Sang til friheten

Arkivbilde

Jeg har aldri hatt selvstendig pappapermisjon for noen av ungene mine. Jeg tok ut 12 dager ulønnet permisjon etter at eldstemann ble født for 24 år siden, men da de to neste kom hadde vi ikke råd til slik luksus. Da nummer to kom gikk jeg på kokkeskolen og tredjemann i fremmed by mens jeg var kokkelærling.

 

På den tiden hadde heller ikke menn pappakvote på selvstendig grunnlag. Det betyr at hvis det bare var far som hadde inntekt, så ble det ingen betalt pappaperm. Det var mor som opptjente rettigheter som far kunne ta ut. Sprøtt system som heldigvis er mer likestilt nå, to tiår etterpå.

 

Uansett ordning, så hadde jeg nok ikke tatt ut så mye permisjon likevel. Jeg mener at foreldrepermisjonen først og fremst burde være forbeholdt mor hvis hun ønsker det. En graviditet og en fødsel er en voldsom belastning, ikke bare fysisk, men også i aller høyeste grad også psykisk. En ting er at kroppen skal “komme seg” etter en lang graviditet og kanskje en tung fødsel/keisersnitt, en annen er alle de kjemiske reaksjonene, med hormonene i spissen, som har forberedt kroppen til å ta vare på, mate og gi trygghet, denne lille verdensborgeren som i ni måneder har vært en del av kvinnen.

 

Jeg tror mammapupp er bedre enn skjeggestubb…

 

Jeg er stort sett for likestilling alle andre av livets arenaer, men akkurat foreldrepermisjonens første måneder, kanskje hele, burde være foreholdt mor hvis den enkelte familie mener det er det beste. Jeg mener nemlig at det er foreldrene til barnet som er de beste til å avgjøre hvem av dem som skal være hjemme med ungen. Jeg sier ikke at far IKKE skal være hjemme, jeg sier bare at det kan de finne ut av selv. Foreldrene er jo som regel voksne mennesker, og hvis vi gir dem tillit til å ta vare på et bitte lite menneske, så burde vi vel også gi de samme foreldrene tillit til å avgjøre om det er mor eller far som skal trille vogna på dagtid.

 

Det er jo ikke slik, (det kan jeg love deg!) at man ikke blir glad i, eller knyttet til, ungen, eller ungen i deg, hvis du ikke tar ut noen uker med permisjon i livets første år. Det er bare å se på de ca 70 000 adopterte ungene i Norge. Tror du ikke de blir inderlig elsket, og elsker deg inderlig tilbake, selv om de kanskje hadde sitte første leveår i et barnehjem i eksempelvis Colombia?

 

Jeg er VELDIG for at vi mennesker skal kunne råde over våre egne liv så lenge det ikke går ut over andre, og jeg er 100% sikker på at ingen unge noen sinne har tatt skade av at det var mora  som var hjemme og var hovedomsorgesperson et helt år etter fødselen.

 

(Med forbehold selvsagt at mora (og faren) tok seg av ungen på en skikkelig måte. Derfor er jeg også veldig, veldig, veldig for oppsøkende helsesykepleiertjenester, der helsesykepleier kommer hjem i alle fall EN gang i løpet av de aller første månedene for å “sjekke forholdene”. I følge helsebiblioteket lever så mye som 5% av norske barn i hjem preget av ulike former for omsorgssvikt. Det betyr at i en klasse på 20 lever er det statistisk sett alltid 1 som enten blir slått, misbrukt, utsatt for rusmisbruk eller på andre måter blir utsatt for omsorgssvikt av de aller nærmeste. Jeg mener vi må ta ALLE midler i bruk, også inngripende tiltak som pliktig hjemmebesøk, for å prøve å gjøre denne prosenten med UNGER så liten som mulig. Målet må være at INGEN unger skal oppleve systematisk omsorgssvikt.!)

 

Jeg er heldig. Hvis jeg får til en heidundrende julehandel i nettbutikken, så trenger jeg ikke jobbe så mye i januar, februar og mars. Da kommer jeg, (til Konemors store skrekk og gru) til å være veldig mye hjemme. Da er også Lillebror blitt så stor at vi kan farte litt rundt, dra ut og ake,( vi er så heldig at vi har en laaang akebakke i hagen faktisk), gå på ski, ligge og daffe på sofaen i lag, spise usunn mat og se på teletubbies en hel dag. Ja, du vet, gjøre slike litt artige  “pappating” he he.

 

Hvis ikke foreldrene er voksne nok til å kunne bestemme hva som er best for barnet og familien, så er det helt andre instanser som må kobles inn…

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Pappa for evig og alltid likevel

 

 

Sång till friheten

Björn Afzelius

 

Du är det finaste jag vet
Du är det dyraste i världen
Du är som stjärnorna, som vindarna, som vågorna
Som fåglarna, som blommorna på marken
Du är min ledstjärna och vän
Du är min tro, mitt hopp, min kärlek
Du är mitt blod och mina lungor, mina ögon
Mina skuldror, mina händer och mitt hjärta
Friheten är ditt vackra namn
Vänskapen är din stolta moder
Rättvisan är din broder, freden är din syster
Kampen är din fader, framtiden ditt ansvar
Du är det finaste jag vet
Du är det dyraste i världen
Du är som stjärnorna, som vindarna, som vågorna
Som fåglarna, som blommorna på marken

 

 

 

 

 

 

 

 

21 kommentarer
    1. Komplett uenig med deg her. Det er slike holdninger som gjør det vanskelig både å være ung arbeidssøkende kvinne i arbeidsmarkedet, og å være mann i arbeidsmarkedet som ønsker å være hjemme med barn. Det er bare seks år siden jeg fikk barn og far ønsket å ta ut lenger permisjon enn kvoten. Arbeidsgiver steilet helt, det var en kjempekamp for å få det til. De mente åpenbart at fars jobb var langt viktigere enn min, og at jeg måtte holde meg hjemme.

      Og merkelig at du, som elsker arbeidsjern og misliker unnasluntrere, mener mor skal kunne være hjemme ett år for å slappe av og komme seg etter fødsel?! Med mindre mor er syk, er det bare vrøvl. Mor har derimot godt av å komme seg ut og bruke hjernen igjen. De som har vært ute av arbeidslivet ett år stiller med handikap.

      Og ammeargumentet er så oppbrukt. Barn fra 4-5 måneder inntar fast føde på dagtid som far kan gi. Jeg ammet barna mine i 13-14 måneder, men om morgenen og på kvelden. Funka fint!! Alt må planlegges, men det fikser man.

      Vi er ekstremt privilegerte i dette landet med den permisjonsordningen vi har. Det er bare rett og rimelig at staten styrer midlene slik at det å være en kvinne i reproduktiv alder ikke blir ansett som en belastning for landets arbeidsgivere. Mennene MÅ ta sin del av ansvaret. Ønsker du ikke å gjøre det, får du betale sjæl.

      1. Det var jo ikke helt dette han mente med innlegget..? Slik jeg leser det, mener han at hver enkelt familie burde gis tillit til å bestemme selv. Hva som fungerer best for deg og din familie, fungerer ikke nødvendigvis like bra for min familie.

    2. Heisann!
      Det er dessverre fortsatt slik at mor må vere i arbeid for at far skal kunne få pappapermisjon. Her har eg valgt å vere heime med barna, så då har ikkje far fått pappapermisjon for barn nr 2 og 3 ettersom eg ikkje var i arbeid etter barn nr 1. Så det er fortsatt ikkje likestilt på det området.

      1. Hæ, er det virkelig sant??? Jeg blir seriøst sint!
        Heldigvis er det fortsatt sånn at far i alle fall kommer hjem etter endt arbeidsdag, samt et det i Norge er arbeidstidsbestemmelser slik at både arbeidsdagene og arbeidsukene, sammenlignet med de fleste andre land, er korte og helger og ferier og sykedager og jeg vet ikke hva. Vi fedre uten permisjon er i alle fall akkurat like glad i ungene våre, og jeg er rimelig sikker på at de også er glade i oss. Til tross for noen uker i begynnelsen av livet 🙂

    3. Tror du og din familie går en fin tid i møte💕. Endelig skal du få mere tid sammen med dem😉.
      Blir vel enda bedre når du får tatt den rygg operasjonen👌. Bjørn Afzelius er en av mine svenske favoritter😊. Ha ei nydelig helg ilag med dine fine💕.

    4. Jeg skjønner ikke hvorfor de samme folka skal vri og vrenge på alt du skriver. Det er vel helt opp til deg og Christine hvordan dere organiserer tiden med barnet. Ingen, absolutt ingen andre har rett i å blande seg opp i det.
      Nyt tiden på deres måte. Det er ingen tvil om at lillebror er elsket like høyt av både mor og far

    5. Den sangen av Bjørn Afzelius er min absolutte favoritt sang.Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sunget den til min datter når hun var liten❤️Trur også at mamma og pappa kan finne ut ilag om det trengs denne pappa/mamma permisjon.Ha en riktig fin helg til deg og dine🌞

    6. Bare ikke glem at sønnen din er 10 mnd her og nå, ikke etter jul. Bruk tiden på han her og nå, og ikke lev i fremtiden. Plutselig er han blitt stor og du har gått glipp av oppveksten hans og ikke fått knyttet de nære båndene. Synes det er en gjenganger at du skal bruke MASSE tid på han…. Senere… SNART men ikke NÅ. Og nå altså, kanskje etter jul, hvis godt julesalg.
      Og, du, please ikke kom med leksa om at «vi» mener du ikke bør jobbe for å kunne være en god far.

      1. Eg e enig med deg Vilja.
        Trur at du Kokkejævel kjem tel å angre seinere. Barna er det viktigaste du har, og det er dokumentert forskning på at fedrekvoten e viktig for at barna ska bevare en god tilknytning til fedrene gjennom hele oppveksten og inn i voksenlivet.
        Du fikk det ikkje til sist du hadde små barn, no har du sjansen eing gong til. Trur du vil angre seinare i livet. Det e ei ny tid no, du e ein godt vaksen mann. Sett deg inn i kva forskninga seier å ikkje trekk fram adoptivbarn frå Colombia eller andre land. Det ville du ikkje gjort om du kjende statistikkane om adferdsproblem og kriminalitet hos desse som blei adoptert når dei var store(over spedbarn/baby-alder)
        Ha ein fin dag 🙂

        1. Omg at dere gidder! Tror du ikke barnet er det viktigste for de fleste foreldre? Min pappa hadde vel aldri noen pappaperm ,men både søsknene mine og jeg hadde den beste pappaen i verden da vi var små og er like knyttet til han som til vår mor den dag i dag,hadde ikke hatt noe bedre forhold om han hadde vært hjemme med oss da vi var små Og det samme går for vennene mine,de har alle kjempegodt forhold til fedrene sine. Hver og en gjør det som er best for sin familie,kjærligheten er ikke noe mindre av den grunn mellom far og barn!

          1. Er så hjertens enig med deg; Berit. Ingen av oss som har levd ei stund, har hatt en pappa gående hjemme da vi var babyer – i pappaperm! Vi har vel knapt hatt en pappa som noen gang har skiftet bleier på oss. Likevel har kjærligheten og tilknytningen mellom far og barn vært fullt på høyde med den mellom mor og barn.

            1. Jada, og vi seilte på isflak og hoppet rundt i baksetet uten sikkerhetsseler, og det ble jo folk av oss. Tidene endrer seg, det gjelder permisjon og barneoppdragelse også, heldigvis.

    7. Hvorfor merker du ikke reklame, sånn som dette?:
      Og plutselig var Peeter Sormul i Alta! Han og kona driver småskalabedriften “Heimlaga”, som _blant annet_ lager helt unike produkter som Norsk Villmark kantarellbase, Villmarksdrikk og Cool Skogsbærdrikk.
      Du merker eget firma men ikke når du linker til samarbeidspartner?

      1. For det første kommenterer du under feil innlegg. For det andre er det innlegget du sikter til merket med “reklame”. Fpr det tredje kan jeg framsnakke absolutt alt jeg vil uten å merke det mer reklame hvis jeg 1.: Ikke selger produktene selv og 2.: Ikke mottar økonomisk gjenytelse.

    8. Jeg er helt enig med deg i det du skriver. Jeg fikk mitt første barn for 48 år siden, og var så heldig å få 1 års permisjon med 3 måneder lønn av arbeidsgiver. 7 år senere fikk jeg mitt andre barn og fikk også da 1 års permisjon. Denne gangen med lønn. Jeg ville ikke ha vært uten den tiden mens ungene var spedbarn. Jeg mener som deg, at det er foreldrene som vet best. Ha en god helg.

    9. Jeg tror at det var riktig – og viktig, da den første «pappakvoten» kom som far måtte ta ut. Rett og slett for at det skulle bli «arbeidsgiverakseptert» at far tok ut permisjon. Da min eldste var født for snart 35 år siden var permisjonen bare på 6 mnd og pappapermisjon var ikke et tema. Når minstemann kom nesten fem år senere kunne man ta ut inntil ett år med redusert lønn. Mannen min sa nei til å ta ut en del av permisjonen rett og slett fordi han forsto at det ikke ville bli sett på med «blide» øyne hos en svært gammeldags arbeidsgiver. Senere angret han, men hadde tatt «kampen» for å få arbeidsgiver til å forstå at også han (og ikke bare jeg) hadde rett på å være hjemme med sykt barn så jeg forstår han. Jeg tror at noen uker tvungen pappapermisjon var nødvendig, og er muligens fortsatt det i enkelte miljøer, for at foreldrene skal ha et reelt valg. Når det er sagt så er jeg helt enig i at foreldrene er de beste til å vurdere hvor stor den kvoten skal være og fordele dette som de selv ønsker og det at staten skal inn å regulere familielivet til den enkelte familie i så stor og inngripende grad er helt feil. Og det får garantert innvirkning på hvor lenge barnet blir ammet, noe som da er stikk i strid med alle faglige råd.

    10. Nå fikk du meg til å synge på morningen 🙂
      Bra start på dagen det.
      Nydelig låt som sier mye.
      Ønsker deg en fin dag 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg