fra et menneske som jeg husker med glede, men som jeg ikke har sett på snart 25 år. Mennesket tilhører barndommen og den hadde jeg egentlig lagt bak meg. Visket ut det jeg kunne. Kanskje jeg har visket ut for mye?

 

«Det er rart å lese om sårheten din, for jeg beundret deg alltid for din styrke, og misunnet deg din selvstendighet og fandenivoldskhet. Du sto alltid opp for dem som trengte en beskytter. Jeg har mange sår selv, men visste ikke om dine. Så lite vi vet om menneskene rundt oss. Takk for at du fikk meg til å le i så mange situasjoner i skoletida. Det er fantastisk at du har suksess og blir sett, du fortjener det:). Var bare det jeg ville si.»

 

Jeg måtte lese disse ordene flere ganger. Jeg visste ikke dette. Visste at vi hadde en god tone, men ikke at jeg betydde noe. I alle fall ikke så mye. Så det ikke. Eller turte ikke tro på det. At en som meg bidro til å gjøre andres barndom bedre, lettere. At jeg aldri, noensinne, ble fristet til å tråkke over andre for å gjøre meg selv større. Kjenner jeg ble skikkelig, skikkelig glad.

 

Jeg svarer ganske kort. Vet ikke riktig hva jeg skal si. Skriver at :” Jeg minnes deg med glede 😊 Sårhet og styrke trenger ikke være motpoler».

 

Et skikkelig dårlig svar. Ser det nå. Skulle startet med et takk, for jeg ble jo skikkelig glad. På ordentlig. Hvorfor klarer selv ikke jeg, som takker flere titalls mennesker hver eneste dag for fine kommentarer, takke når det ramler inn en så fin melding i fra selve Barndommen? En melding som setter alt i perspektiv. En melding som kaster nytt lys over det mørket jeg har beskrevet så lenge. Jeg skjemmes!

 

Fortsatt uten å takke fortsetter jeg, glad i min egen stemme som jeg åpenbart er:
«Barndommen tynger meg ikke, den beriker meg og har gitt meg, tror jeg, visdom. En annen klok mann sa at det nytter ikke sitte femti år gammel å skylde på en ødelagt barndom. På et eller annet tidspunkt må man ta tak i seg selv og ta ansvar. Jeg føler jeg tar ansvar 🙂 ”

 

Barndommen skriver videre:

“Enkelte mennesker har så stor betydning i livene våre. Noen av dem fordi de er nære venner over lang tid. Andre fordi de var der og sa noe enkelt, men viktig og riktig til rett tid.”

 

Kloke ord. Gode ord. Varme ord. Jeg lot dem stå ubesvart inntil i dag. Da leste jeg ordene på nytt, tok dem inn over meg, og takket. På en skikkelig måte. Skulle egentlig bare mangle, men ordene var for store til at jeg turte tro på at det faktisk var meg Barndommen snakket om. At jeg hadde betydd så mye, for noen. Det er ganske mektig. Jeg så ikke alt jeg heller. Og det er jeg lei meg for.

 

Tusen takk!

 

Les også LYSGLIMT

16 kommentarer
    1. Et godt eksempel på at vi skal være flinke til å si pene ting til hverandre. Det betyr så mye for den enkelte. Var på kafé med en venninne i går. Ved nabobordet satt en dame – alene. Så sier venninnen min til henne: så fin bluse du har! Jeg så hvor glad damen ble, og vi vekslet smil. Mere skal det ikke til.
      God helg til deg og flokken din🤗

    2. Skrev en lang mld. Men slettet dn igjen.🙈 Vil bære ønsk dæ ei rekti fin hælg. Dæ å dine. 💐
      Fint å læs du har fådd mld fra barndommen. Må varme noe hinsides i hjerte❤ Du e go me ord…
      Sårhet og styrke træng ikke være motpoler, Så Eni!

    3. Evt så ER sårhet og styrke motpoler, jeg kan ikke være det ene uten og være det andre. Og først når jeg fullt ut erkjenner, aksepter og omfavner motpolene i mine egenskaper som utgjør min personlighet, kan jeg bli et helt menneske. Hvis det gir mening?

      Jeg heier på deg, og takker deg for å brøyte vei i fasaden slik at det ekte, på godt og vondt, kommer fram! 🙏🏻💞

    4. Ikke skam deg over måten du responderte på, tror vi alle hadde blitt satt ut av en slik mld. Men det var gode ord du fikk, og nok velfortjent,viser jo at du har vært deg selv bestandig. Fortsett med det 👍.

    5. Du skriv så fint og så klokt og først og fremst forståelig så budskapet når frem. God helg til dokker 💕

    6. Av og til så er det ikke så mye som skal til for å bli husket på en positiv måte, og innimellom kan også en bitteliten uventet ting være med på å «redde dagen» til et medmenneske.
      Bestilte maskemarkører her om dagen og fikk en mer enn de jeg betalte for, jeg – det reddet en ellers traurig onsdag for meg 😊👍

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg