Første psykologtime

Har opplevd mye i mitt liv. Kanskje mer enn de fleste, men mindre enn mange andre. Helt siden jeg var liten. Likevel har jeg aldri følt behov for “noen å snakke med”. Har egentlig hatt det ganske bra med meg selv, tross alt, og følt at jeg har vært tilstrekkelig. Denne gangen er det annerledes.

 

Merket det sist jeg var hos legen for tre-fire uker siden. Jeg fikk et voldsomt behov for å fortelle. Om alt. Det kunne jeg jo ikke gjøre på det lille kvarteret, som ble til en halvtime, men jeg satte meg i alle fall opp i stolen og ba om en henvisning. Den satt ikke langt inne heller. I dag klokken 10:30 har jeg den første timen.

 

Egentlig er det ikke noen stor sak. Tror mange er hos betalte samtalepartnere for å sortere tankene. Kanskje få hjelp til å sette ting litt i perspektiv. Få orden på kaoset. Uten at man nødvendigvis er så voldsomt psyskisk syke, men kanskje bare litt nede for telling. En psykologisk forkjølelse kan du si.

Mange tror jeg er åpen som en låvedør og skriver om absolutt alt, men jeg gjør jo ikke det. Det er mange hensyn å ta, både ovenfor meg selv, mine barn, Kjærest, tidligere samboer, øvrig familie og bedriften, ikke minst. Da kan det være greit med en med taushetsplikt. Noe kan det være av det gode stopper opp hos bare  dette ene mennesket.

Våknet ekstra tidlig i dag. Tror klokka bare var 03:24. Sovet dårlig helt siden jeg sovnet sent i går. Klokka ble over midnatt. Fysisk vondt i kroppen. Skulderen, som har vært bedre i flere uker nå etter trykkbølgebehandlingen, var igjen blitt verre. Mye verre. Stor spenning i kroppen. På grensen til høyspenning. Det skjer nemlig mer i dag en den psykologtimen.

Klokka 17:00 har vi møte med patologen fra Unn. Han som obduserte. Den endelige obduksjonsrapporten er klar og vi skal få en grundig gjennomgang. Vi vet jo konklusjonen, men det kommer til å bli tøft og følelsesladet å gjennomgå funnene, eller mangelen på funn, men det blir også godt. En slags avslutning. Vi har ventet i over tre måneder nå, og jeg vet av erfaring, at når den endelige rapporten foreligger er det enda et kapittel som kan avsluttes og man blir på en måte klargjort til å bla om til neste side.

 

Ellers skal jeg jo på jobb selvfølgelig. Hektisk i dag med mange forhåndsbestillinger, samt høstferie. Pleier å være mye folk i høstferien. Folk tar ungene sine med på cafe og koser seg. Det er trivelig, selv om det betyr ekstra mange barnevogner. Jeg er ikke så glad i barnevogner lenger, men det går sikkert over etter hvert.

Kvelden vies i sin helhet til litt finpuss av morgendagens foredrag. “Teft, evne og vilje -utvikling av et lokalt serveringkonsept, på mine premisser”. Hadde en liten gjennomgang i går, men trengs definitivt litt øvelse, men blir nok bra til slutt.

 

Da gjenstår det bare for meg å ønske dere alle en riktig god dag! Ikke vær bekymret for meg, jeg har det egentlig ganske bra. Håper du klarer å lage en god dag for deg selv og dine. Takk for at du leser meg. Det setter jeg enormt stor pris på, og håper at mine skriverier bidrar til en litt bedre dag, også for deg.

Vi smattes!

 

 

 

 

41 kommentarer
    1. Masse lykke til i dag både for kjærest og deg. Det blir nok tøft og godt på samme tid, både samtale med psykolog og patolog. Hjertet blør for dere og jeg syns dere er beundringsverdige begge to som står på opp i alt dette tøffe ❤️ Prøvde for resten ut oppskriften på sjokoladekaka, du hadde rett- den var verdens beste. Denne uka blir det testing av vafler, og du, jeg ønsker meg ny bukse til jul, ett nr større enn den jeg har om du fortsetter å legge ut alle disse deilige oppskriftene

    2. Lykke til i dag, i morgen og fremover. Hvordan du finner tid til alt er for meg en gåte. Døgnet har 24 timer. Jeg har hørt at vi mennesker klarer oss med 5 timer søvn, mindre enn det over lang tid kan føre til et møte med en uønsket vegg.
      Vel, la oss da si at du har de 5 timene til god eller mindre søvn, da er det 19 igjen til din kreativitet på flere områder. Og jeg må si at slik din mor ser det, så bruker du dem, ja, godt vil jeg si, veldig godt.
      Noen strikker, andre leser, noen skriver og tenker. Du gjør det siste. Stå på. Er stolt av deg❤️

    3. Jeg tror vi alle innimellom kunne hatt godt av litt hjelp til å sortere tanker og følelser. Lykke til hos psykologen og i samtale med patologen. Styrkeklem oversendes❤️

    4. Du har mange jern i ilden , så du må passe på dæ sjøl. Vi skal ikke klare alt som kommer, så viktig med « utenfra» hjelp🌸 godt at du skriver om det, da det dessverre for noen enda er tabu.

    5. Takk for alt du deler, en berikelse å følge din blogg. Ønsker at du og dine får en fin dag med det du skal igjennom.
      PS: sjokoladekaka va absolutt verdens beste👍😊
      Tove

    6. Takk for alt du deler, en berikelse å følge din blogg. Ønsker at du og dine får en fin dag med det du skal igjennom.
      PS: sjokoladekaka va absolutt verdens beste👍😊
      Tove

    7. Lykke til i dag.
      Psykolog er et klokt grep. Jeg er ikke like klok.
      Timen med patologen blir nok vond, men også god. Ta med papirlommetørkler.

    8. Takk for at du deler. Det er fint å lese det du skriver. Sender gode tanker til deg og dine og ønsker dere en god dag 💐

    9. Ha en strålende dag!
      Noen ganger trenger vi ventiler utenfor vår familie/omgangskrets. Godt med utlufting og sortering av tanker og følelser.
      Takk for dine skriblerier! Og oppskrifter. Har ikke prøvd alle ennå. Da ville jeg sikkert trillet ned bakken utenfor her jeg sittee. Målet mitt er å løpe OPP bakken. Long way to go 🌞😄

    10. Psykolog skulle vært obligatorisk for alle!! Alle har godt av å snakke med en utenforstående om ting og tang.
      Det er interessant å lese bloggen din. Det kommer både latter og tårer.
      Ha en fin dag videre!
      Klem fra Eva i sør

    11. Tenkte på det med barnevogn sist jeg var innom hos deg for et lite måltid. Hadde med meg vogna med min lille i, og kjente veldig på at du sikkert så den der du surra med ditt, og at det sikkert gjorde fryktelig vondt å se alle disse vognene på senteret. Så jeg følte veldig på at jeg ikke burde vært der, en slags skam (?) – vanskelig å forklare. Hva gjør man, hva sier man, hvordan opptrer man… Men i mangel på noe klokt å gjøre så sendte jeg deg bare en stille god tanke, og tok et ekstra godt tak rundt min lille. Kan man gjøre annet, når verden er så urettferdig og bare henter de små som ikke får være her mer sammen med sine nærmeste – det er så vondt og man klarer ikke å forestille seg hvordan dere greier å stable dere videre. Ønsker deg og dine gode dager og håper psykologen blir et godt følge en stund fremover.

    12. …..bare en ting å “si” ❤, og en god Bamseklem til deg og kjæresten. Håper det gikk bra med dere i dag❤

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg