Selv om koronaen raser som en giftig gass gjennom korridorene her, og den ene etter den andre av de ansatte blir tatt hånd om og satt i karantene på ubestemt tid, så lå vi på sengen og ante både en slags fred og i alle fall ingen fare. Vi lå og så på et program om ekstremt overvektige mennesker som kjemper sin livs kamp for å gå ned i vekt i en slik grad at de kan ta de operasjonene de håper på. Jeg så nedover meg selv og konstaterte at et at par uker til i karantene så kom jeg også til å bli headhuntet til det programmet…

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Så satte (heldigvis) alarmen i å ringe. Fire døgn i isolasjon og kaloririk karantene gjør noe med et par mennesker. Vi så bare på hverandre før vi igjen fortsatte å se på TV mens vi spiste en pose french fries til (hver).

Til slutt, etter fire-fem minutter, kom det løpende inn en svensk jordmor som fortalte at vi ikke måtte være redde. Brannen var ikke i denne avdelingen og de hadde dessuten kontroll. Jeg svelget friesene ned med en god klunk solo og nikket så takknemlig som jeg bare kunne late som.

Mange tror vi lever et glamorøst liv her inne med jordbær og sjampanje, men sannheten er at til og med jeg må vaske mine egne klær. Hadde jo ikke med meg så voldsomt mye skift, for etter planen skulle jeg faktisk være tilbake i Alta igjen i dag for å sjekke innom jobb, men det er ikke alltid, kanskje aldri, at ting går etter planen.

Ellers da? Joda, hold deg fast, for dette har jeg spart HELT til slutt, men inne i magen har det rørt på seg i hele dag. Håper det fortsetter og tar seg opp utover kvelden. Vi er klare som to trillrunde egg til å ta i mot ham med åpne armer. Gleder meg sånn til han kommer. Han er et veldig, veldig ønsket barn.

Ha en forventningsfull aften!

(Aldri har vel én mann skrevet så mye om så lite så lenge for så mange)