Så dro hun igjen

Slapp bare helt av, dette er ikke et tåredryppende innlegg om hvor trist det er annen hver fredag når hun drar tilbake til moren etter en hel uke hos meg, men heller en hyllest til den samme moren som faktisk gjør dette mulig. I Norge er det nemlig slik at det er kvinnen som til syvende og sist bestemmer hvor mye samvær far skal ha med barna sine utover det lovpålagte minimum. Altså annen hver helg og en dag i uken. Det er fryktelig lite!

 

Jeg ønsker ikke å skape en diskusjon. Jeg vil bare takke denne kvinnen som har velsignet meg med barn,  at hun ser på meg som en likeverdig omsorgsperson og derfor har gått med på en fordeling der Datter bor like mye på to adresser. At mitt hjem er like mye verdt, like trygt, like godt som barndomshjem som hennes hjem er. Det vet jeg ikke har vært et enkelt valg, men valget ble tatt og det er jeg veldig glad for.

Det var hennes valg å ta. Som mann hadde jeg ingenting jeg skulle sagt. Hvis hun hadde satt seg på bakbena hadde min eneste mulighet vært en rettsak. Det er det ingen som ønsker og er helt ødeleggende for både barn og samarbeid. Dessuten vet vi alle hvem som vinner disse sakene. Det er ikke pappaen.

 

Gjør oppmerksom på at jeg nå snakker om saker der det er to velfungerende foreldre, ikke rusmisbruk, overgrep eller andre forhold som gjør det opplagt hva som er til barnets beste.

 

Igjen, dette var ikke ment som en provokasjon. Jeg vet jeg har mange kvinnelige lesere, og dere er uten tvil helt fantastiske omsorgspersoner, men det er vi menn også. Vi er det bare på en litt annen måte. Gjør ting litt annerledes. Slik vi også ville gjort hvis vi hadde bodd sammen. Gi oss den sjansen da. For barnas skyld. Vi er faktisk like glad i dem som dere.

 

God helg!

28 kommentarer
    1. Å bo fast hos mor eller far ja, ikke nødvendigvis mor.
      Husker godt da en venninne av meg ble skilsmissebarn og bodde en uke hos mor og en uke hos far. Ble pratet så mye om hvor fantastisk det var at de klarte å samarbeide slik. Spurte venninne min om hun var enig i denne ordningen, det var hun ikke. Hun følte hun bodde i en bag.

      Greia er at jeg selv er skilsmissebarn og har hatt en fin ordning. Men følte til tider min mening kunne bli glemt, fordi mamma ville ha meg da og pappa da.

      Funker dette for dere alle 3 så er det ingenting som er bedre enn det 😊

    2. Hadde du likt å bodd på to adresser? Aldri hatt et fast hjem, men pendlet mellom to?

      Ikke stygt ment, bare spør. For jeg hadde ikke likt det. Men hvis det funker for dere (rettelse: datteren deres) så er det fantastisk ☺️

    3. Veldig sant det du skriver. Du har en fantastisk mamma til din datter☺️ Når vi vet at det dessverre finnes slike mødre som av ren ondskap nekter far å ha samvær med barna. Fordi hun ikke lenger har kontroll på han, og ikke lenger klarer holde han unna sin familie. Hun fryder seg garantert fordi far fortsatt kjenner sorg og tomhet uten barna😪 selvom han har funnet en ny kjæreste som behandler han med respekt og kjærlighet 💜 og har fått hele sin familie tilbake i livet sitt💕 Karma vil nok bite ho i ræva en dag…

    4. Så sant så sant, vi har og delt 50/50 rett å slett for at det e barnets behov og krav som ska stå i fokus. Ikke mine og ikke fars. Stå på og ta vare på et godt samarbeid👌☺️

    5. Hei. Dette stemmer ikke. Mor har ikke myndighet til å være den som bestemmer til syvende og sist, som du skriver. Verden er heldigvis på vei framover, loven har vært lik for begge en del år og holdninger/virkelighet/praksis er på vei etter. 😊

    6. Rettigheter og praksis er to ulike ting. Mine barn opplevde dessverre at interessen for samvær var nedprioritert, de ble valgt bort ofte. Nå er de voksne og det slår tilbake på far som som nå ikke «inviteres» med i deres liv. Trist, men altså ikke systemet som nødvendigvis kan klandres. Når en ønsket samarbeid og ikke fikk det skal «gudene» vite at det har kostet å unnskylde brutte avtaler og manglende tilstedeværelse til ungene selv så/skjønte. Så ære være foreldre som dere som begge vil og får det til. ❤️

    7. I 2005 ble det vedtatt at når foreldre skilles eller går fra hverandre. Har de like mye rett på samvær,altså 50/50 . Det er stadfestet av norsk lov.

      1. Selv om det er stadfestet av norsk lov er det dessverre annerledes i virkeligheten. Om mødre vil sabotere samvær er det full mulighet til det.
        På dette området har far ingen rettigheter om mor setter seg på bakbeina dessverre.

    8. Det var den lørdagen 🙂 Nå har æ altså lest gjennom HELE bloggen din.. Har flirt mæ skakk, grått (adjø lørdags-sminken) og kost mæ glugg innimellom… printet ut oppskrifter, mistet kontakten med mannen (han e litt sur) .. MEN det var verdt det… selv om vi bare har en tørr fransk brie til fredagskos. Glede mæ vilt til boka di. Følte bare for å vise min respekt og begeistring for deg, både som menneske og skribent/formidler. Tusen takk for alt du deler om livet og gleder og sorger. You made my day. Hilsen fast følger fra nå.

    9. Er selv skilsmissebarn som det så fint kalles. Og det gikk ikke pent for seg. Foreldrene mine var aldri enig og kommunikasjonen var så dårlig at vi barna ble «postbud» mellom dem. Så jeg blir stolt når jeg ser foreldre som klarer å ha et normalt forhold til hverandre og prioriterer barna sine før sine egne behov. Dere er flinke! God helg 😊

    10. Heldig er jenta som har ett yrke der dette er mulig også.. Mine barn har en far som er gardbruker, det lot seg ikke gjøre å kombinere med å ha barn som skulle på skole/barnehage og som hadde fritidsaktiviteter de skulle kjøres til flere mil unna.
      Mange ting å ta hensyn til, og det vigtigste er at foreldrene klarer å samarbeide godt 😊👍👍

      1. Heldig som har en far med ett yrke som det er mulig å kunne være hos halvparten av tiden, skulle det være 😉
        God helg!!

    11. Må berømme deg for din modighet dette temaet er viktig å belyse 👍 Følger din blogg og kjenner meg igjen og du treffer noen nerver i samfunnet positive og negative på en kjempe fin måte.
      Til denne saken så er det dessverre ikke likestilling og like rettigheter for samvær i Norge dessverre.
      Her har vi mannfolk som har erfaring med systemet et ansvar å påvirke for å flytte grensene slik at foreldre har like rettigheter. Nå blandes egoistiske og økonomiske motiv inn i en så viktig avgjørelse som om hvor barn skal bo og kunne ha kontakt med hele familien sin.
      Kan det bedre situasjonen for fremtidige fedre er det verdt å bringe saken frem i lyset👍

    12. Det du skriver her, stemmer ikke. Fedrene har like mye rettigheter som mødrene i forhold til samvær 😊 På meklingsmøte bestemmes det hvordan samværet skal være, og en mor har ikke mer bestemmelsesrett enn far, heldigvis! 😊

      1. Dette stemmer på papiret, men ikke i virkeligheten. Så før du har opplevd dette selv bør du absolutt la være å uttale deg.

          1. Har opplevd det selv, derfor jeg uttaler meg😉 Fikk beskjed på meklingsmøte at om vi ikke ble enig om samværet, måtte vi gå rettens vei. For så lenge far selv ønsker 50/50, så er det ingenting en mor kan gjøre for å nekte han det. Så lenge det ikke ligger andre elementer til grunn, men det blir en annen sak. Men når barnet fyller 12 (mener jeg det er) skal barnets ønsker tas med i vurderingen. Som det ble skrevet lengre opp trådte denne regelen inn i 2005.

      2. Det er ikke bestandig det fungerer når mor starter små drypp av usanne rykter for å stoppe det lille samværet som er opprettet. Hilsen farmor uten barnebarn

    13. Skilsmisse er aldri enkleste motstands vei, spesielt ikke der barn er med i bildet. Har selv vært en «raus mor» og delt samværet med barna 50/50. Det var ikke annenhver uke, men annen hver måned på grunn av jobbsituasjon. Det hendte mor måtte trå til i pappamåneden….tror (vet) mine barn ikke hadde det like stabilt som det synes at Datter har, så for min del var det tøft å være raus. Men jeg var ikke til hindring i pappaperioden, heller en støtte for barna.
      Jeg har et inderlig inntrykk av at du er en fantastisk pappa❤️

    14. Godt sagt, men dette gjelder like mye menn. Da jeg flyttet ut, etter 25 år i et ikke funksjonelt forhold, valgte jeg at min 14 år gamle datter skulle bli boende i sitt hjem. (Jeg hadde ikke råd til å beholde huset, og jeg mente at skilsmissen var tøff nok for henne). Min eks gjorde alt han kunne for å boikotte samværet, tre ganger måtte jeg innkalle ham til mekling, fikk ‘rett’ hver gang. Som sagt, dette gjelder like mye fedre.

    15. Det finnes råtne epler i enhver kurv… Mødre som nekter fedrene å se barna sine – ja som til og med flytter til den andre siden av jordkloden for å oppnå dette, og fedre som gir blaffen i å ta kontakt med barna sine. Like egoistisk det også.

      Det mest voksne er å samarbeide for barnas beste. All ære til de som får til det 👍

    16. «Vel talt» eller «som e sku’ sagt det sjøl». God du! 👍Og god helg til deg og Kjærest🌹🥂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg