Nei, jeg har ikke utlevert privatlivet til Datter!

Gårsdagens innlegg om at Datter ønsker å bo mer hos sin mor enn hos meg har skapt raseri og rystelse hos enkelte. Det overrasket meg faktisk, og var i alle fall ikke kalkulert “for å få klikk”. Om lag 50% av norske barn opplever på et eller annet stadium av livet at foreldrene flytter fra hverandre. Dette skaper naturligvis en masse følelser og det er slett ikke alle av disse som er gode.

 

Hvor barna skal bo er vel kanskje det aller største stridspunktet og det kan ofte gå år før foreldrene enes. Noen enes aldri, og det er en konstant krig mellom foreldrene som neppe er særlig helsebringende i det lange løp. Det er i alle fall ikke til barnas beste, det tror jeg vi alle kan enes om, til og med de som alltid leser meg med stridsbriller på.

 

Vi, min tidligere samboer og jeg, ble relativt fort enig. Det var selvfølgelig ikke bare fryd og gammen, vi gikk tross alt fra hverandre, men forholdene tatt i betraktning føler jeg vi egentlig hadde Datters beste i forsetet begge to. Det endte etter hvert med en 50/50 fordeling som, etter en innkjøringsperiode, har fungert relativt greit.

 

Så klart er det ikke bare enkelt å bo to steder, men titusenvis av barn lever slik gjennom hele barndommen sin, og de fleste av disse blir flotte og skikkelige mennesker. Dog ikke alle blir like vakre som Datter, men de klarer seg godt likevel.

 

I går skrev jeg en blogg om at Datter flytter. Det var en dramatisk overskrift som umiddelbart setter følelsene i sving hos leserne og da er det lett å gjette hvilke følelser som ligger bak Overskriften er sann, hun ønsker ikke lenger å bo like mye hos meg som hos moren. Hun ønsker at det skal være hovedbasen.

 

Det er sårt og leit, veldig, men det er slik det er. Jeg skriver om mine følelser rundt det. Hun har sett meg gå i dusjen i et mislykket forsøk for å unngå at hun skulle se meg gråte over dette. Jeg har vist at hun betyr noe for meg. At jeg syns dette er fryktelig trist.

 

Det mener jeg er en bra ting. Så klart hadde det beste vært om denne situasjonen aldri hadde funnes sted. At moren hennes og jeg hadde levd lykkelig alle våre dager, men slik ble det ikke og gjett hva, hun syns til og med det er en god ting! Hun slipper å vokse opp med to foreldre som krangler hele tiden. Hun har en mor og en far hun elsker, og som elsker henne tilbake, samt en bonusmor som hun har fått et fantastisk forhold til. Tror ikke det er noen grunn til å trekke inn Barnevernet i denne saken selv om jeg forteller om det på blogg. Ro litt ned nå.

 

Jeg skriver om mine følelser. Datter har naturligvis følelser hun også, men de skriver jeg ikke om. Det mener jeg hadde vært utleverende. Det betyr altså ikke at jeg er et menneske som bare bryr meg om meg selv bare fordi jeg skriver om mine følelser, det betyr bare at jeg ikke ønsker å skrive om hennes følelser på blogg. Galt blir det uansett.

 

Ja, Datter VET at hun betyr alt for meg. Hun VET at jeg lå ned med brukket rygg da hun ble født. Hun VET at jeg har kalt henne for “Lyset” fordi hun lyste opp hele min verden da hun kom. Hun VET at jeg vil at hun skal bo så mye som mulig hos meg og hun VET at jeg er skuffet , men respekterer at hun akkurat nå vil bo mest hos moren. Og hun VET at jeg elsker henne akkurat like høyt likevel.

 

Ikke på noe tidspunkt, verken i går, nå eller i tidligere blogger føler jeg at jeg har utlevert privatlivet hennes. Ja, folk vet at hun finnes og hun har blitt omtalt i positive ordelag ganske mange ganger, men aldri noen sinne har dere vel egentlig følt at dere har grafset i Datters privatliv. Har jo knapt fått lov til å ta bilder av henne, for ja, det er hun som bestemmer bildebruken.

 

Nei, folk er forskjellig. Jeg mener det er av det gode å være åpen. Gjentatte ganger har jeg forstått at slett ikke alle mener det samme, og det er helt greit, men kom ikke til meg med den moralske pekefingeren. Hvem er du som er opphøyd til moralsk dommer over rett og galt. Jeg sier og skriver det JEG mener er rett, og selv om du mener noe helt annet så betyr det slett ikke at jeg tar feil.

 

Jeg anser meg selv som en rettskaffen mann som alltid gjør ting i beste mening. Det hender seg at jeg tar feil, og da er jeg mann nok til å innrømme det, men i akkurat denne saken er min samvittighet helt ren.

 

I kveld, etter personalmøtet, kommer Datter og det gleder jeg meg veldig til. Håper hun gjør det samme 🙂

 

Fortsatt fin søndag!

 

83 kommentarer
    1. Så sanne ord ❤️Blir så oppgitt av folk som skal kværullere på å om alt. Pass på dere sjøl, 😊 Ønsker deg og dine en kjempe fin kveld

    2. Eg synes overhodet ikke at du har utlevert datteren din på noen måte. Du skrev jo om dine følelser, ikke hennes. Uansett hvor sårt dette er for deg, så er det jo din datters følelser som er viktigst, og det var du jo ærlig om.

    3. Selv om det er sårt for deg har du og din eks tatt et vel overveid valg basert på hva deres datter vil. DET er å sette barnets beste først. All ære til deg og din eks, og din nye kjæreste. Hadde alle skilte foreldre vært like fokusert på barnets beste og ikke sine egne følelser hadde kanskje mange barn hatt det lettere på hjemmefronten.

    4. Skjønner meg ikke helt på hvorfor folk skal henge seg oppi slike ting.. dette er datters valg akkurat nå, å for henne helt rett akkurat nå.. det er men det største hjertet av alle du «lar» henne dra. Å med dette viser du hvor utrolig mye du elsker henne, du setter henne langt foran din egen sårhet og stolthet..

      Måtte selv bite i det eplet når jeg så at min herlige sønn ikke trivdes med 50/50 løsning, å ville være mer til far enn meg.. ja det gjorde drit vondt, å jeg følte jeg sviktet.. men nå i dag, vi har verdens herligste forhold!! Jeg har verdens beste sønn!

      Så gi møkka i de som raser og hyler.. er kan selv forsøke bo i bag slik mange barn gjør. Det er ikke enkelt!! Dette er aldri enkelt!!

    5. Hei.
      Synes ikke du har utlevert din datter.
      Det er jo ikke snakk om at hun ikke vil være hos dokker.
      Dette ordner seg og blir vel bra.
      Dere kan vel møtes utenom også.
      Ha en fin ettermiddag 🌹

    6. Så sanne ord. Noen skal kverulere på alt. Bry deg ikke. Stå for dine valg og det du mener er rett. Ha en fin søndag sammen. 👍🥰

    7. Må innrømme at jeg tenkte det var bittelitt utleverende, at jeg følte det var litt feil at jeg sitter her langt unna og vet at hun har hatt vurderinger om dette og sikkert noen litt vanskelige tanker rundt det…at kanskje hun ville synes det var kjedelig å vite at alle vet. Men hva vet jeg, mulig at det i 2020 er stas å ha bloggforeldre, i min verden ville det jo vært fryktelig flaut 😝
      Men: så til noe viktigere, hehe, hva med katten??!? Flytter hun «fra» den også?

      1. Jeg kan ikke forstå deg når du mener Kokkejævel har skrevet det nevnte innlegget. Jeg er helt sikker på at det han legger ut på bloggen om kjente, nære & kjære, er avklart med de det gjelder før han skriver. Det er veldig bra at noe står fram og forteller om slike valg og hva valg (ikke bare dette) faktisk kan påvirke andre. Men han er voksen, ansvarsbevisst og et oppegående menneske, noe det nest siste innlegget viser til fulle.
        En annen sak er det at et slikt valg, hva man velger, hvorfor man velger det, og om man deler konsekvensene av det ikke angår noen andre!! Det gir heller ikke andre alibi for å hoppe på “krenkaskuta”.

        Jeg synes Kokkejævel går foran som et godt eksempel her
        Det er ikke på noen måte skadelig for barn og unge å oppleve at omsorgspersonene rundt dem faktisk blir triste. Også at valg de unge gjør kan få voksne til både å gråte og sørge.

        1. Voldsomt til forsvars-innlegg, jeg sa at jeg kanskje syntes det var bittelitt utleverende. Skulle tro jeg hadde skrevet hard kritikk… eller forveksler du innlegget mitt med et annet.
          Er sikkert best å la være å skrive noe her. Med mindre det er 110% positivt til bloggeren 😉

          1. Enig med deg! Barn vet ikke selv alltid hva som er best for dem, uansett hva slags samtykke de gir. Og som skilsmissebarn vet jeg alt om den dårlige samvittigheten og behovet for å skåne foreldrene for vonde følelser og si ja når jeg egentlig mener nei. Selv om datttera her samtykker aldri så mye, så burde far kanskje spare henne for problemstillingen?

      2. Det må være veldig slitsomt å bo to steder..ingen voksne orker eller ønsker det..men om barn så sies det alltid at “de er så flinke til å tilpasse seg”. De må tilpasse seg som det kalles, når de voksne roter det til..Mange barn kan nok av hensyn til sine foreldre si at ting går greit..de er lojale..og vil ikke såre noen av foreldrene.Men det betyr ikke at barna har det greit av den grunn..

    8. Så fint at ho får bestemme sjøl 😊
      Støtter dere!
      Alltid er det kverulant eller mange rundt hjørnene. Kunne ikke se noe sted du utleverte henne. Det var dine følelser rundt dette du skreiv om og at jo sku flytt. Vet hvordan d e når barna flytter og d er ikke godt.
      Min sønn var 20 da han flyttet hjemmefra og har kun bodd til meg.
      Så vi har det forskjellig alt fra hvordan livet vårt er.
      Det løser seg 😊
      Hun er tenåring og det kan plutselig hende hun ombestemmer seg også 🎀
      Alt godt til dere 🤗

    9. Hvis det ikke var skrevet “for å få klikk”, hva er grunnen til at du skriver dette da? Hvorfor skal noe så inderlig privat som dette deles? Hvorfor er det viktig for deg at Rigmor og Gunn, folk du ikke kjenner, får lese at du nesten ikke har kontakt med din voksne sønn, og at din datter på 12 år har tatt et valg om å bo mere hos sin mor? Dette gjelder jo bare dere, og ingen andre?
      Håper jeg slipper å hudflettes for dette, men må si jeg spekulerer fælt på intensjonen bak det å dele noe så privat som dette. Håper det er greit å gi konstruktiv kritikk, for dette innlegget var ugreit.
      Ser frem til å høre bakgrunnen for å dele dette her, når intensjonen visstnok IKKE handler om å få klikk på bloggen. Hadde du delt og vært “åpen” hvis du ikke hadde tjent penger på det?

      1. Jeg skriver en personlig blogg. I dette “universet” er det tre hovedpersoner; Datter, Kjærest og meg selv. Jeg er glad for at folk leser det jeg skriver. Datter er ekstremt viktig for meg. Og det vet hun. Jeg har den beste samvittighet for dette og kan ikke se at jeg har tråkket over i det hele tatt. Dette er en ekstremt viktig diskusjon for den omhandler halvparten av alle landets barn. Hudflettes?

    10. Jeg skjønner heller ikke behovet for å være så åpen om akkurat dette? Hva eller hvem tjener på at ‘hele verden’ vet st datteren din har tatt et vanskelig valg?

      1. Du trenger jo egentlig ikke å forstå “behovet” for være åpen om dette. Har fått kritikk for det aller meste av “tabuene” jeg har delt, og det betyr vel kanskje at jeg har tatt de riktige valgene

        1. Det var en snedig tolkning av konstruktiv kritikk.

          Men nå takker jeg for meg, hverken bloggen eller mannen appellerer til meg.

      2. Og jeg skjønner ikke hvorfor du leser en blogg som du tydeligvis ikke liker innholdet på. Bare.til å la vær, så kan vi andre lese de geniunt ærlige og kjærlige innlegga hans

            1. Men er det nå helt ubegrunnet? Slik jeg leser det er vel alderen til datteren din begrunnelsen for at MissM råder deg til å slette? Datteren din har rett til et privatliv «på tross av» at hun er et barn. Din bestemmelsesrett overfor henne som forelder (og slik i kraft av ditt foreldreansvar) strekker seg ikke utover hennes rett til et privatliv. Tenker at dette er et velment råd fra MissM sett med en pedagogs blikk ut fra datteren din sin rett til ovennevnte. Hva du velger å gjøre med det er jo opp til deg selv, men jeg håper du er åpen for å ta imot råd fra andre mennesker selv om de ikke nødvendigvis ser verden på samme måte som deg selv.

            2. Det er begrunnet, hun er 12 år. Du er voksen og det er ikke rett av deg å belaste henne med å publisere dine følelser i all offentlighet. At du forteller henne at du er lei deg innenfor husets fire vegger helt ok. Men å nå, ved å offentligegjøre dette, la henne kjenne på følelsen av at nå vet alle at pappa er lei seg fordi jeg har tatt et valg som har gjort han det er så ugreit som det får blitt.

    11. Syns ikje du på nokka vis har utlevert datter ❤️ Du har vist dine følelser og kan ikke se nokka galt med det 👏👏 Å tenke at ongan har faktisk godt av å se at vi som foreldre kan vise følelser. Før vist ikje vi som foreldre kan vise følelser kor skal da ongna lære at det e ikje nokka skam å vise følelser 😊😊 Å som du sei, ho veit at du e like glad i ho sjøl om du e trist og lei ❤️❤️ syns litt synd i dæm som ikje klare eller tørr å vise følelser 💙

    12. Det er en veldig hårfin balansegang det der. Synes datteren din det er ubehagelig at hennes venner, deres foreldre, guttene på skolen, hennes brødre, kassadama på butikken, læreren hennes og flere tusen ukjente mennesker leser om hennes valg og dine følelser rundt det? Eller synes hun det er helt greit? Det kan være utleverende selv om du ikke skriver direkte om barnets følelser rundt det. Er det greit å skrive om mindreårige? Om din datter hadde blitt mobbet, er det greit å skrive om dine følelser rundt det? Om hun blir gravid som 15 åring, er det greit å skrive om dine følelser rundt det? Selv om du ikke skriver om hennes tanker. Og er de som er kritiske til den måten å skrive om barn i en blogg kun moralsk opphøyet og fordømmende? Eller har de noe rett? Er det lov å stille spørsmål ved innholdet en blogg, eller er man en negativ surpomp da?
      Er det les og vær positiv, eller slutt og les og hold kjeft?

      1. Det er lov å stille spørsmål, men det er også lov å lese svarene jeg gir? Alle dine eksempler er hypotetiske og ikke det vi diskuterer. Her er det snakk om at Datter skal bo mer hos mora enn hos meg. Ikke gjør saken større enn den er

        1. Ikke gjør saken større enn den er?
          Det er jo du selv som har gjort saken offentlig, og forholdsvis “stor”, med dramatiske beskrivelser av at du er knust. Helt inn til beinmargen. At du er såret, skuffet og veldig, veldig lei deg.
          Hvorfor i all verden dele noe så privat? Hva er motivet? Åpenhet og ærlighet, igjen? 😀

          1. Ja, for meg er dette en diger sak, men det dreier seg om at Datter skal bo mer hos mor enn hos meg. Fryktelig trist, men ikke veldig utleverende.
            Jeg skriver ofte hva som er veldig trist og leit for meg, Ja, åpenhet og ærlighet er stikkord som du så korrekt og sarkastisk spør om.

            1. Jeg hadde blitt veldig lei meg om pappaen min skrev noe sånt innlegg når jeg bestemte meg for at jeg trengte en pause fra å være kasteball mellom han og mamma. Gir unødvendig dårlig samvittighet og jeg ville vært redd for at noen jeg kjenner skulle lest innlegget og sett på meg som et dårligere menneske. Å være 12år er vanskelig nok fra før..

        2. Ja, men samtidig er ikke saken så generell som du fremstiller det; at det er viktig,å snakke om skilte foreldre, samarbeid og fordeling av samvær mellom dem. Dette er mye mere personlig, det handler om DIN datters valg. Bilder av at hun pakker og drar. Beskrivelse av dine følelser av sorg, skuffelse ol rundt det. Jeg tror det må være vanskelig for henne å og lese, og ikke minst vite at mange tusen, kjente og ukjente, leser dette som omhandler et sikkert svært vanskelig valg for henne.

          1. Forskjellen mellom meg og deg “Eline” er at jeg faktisk VET hvordan dette er for henne, fordi jeg snakker med henne, sitter faktisk med henne i dette øyeblikk, mens du bare tror og synser.

            1. Det er greit nok det. Men det er fortsatt foreldrenes ansvar å skjerme mindreårige. Jeg forstår vi har ulikt syn. Jeg mener at en 12 åring ikke kan ta en avgjørelse om dette påvirker henne negativt eller ikke. Hun er ikke voksen, og hun vil alltid stå på pappas side. Det gjør det ikke rett likevel. Spør henne når hun er 25 år om hvordan hun opplevde det. Liker mange av innleggene dine, men dette var over streken etter min mening. Du utleverer for mye om datteren din. Et barn på bare 12 år! I den mest sårbare alderen.

    13. Hehe.. “kjenner” jeg deg rett så var ditt forrige innlegg godkjent og vedtatt av Datter både en og flere gang før det ble publisert… og synes du egentlig er god på skille på hvem du utleverer og hvordan…

    14. Det jeg reagerer mest på med dette, er det at du opptrer på en måte som garantert gir din datter fryktelig dårlig samvittighet. Det er et stort ansvar å legge på et barn at hun skal være ditt lys. Vi eier ikke våre barn, og de er ikke blitt til for at vi skal orke livet. Ikke vis henne dine tårer. Ikke si du er skuffet. Si du er stolt. At du vil savne henne, men at det går bra. Bare et velmenende råd fra en mamma 🙂

      1. Takk for råd, men er du helt sikker på at du vet bedre enn meg og at dine vurderinger nødvendigvis er bedre enn mine. Et velmenende råd fra en pappa 🙂

    15. Har ikke så stor erfaring med bloggere siden du er den eneste jeg følger. Vært innom andre, men det er noe med deg som gjør at jeg vender tilbake… og det er den uforbeholdne ærligheten om hverdagsliv og egne opp og nedturer. Vært endel nedturer ja, og jeg tror at det hjelper deg å skrive om dine følelser når det skjer. Det skal du bare fortsette med, Asbjørn. Din datter blir respektert når hun ber om å ikke bli fotografert og jeg tror ikke du ville utsatt henne for noe hun protesterer mot.
      Lykke til videre.

    16. Hvorfor ikke være litt mer ydmyk overfor dem som kritiserer innlegget ditt? Når du skriver så åpent om ditt privatliv må du tåle at noen er uenige. Kan ikke se at noen kritiserer deg på en stygg måte her. Om du ikke «legger deg flat» bør du I alle fall respektere andres mening uten å måtte «ta igjen».

      1. Hæ? Jeg har et åpent kommentarfelt så jeg er åpen for alle meninger om meg. Ta igjen? Forstår egentlig ikke hva du mener. Jeg mener jeg svarer på saklig kritikk på en skikkelig måte.

    17. Det innlegget er noe av det mest inngripende innlegg jeg har lest på noen blogg.

      Det skumleste er at det ikke virker som du skjønner hvor kritikken kommer fra. Det handler ikke om din rett til å dele din opplevelser og følelser, det handler om et sårbart barn som opplever å ikke kunne stole på at pappa tar de beste valgene for henne.

    18. Utrolig hva folk som ikke kjenner hverandre vet best om de folk de ikke kjenner litt en gang.
      Blogginnlegg er helt valgfritt å lese, og jeg ser heller ikke noe mening med å kritisere over de valg som blir tatt og gjort. Det er ikke noe vi andre har noe med, men om vi velger å lese så må vi og godta bloggeren sine valg om hva som skal komme ut og ikke.
      For meg virker dette som en reflektert mann som skriver om ett vondt tema for mange barn og voksne. Men han klarer likevel å se forbi seg selv og gjør det barnet ønsker og vil. Så vil han gjøre det beste ut av situasjonen. De er ikke de første som gjør det sånn og heller ikke de siste. Vi må bli flinkere til å respektere andre sine valg og avgjørelser og heller la være å lese bloggen om en blir så frustrert av det som blir skrevet.
      Regner med kokkejævel ikke har leseplikt på innleggene sine.

    19. Hvordan ville Datter tatt det om ikke innlegget kom? Hun vet far skriver om det som opptar han, og om ikke dette opptar far, så ville nok kanskje Datter tro at det ikke betyr noe for ham?
      Har dessverre erfaring med barnefordeling, er ikke noen enkel sak.
      «Den første uten synd kan kaste den første stenen….»

    20. Ikke bare var innlegget utleverende (og et klassisk eksempel på sosialpornografi), men det er litt av et ansvar du legger på en 12 år gammel jente! Hun har tydeligvis “reddet” deg hele livet, men nå skal hun flytte. Tror du at hun kanskje føler at hun svikter deg? Det hjelper jo ikke at du også skriver at du skal dempe følelsene med kjemi (jeg antar du sikter til dosetten med sterke, reseptbelagte medikamenter).

      Jeg reagerer også på at du i første innlegg skriver: “Jeg kjempet med det jeg hadde igjen av nebb og klør for å få en 50/50 fordeling og fikk det til slutt.” Nå er historien endret til “Vi, min tidligere samboer og jeg, ble relativt fort enig.”
      Dette er typisk bloggeroppførsel. Det var ikke DET jeg mente, det var ikke SÅNN det var… Det samme med motivene dine for dette rystende innlegget. Det er ikke utlevering av et 12 år gammelt barn, det er jo DU som blir utlevert. Med et barn som statist, kan jeg legge til.

      Ingenting av dette har noe å gjøre åpent på nett! Evner du virkelig ikke å se dette selv?

      1. Ungen skal bo meir hos mora enn hos mæ. Det syns æ e trist. Overskrifta va dramatisk, enig der, men innholdet handle om at ungen skal bo mindre hos mæ enn hos mora. Ro dåkker ned!

    21. Du mener at du ikke utleverer dine barn, vi er mange som mener det motsatte. Hadde det vært meg du hadde skrevet om der, hadde jeg fått voldsomt dårlig samvittighet. Jeg er dog en voksen kvinne, ikke et barn på 12 år. Jeg hadde og følt det som et grovt overtramp. Det handler ikke om at du viser følelser, men at du viser følelsene dine på nett og sosiale medier! At masse folk som har null og niks med dette å gjøre skal sitte og applaudere og sende hjerter og kyssetruter. Meske seg med noe som er vanskelig for andre…
      Hadde jeg vært voksen sønn med et angivelig vanskelig forhold til far, det er det jeg leser ut ifra det du skriver, hadde jeg følt at forholdet hadde blitt vanskeligere etter dette. Er det greit for Sønn at kolleger og kompiser skal vite om dette?
      Med all respekt, dette burde du ha droppa. Går det ikke an å bare kutte ut utlevering av barn og familie? Dette gjelder absolutt ikke bare deg, men hele bloggerbissnissen generelt. Stop sharenting. De pengene du tjener på dette er faktisk ikke verdt det.

      1. Veldig bra skrevet. Og godt poeng når det gjelder Sønn også og hans forhold til faren. Ingenting holdes igjen. Alt deles i åpenhetens navn. Det er og blir utlevering. Dessverre.

      2. Enig med kommentar om sønn. Den har jeg omformulert. Poenget var at jeg savnet han veldig, men ble for privat i formuleringen. Helt enig med deg der.
        Ellers syns jeg bogginnlegget var fint jeg. Der er vi uenig.

    22. Jeg har fulgt denne bloggen fra dag en, har forsvart deg mange ganger . Men har merket en endring de siste månedene. Det har blitt for privat, for mange intime betroelser, rett og slett flaut og lese noen ganger. Det skal mye til for å sjokkere meg men det innlegget om at datter flytter er rett og slett vondt og lese. Hun gis nærmest ansvaret for at du skal ha det bra selv om du presiserer at du forstår henne. Og forhold til sønn nevnes, du sank mange hakk. Beklager.

    23. Som folk legger seg borti alt, skriv som du lyster mellom måltidene du, forstår godt at du blir lei deg og frustrert.
      Lykke til med møtet og god natt.

    24. OMG nå gjør jeg noe jeg aldri hadde tenkt å gjøre.Det å legge igjen en kommentar men føler det er på sin plass.
      Du verden så mange sterke meninger ute å går, synsinger i øst og i vest.de som ikke vet de Tror-vel å tro er noe man gjør i kirka, vet man ikke sannheta så finn det ut eller tie.Taushet er gull sies det-noe det virker som mange her ikke skjønner betydninga av.Det må være lov å være personlig og ærlig selv om det er mer intimt enn enkelte takler-takler man det ikke-så slutt å les.Istede for å bry seg om alle andre begynn heller å fei for egen dør-hva om alle andre skal begynne å henge ut en el annen bare for de er uenige i ens valg? get a life-slutt med å lek Nancy Drew/nett politi. Ingen tvinges til å lese el like alt-men man trenger ikke spre negativitet på elementer som ikke passer ens egen levesett/ideologi. Bare fortsett med denne bloggen i den form som den har vært- ikke la nett trolla vinne

      1. Jeg kan ikke se et eneste nettroll her? De som er kritiske til blogginnlegget er alle saklige og legger frem argumentene sine på en ryddig måte.

        At man er kritisk betyr ikke at man hater og er troll.

        1. Enig. Ingen usaklige innlegg, selv om jeg dog skulle ønske de som var kritiske kunne ta seg tid til å lese mine svar i stedet for å gjenta det samme hele tiden 😉

    25. Maser på deg igjen Asbjørn. Hvilken tabelett fikk du som synes å virke? Har sendt deg Mail som du bad om. På forhånd tusen takk for hjelp!

    26. Det beste nå er å ta en pause. Ikke bruke dine nærmeste for å holde plassen i bloggeverden. Dette blir for mye. Jeg har kun lest bloggen din sporadisk, men syns at du sliter fælt for å beholde plassen din.
      Ta vare på helsen og familien din nå, de burde være de viktigste.

      1. Ja, jeg sliter fælt. Kan ikke ta vare på familien min hvis jeg skriver blogg. Det fikk jeg høre da katastrofen rammet oss i fjor sommer også. At jeg ikke tok meg av familien min fordi jeg skrev om det som hadde skjedd. Slike insinuasjoner som du kommer med er egentlig ganske infamt.

        1. Du går veldig i forsvar her. Selvsagt kan du både ta deg av familie og skrive blogg, ingen tvil om det. Når du derimot må utlevere mer og mer for å holde deg i toppen, bør du kanskje stoppe opp og puste med magen. Reflektere om det er rette måten feks innlegget om datteren din, folk reagerer negativt på det fordi barn har rett til privatliv – selv om de samtykker til en slik tekst. Du som voksen må da se hva du kommuniserer? Det er feil det du hevder at det bare er dine følelser som offentliggjøres, det er også barnets valg og barnets rolle i livet ditt. Ingen barn skal omtales som sine foreldres «redning», det er for mye ansvar. Hun har ikke en voksens følelsesliv eller refleksjonsevne, det bør du huske på heretter.

          1. Ok, jeg tar feil og du har rett. Jeg utleverer mer og mer for å tjene penger på klikk og for å holde meg i toppen. Jeg burde reflekter mer på alt det folk reagerer negativt på. Lover å prøve å bli slik dere er.

    27. Altså…
      Tenker at dem som er uenig,mener ting blir for personlig,utleverende etc…hvorfor lese det da??? Må no syns det er greit å lese også da,siden det blir lest… Jeg for min del,ser innlegget ikke som utleverende om datter,annet enn du det blir skrevet sy ho vil slik og sånn…Ja,ho leser det helt sikkert..Å kanskje lad ho det før noen andre fikk lese det også.
      Hvem vet,utenom kokkejævel,kjærest,datter og ex…? Når det gjelder sønn,så har jeg merket meg at det er laaangt mellom hver gang han nevnes,å da aldri ved navn…utleverende? Ja,nei….De som forsker på andre veit gjerne hvem hva hvor om alle også,og veit nok også Hvem sønn er,uten at han er utlevert med verken navn eller anna…syns dette blir veldig sånn et enkelte bør feie for eget inngangsparti FØR en feier langt innom inngangen hos andre….

    28. Flere av dere sier at om vi synes det blir for utleverende så er det bare å la være å lese, men barnet er utlevert ( synes noen av oss) uansett.

      En kollega sa en gang at det verste foreldrene gjorde da de gikk fra hverandre var å la barna selv bestemme hvor de skulle bo, og uansett hvem de valgte fikk de dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet er ikke en god følelse å ha for noen, barn burde slippe å ha det, men det er det du gir din datter her.

      Jeg synes ofte at bloggere eksponerer barna for mye, og i disse innleggene gjør du også det. Hvis det er behovet for å skrive så skriv det for deg selv, og ikke for «hele verden».

      Har du ingen betenkeligheter med å skrive disse innleggene, synes du det er helt innafor – med hånden på hjertet?

    29. Du skriver i tittelen på innlegget at du ikke har utlevert privatlivet til datteren din, og argumenterer for dette videre i innlegget. Men da må jeg spørre deg: hvem kan bedømme hvorvidt du har utlevert datteren din eller ikke? Er det du selv som er faren til barnet eller er det datteren din som eventuelt kjenner dette på kroppen og opplever det? Kan du da være 100% sikker på at du ikke har utlevert datteren din? Kan man spørre en 12-åring hvorvidt h*n føler seg utlevert eller ikke? Noe som naturlig leder videre til mitt siste spørsmål til deg: forstår en 12-åring rekkevidden av at slike intime detaljer blir delt på nettet? Selv om du skriver ut fra ditt ståsted, dine følelser osv, så handler det ikke bare om deg. Hadde det handlet bare om deg hadde ordet «Datter» vært utelatt.

        1. Hva med å svare på spørsmålene jeg stiller deg her? Dersom du vil bli tatt på alvor, må du også vise det samme overfor dine lesere. Mener du at mine spørsmål ikke er relevant for saken? Og isåfall, på hvilken måte?

          1. Beklager at jeg svarte kort. Som du vet har jeg en annen jobb også som tar veldig mye tid, samt veldig mange som kommenterer. Tror egentlig jeg svarte deg ganske godt hvis man tenker litt etter.

            1. Etter hva jeg kan se har du ikke svart på noen av spørsmålene jeg stilte deg, og jeg hadde helt ærlig blitt glad for å vite mer om hvordan du reflekterer rundt slike spørsmål. Jeg mener dette er spørsmål som kan være viktige å stille seg selv før man deler nære ting om andre mennesker av hensyn til hvem de er nå og hvem de potensielt vil være i fremtiden, og spesielt dersom man står i et ansvarsforhold overfor den det gjelder. Her snakker vi også om en ubalanse i maktfordeling i deres relasjon. Du er forelder og “vet best” i kraft av å være far og voksen. Din datter er, vel, hun er din datter og fortsatt et barn som har behov for din beskyttelse og er slik sett prisgitt din dømmekraft når det gjelder eksponering av henne på din blogg. En annen ting er de indre lojalitetskonflikter din datter muligens strider med og som hun kanskje ikke deler med deg i sin fullhet. Tror du at det var et enkelt valg for henne å velge deg bort til fordel for sin mor? Har din datter et behov for å bli eksponert for sitt valg, eller ligger behovet for eksponering hos deg selv? Jeg vil anta det er lett å la seg rive med som blogger, og at det av og til går litt kjapt i svingene. En liten refleksjonspause kan vel ikke skade? Minner for øvrig om artikkel 16 i FNs barnekonvensjon. Nå håper jeg at du ikke oppfatter mine kommentarer som det du omtaler som “bedrevitende og moralsk opphøyd kritikk”, for det har ikke vært min hensikt. Ser frem til å lese ditt svar.

              1. Det er i alle fall åpenbart at du ser ned på min vurderingsevne, og vet du hva, det er helt greit. Jeg har intet behov for å stå til rette for deg. Har skrevet min mening i bloggpostene, det får holde. Mulig jeg skifter mening hvis du poster spørsmålet ditt på fb så jeg vet hvem som stiller meg til rette er.

                1. Jeg synes det er veldig trist om du oppfatter det som om jeg ser ned på din vurderingsevne. Om det er slik saken er så beklager jeg på det sterkeste. Jeg har etter beste evne forsøkt å oppmuntre til en konstruktiv diskusjon rundt dine blogginnlegg som omhandler din datter og har i denne sammenheng stilt noen spørsmål som jeg mener det kunne ha vært nyttig å snakke mer om. Jeg skjønner ikke helt hvor jeg har vært nedlatende, og jeg blir oppriktig veldig trist for at du tolker det dithen. Jeg ønsker ikke at du skal stå til rette for meg på noen måte, men jeg ønsker at du, parallelt med at du er en av Norges største bloggere, også bestreber å ivareta andres rett til privatliv. Dette mener jeg er spesielt viktig når det angår et barn som ikke kan ta avgjørelser på samme måte som et voksent menneske og som du står i et ansvarsforhold overfor. Og det er kjernen i min kritikk til deg. Jeg antar du ikke hadde postet innlegget om du ikke var beredt på å måtte ta imot litt kritikk. Hva skulle få deg til å endre mening om du fikk kunnskap om hvem jeg er? Det håper jeg du kan utdype slik at jeg kan forstå det bedre.

    30. Folk skal nå henge seg opp i og bry seg med alt. Og selvsagt skal de på død og liv yttre sin mening for det er DEN som gjelder. Kan ikke folk bare holde kjeft, eller la være å skrive noe, når det kommer til sånne «betente» saker som dette? Du delte bare noe som var vanskelig for deg.

      Selv har jeg en sønn på 14 år som har valgt å bo mest hos faren. Faktisk har han sovet hos meg en natt etter at coronaen kom. Klart det er sårt for meg som mamma. Hvor sårt det er trenger ikke han å vite. Skal ikke spille på samvittigheten hans. Jeg er heller stolt av at han har turt å ta det valget, et vanskelig valg for han. Hvorfor skal jeg tvinge gjennom mer samvær av egoistiske grunner? Faren og han har alltid vært nære. Det var alltid de to.

      Heldigvis er han bare 5 min. unna og faren og jeg har et godt samarbeid og vennskap.

      Stor klem til deg Asbjørn.

    31. Og hvis alle som kommuniserer sin uenighet om at datter utleveres, hadde forstått at de faktisk er medskyldige i å forverre situasjonen for datter- da hadde vi vært gode.
      Asbjørn er jo en offentlig person. SMS han om uenigheten da vel-så slipper datteren å lese at far må forsvare seg igjen og igjen.
      Noen ganger sliter jeg med å forstå mennesker

    32. Jo. Du utleverer datteren din.
      Utrolig at du ikke ser det. Jeg tror at du vil ha god nytte av veiledning gjennom Bup. Det handler om å se barnets beste.

      1. Mummimamma, hvordan tror du Datter reagerer på hvordan DU og mange her snakker til faren hennes. Dereburde skamme dere

        1. Det er jo spesielt om det er de som forsvarer barnets rett til privatliv som blir beskyldt for å ikke handle til barnets beste.

          Å få reaksjoner på hvordan man skriver om barnet er jo noe man risikerer når man deler slik informasjon. Vil han ikke ha reaksjoner kan han la være å skrive om henne.

          Men da blir det kanskje mindre trafikk til bloggen?

    33. Ikke bry deg om negative kommentarer! Jeg heier på deg og din familie! Sender dere masse varme tanker og ønsker dere alt godt fremover 💕

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg