Vinterblotet er endelig i gang! Konemor har bakt gjennom hele desember, men jeg har ikke så mye som en gang kysset henne på kinnet etter at hun og Lillebror har spist og kost seg med den ene sprø herligheten etter den andre. Det har gått greit selv om det av og til har det vært litt tungt, men den kvelden da hun bakte melkekjeks og smultringer innrømmer jeg at jeg kjempet en nokså så knallhard kamp for å holde meg unna de saftige herlighetene. (Jeg klarte det!)

 

I kveld, etter en velsignet god handelsdag med (nok en) kunderekord i butikken, ble jeg møtt av dette fantastiske fatet da jeg kom hjem på kveldingen. (I tillegg hadde hun bakt ferske rundstykker og kjøpt inn blåmugg og brie til meg…) Jeg begynner å tro på at hun virkelig elsker meg.

 

Om bare noen ganske få minutter slår julaften inn. Duften av kongerøkelse fra apoteket henger tungt i stua. Konemor har lagt seg og det er bare jeg og juletreet igjen. Jeg gleder meg som en unge til i morgen. Alle mine barn (som bor i Norge) samles for aller første gang til julemiddag i Tollevika. Vanskelige brudd er tunge og såre, ikke minst for avkommet, men nå har det endelig gått såpass mange år at vi kan samles alle sammen. Jeg gleder meg veldig, veldig.

 

Planen er at vi, (Konemor, Lillebror og jeg),  henter “ungene” når vi kjører til gravlunden i totiden for å tenne lys for gutta som ligger der. Så kjører vi til Tollevika, åpner litt pakker, ser litt på tv og spiser masse, masse julemiddag før de blir hentet av mora i sekstiden. Etterpå blir det øl og julefilm på Konemor og meg. Hun har fått skikkelig cravings på pils dette svangerskapet. Ikke sånn fra butikken, men fra polet. Jeg kan nesten ikke få kjøpt inn nok. Hun starter tidlig på morgenen og drikker seg gjennom både dagen, kvelden og natten. Hun sier det hjelper på humørsvingningene. Jeg vet ikke det akkurat, syns nesten det har blitt verre…

 

Folkens, riktig god jul!

(Ja, det var en spøk! Konemor drikker naturligvis ikke alkohol under svangerskapet.)