Hva skjedde egentlig? Hadde gledet meg til helgen. Datter skulle komme i går og det gjorde hun for så vidt også, men var så trøtt at hun la seg kjempetidlig, så fikk egentlig ikke snakket særlig med henne. Ikke sto hun opp overdrevent tidlig i dag heller, for å si det på en forsiktig måte, så ble ingen lang og koselig frokost akkurat. Vi kjørte en tur ned til sentrum i tolvtiden. Hadde noen ærender der. Ingenting spennende, verken for henne, meg eller dere, så ingenting å nevne. Vel hjemme igjen gikk hun ned på rommet sitt. Og ble der.

Klokka fire kommer hun opp i stua. Hun hadde avtalt, og fått lov hos meg naturligvis, å overnatte hos en venninne. Viktig med venner, så holder henne ikke hjemme hos den trøtte faren bare fordi jeg har savnet henne en hel uke, men liker det ikke, så ærlig må det være lov å være. Vi skulle jo kose oss med indisk i kveld og greier. “Liker ikke indisk”. Nei vel da.

Kjører henne til venninnen klokka fem. Ha det fint. Glad i deg. Kos deg, og husk at overnatting ikke betyr at man skal være våken hele natta og terrorisere mora, men at man faktisk skal sove! Ja da, pappa, ha det. Glad i deg også.

Så var hun borte. Satt faktisk en stund i bilen og bare så etter henne. Venninnen åpnet døren og ønsket henne velkommen. Så at de sa et eller annet morsomt til hverandre, for de lo. Gledet seg. Så bra for dem da! Døra gikk igjen. Jeg kjørte hjem.

Ok da, kjørte ikke hjem. Kjørte og så på en håndballkamp der Kjærest sin søster spilte, men passer dårlig inn i stemningen i historien, så vi later som jeg kjørte rett hjem til tomt hus.

Vel hjemme står katta og skraper på døra. Det er mildt, så lar henne være ute så ofte hun kan/vil. Kjærest går inn på kjøkkenet og starter med maten. Hun har funnet en indisk oppskrift som hørtes kjempegod ut. Blir den like god som den høres ut skal dere få oppskriften en annen gang. Hun spiller musikk på kjøkkenet. Egentlig en veldig fin stemning. Likevel er det en som mangler.

Jeg kan jo dette! Har til og med en sønn som bor på andre siden av jordkloden, men likevel. Det er en overgang når ungene blir så store at selv ikke en hel lørdagskveld med Pappa, etter en hel uke uten å ha sett hverandre, frister mer enn overnatting hos venninne. Håpløs prioritering fra Datters side, men kan jo ikke si nei heller. Resultatet hadde bare vært sur Datter på rom hele kvelden og det frister ikke veldig det heller. Selv om hun ikke er veldig indisk.

Nei, slik er det. Ungene vokser. De skal bli store! Utforske verden. Bli selvstendige. Klare seg selv. Uten å bry seg om en pappa som sutrer og klager over at jeg ikke er spennende nok lenger. For å være helt ærlig skjønner jeg Datter veldig godt. Heldigvis er Kjærest av en litt annen mening og nå begynner det å lukte noe helt vanvittig godt ute fra kjøkkenet. Jeg elsker indisk! Så masse smak. Så mange farger. Kjærest er ikke så aller verst hun heller.

Dette kommer til å bli en god kveld. Datter koser seg. Kjærest nynner, og det er alltid et godt tegn. Hvem vet, kanskje det tross alt bare er en fordel at Datter er på overnatting? Si det kan jeg aldri fortelle noe om, for dette er ikke en slik type blogg…

Ha en fin lørdagskveld, alle!

Blogger som elsker indisk samtidig som han savner Datter, men som egentlig har det helt fint likevel, til Vixen? Stem HER hvis du finner det naturlig. Stem på noen andre eller la det være hvis du heller foretrekker det.