Altfor tidlig morgen. En time til jeg skal på jobb. Skal bli greit å gjøre noe “fornuftig” igjen, ikke bare svinse rundt i Oslo og tro man er noe. Ikke for det, jeg er jo noe, det er vi alle, men du forstår sikkert hva jeg mener. Hvis du vil i alle fall.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Faktisk litt rart å stå opp til tom stue. Som regel er jo Maria her og skraper på ytterdøren for å komme seg ut, men nå er det bare et gammelt minne om henne som er igjen. Og en halvtom matskål. Hun er jo fortsatt hos Datter, har bodd der mens vi har vært i Oslo, og Datter ville hun skulle være der helt til fredag. Helt greit for meg. Klarer meg fint uten katt, men kjenner det er litt triveligere om morgenen når hun svinser litt rundt og røyter.

Etter jobb blir det bokskriving. Jobber fortsatt med manuset. Har vært litt vanskelig å finne fokus de siste par ukene, av flere grunner. Har et par dager nå jeg virkelig skal konsentrere meg om boken, for på onsdag bærer det til Tromsø. Er jo så heldig at jeg skal være med i Nrks direktesendte program på samefolkets dag 6. februar. Det blir gøy, men reiser alene. Kjærest har praksis og Datter er på skole. Liker best å reise sammen med dem, men blir sikkert greit likevel. I alle fall for dem. Å få en liten pause fra denne fyren. Det unner jeg alle egentlig. Kunne tenkt meg en slik pause av og til selv faktisk. Blir vanskelig i praksis, men en dag skal vi vel alle hvile.

Ellers vil jeg ønske dere alle en så vakker dag som mulig. Noen av dere kommer til å kose dere, mens andre igjen kommer til å få sitt lykkeligste øyeblikk akkurat i dere sovner i kveld og takker Gud for at dagen endelig er over. Slik har vi alle det av og til. Heldigvis får de fleste av oss en ny sjanse hver eneste morgen. Ja, jeg merker selv at jeg roter meg bort i alt for tidlig hverdagsfilosofi nå. Da er det på tide å avslutte

Lag en vakker dag!