Klokka er kvart på sju og jeg har endelig kommet hjem. Har vært en lang dag. Det blir dem hvis man våkner tidlig, og i det siste har jeg våknet mellom fire og halv fem. Jeg begynner ikke på jobb klokka seks lenger, så det er helt meningsløst og jeg nekter som regel meg selv å starte dagen så tidlig, så jeg går opp og legger meg på sofaen og hører på radio. Verdibørsen, Språksnakk, Abels tårn og Dagsnytt atten. (Ja, jeg er en kjedelig mann).

Så ligger jeg der da og knipser, bokstavelig talt, med tærne på utsiden av sofaen, fordi jeg alltid ligger i den korte delen av hjørnesofaen. (Er jo helt teit nå som jeg skriver om det! Våkner jeg i natt skal jeg legge meg i den lange delen). Jeg sovner ikke, men dormer sikkert litt og plutselig er klokka halv seks eller halv sju. Da er det ikke natt lenger og jeg kan sette meg opp, drikke pulverkaffe, snuse nikotinfri snus med kvernet chilisalt i og skrive en blogg til dere.

Hadde Kjærest vært alkoholisert så skulle jeg kjøpt henne en diger flaske med brennevin i dag, for hun har virkelig ikke hatt det godt de siste dagene. Jeg har så vondt av henne. Det har til tider vært svært tøffe tak her oppe, så jeg unnet henne virkelig denne bryllupsdagen. Denne ene dagen med fullkommen lykke der man for en stakket stund bare kan leve akkurat i øyeblikket. En dag man kan nære av på tunge dager. En dag å minnes med glede når man trenger styrke til å holde ut. Samt en masse andre klisjeer.

Slik ble det ikke og heldigvis er hun ikke alkoholisert, så jeg kjøpte 2 store plater med melkesjokolade som venter på henne når hun kommer hjem. Hun og forloveden, som faktisk er søsteren fordi hun måtte vrake den første forloveden pga. plassmangel i kirken, er å handler inn til bryllupet i dette øyeblikk.

Ja, du leste riktig. Det blir bryllup! Har vært hos prestemannen nå før jeg kom hjem, og dette får vi til. 20 stykker i kirken og 20 stykker etterpå fordelt på to omganger, altså 1o i første “pulje” og 10 i 2 “pulje”. Kun de aller, aller nærmeste, men slik blir det og det er helt greit

Nå kom de faktisk hjem. Lillebror ligger og sover i bilstolen. Kjærest smiler. Hun har innfunnet seg med at det er ingenting vi kan gjøre med dette, og vi får bare gjøre det beste ut av dagen, for det noe vi er gode på så er det å gjøre det beste ut av vonde og vanskelige situasjoner. Der har vi ikke bare fagbrev, men mesterbrev!

Dette ble en dårlig og usammenhengende blogg, og det beklager jeg, men slik er livet. Om ikke dårlig, så i alle fall usammenhengende og i rykk og napp.

Ønsker dere alle en fin kveld. Nå skal vi spise.

Alt godt!