Det er trist når foreldrene dør, spesielt når det skjer under tragiske omstendigheter, men siden det er over 30 år siden har jeg lært meg å leve med det og det går helt fint. Derfor kan jeg heller glede meg over at det plutselig dukker opp en arv etter ham nå mange år senere.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

I morges fikk jeg nemlig denne mailen fra en Toffner Charlifoux:

Dear Asbjørn Sandøy
This is to inform you of unclaimed funds left by late Mr.Sandøy,who died as a result of tragic car accident. Up your response to this covenant, I will make all necessary information known to you.

Ble jo selvfølgelig umiddelbart glad og var klar til å svare og sikkert gi fra meg informasjon om både konto og personnummer slik at han kunne sette inn alle pengene til meg, men så begynte jeg å tenke. Pappa er helt riktig død, men han druknet og jeg har aldri hørt et ord om at han hadde med seg en bil på fiskebåten han var på og kjørte over ripa. Vet ikke en gang om det var plass til en bil på båten, men tror ikke det. Hadde sikkert vært irriterende for de andre fiskerne at pappa på død og liv skulle drasse med seg den bilen uansett hvor han dro.

En annen ting som skurret var naturligvis navnet. Sandøy er mamma sitt navn som jeg tok etter skilsmissen mellom dem. Pappa hadde et helt annet navn. Nei, her er det nok noe ugler i mosen og jeg kan trolig se langt etter den arven. Nedtur.

Ellers er det en fin dag i Alta. Sola skinner og jeg skal straks dra ned på jobb å klargjøre før gutta kommer. Har faktisk fortsatt en 70-80 kg reker igjen, men satser på at det blir borte i løpet av dagen. Det er ikke umulig, selv om det er fredager som er den store rekedagen.

Datter dro i går, men vi er fortsatt tre igjen i leiligheten. Rart og koselig å tenke på. Skal prøve å få trimmet litt i dag. Gudene skal vite at jeg trenger det. Veldig usammenhengende avsnitt for øvrig.

Ønsker dere alle en strålende dag, både dere med og dere uten arv!