Klokka er halv fire. Selv om det er dagslys ute er det natt. I det siste har jeg våknet en gang i timen før jeg har sovnet igjen. I dag våknet jeg rundt halv tre, men fikk ikke sove igjen. Lå en time å høre på Dax18, så aldri så galt at det ikke er godt for noe. Etter en times våketid så jeg ingen hensikt i å ligge lenger og sto bare opp.

 

Kjærest er “sint” på meg. Jeg får ikke lov til å stå opp så tidlig. Gjorde det samme i går, men da gikk jeg å la meg igjen og sov helt til halv sju. Hadde noe så sjeldent som en kontordag i går, så hadde muligheten til å sove så lenge. I dag er det tilbake til havrelefsa og begynner på jobb klokka seks. Akkurat nå mens mens jeg skriver disse bokstavene er det bare halvannen time til. Da er det bare  sadomasochistisk å gå å legge seg igjen.

 

Jeg har mange spenninger i kroppen. Ikke bare den kroniske angsten for lite kunder og underskudd som alle som driver for seg selv med små marginer har, men det har vært så mye annet det siste året. Skal la alt det vonde ligge, men det er jo ikke tvil om at denne boken har vært en ekstrabelastning på godt og vondt. Først skulle den skrives i den kanskje aller verste perioden av mitt liv. Arbeidet satte i gang bare måneder etter Katastrofen og ble til at jeg dobbeltjobbet, ikke bare fysisk, men også psykisk. Bloggen tok jo i tillegg veldig mye tid. Folk tror at å blogge bare tar noen minutter, men skal du konstant holde deg på toppen så kreves det enormt med tid, fokus, planlegging og tankevirksomhet. Du må være “på” hele tiden. Ikke bare når det gjelder selve bloggskrivingen, men også tilbakemeldingene fra følgerene dine. Jeg, som er velsignet med titusenvis av dem, får også ekstremt mange tilbakemeldinger. Flere titalls meldinger om dagen, for ikke å snakke om kommentarer på blogg og facebook som skal leses, likes og besvares etter beste evne. Jeg setter veldig stor pris på engasjementet, men det tar tid når du skal skrive bok. På toppen av det hele kom det et Virus…

 

Boka ja. Den ble til slutt ferdigstilt i mai og kom ut i forrige uke. Med et førsteopplag på 7000 og et formidabelt foråndssalg på  2000 solgte eksemplarer , var forventningene fra forlaget, og meg selv, om at dette skal bli en braksuksess, store. Min frykt var jo at det bare var “blodfansen” som kjøpte boka på forhåndssalget, så ville den ikke selge noe særlig etter at den kom ut, men så viste det seg at den ble ukens mest solgte bok på Ark(men der er forhåndssalget regnet med), samt den 2. mest solgte boken på haugenbok,no. Og på fredag kommer bestselgerlista for ALLE bokhandlerne. Det blir veldig, veldig spennende! Vil jeg være på den? Det tror jeg, men ingen vet hvor høyt. Suksess avler suksess, og jo høyere opp på lista er det lettere for forlaget å “selge meg inn” til redaksjonene i media, som også vil bety enormt for salget. Omtale betyr mye. Begynner snøballen å rulle kan den blir stor. Stopper den opp smelter den. Det er mange som vil ha stor glede av å se meg falle, så det er litt nerver ja, he he;)

 

Der ble det plutselig morgen gitt og vekkerklokka “ringte” (vekkerklokker ringer jo ikke lenger, det er en lyd på en mobiltelefon) og det er på tide å stå opp og skrive morgenbloggen. Praktisk at jeg da allerede var oppe fra før, så jeg er godt i gang. I det siste har det vært så ekstremt mye jobb at jeg ikke har rukket å skrive noe på morgenen. Mange dager har jeg bare fått til ett innlegg om dagen. Den syns jeg er litt lite, for jeg vil gjerne ligge oppe i tre. Da klarer jeg å fortelle om livet mitt på en, tja, autentisk måte. Det blir en kronologi på blogginnleggene kan du si. Det som opptar meg morgen, middag og kveld, men vi får ta det igjen til høsten. Inn til videre får dere klare dere med en til to. Og for de fleste er jo det mer enn nok, og for mange hadde det kanskje holdt med ett innlegg i uka, he he.

 

Har vært til to behandlinger hos kiropraktor. Han bryter ikke opp noe, men presser på punkter og masserer med en kraftig vibrator. Nei, ikke en slik, men en litt større. Nei, det ble også feil, he he. Uansett, jeg tror det virker. Har også fått et treningsopplegg jeg skal gjøre to ganger om dagen. Jeg er full av håp, tro og kjærlighet og satser på et mirakel under den tredje behandlingen på fredag. Holder dere naturligvis oppdatert 🙂

 

Jeg skal åpne nettbutikk! Det har blitt jobbet på spreng en uke til ende for å få den opp og stå, så jeg HÅPER jeg kan introdusere dere for den allerede i kveld. Hvis ikke er den klar i morgen. Jeg GLEDER meg! 😀

 

Ja, jeg innrømmer det. Overskriften var skikkelig klikkbait. Først prøvde jeg meg med “Tanker i natten”, men slo det fra meg, så prøvde jeg “Natt-tanker”, men så tenkte jeg at, sitat: “Helvete heller, du e Kokkejævel, sjølvaste klikkbait-kongen, du må da for faen klare å kreste ut nåkka bedre enn den dær døve overskrifta der! Ka e det som “sæll” som omhandle natta? Ja, du har rætt! antydninga om aktiviteta som foregår om natta (Egentlig e det jo feil, førr de fleste gjør sæ jo færdig før natta kommer, men la nu det ligg!) pirre interæssen hos folk, men du må ikkje vær for direkte. Bærre antyndinge. Æ har bestæmt mæ! Det blir “Skitne tanker om natten”. Ai, ai, ai, milliona kommer tel å læs!”

 

Ja, eller noe i den duren. Blir nok ikke millioner heller. Er forresten helt umulig å vite hvile innlegg som leses ekstra mye. Jeg skriver aldri kalkulert, dvs at jeg bevisst kjører på med innlegg som jeg “vet” folk vil lese, for det vet jeg faktisk ikke. Det kan være innlegg som jeg sier til Kjærest etter at jeg har postet det at “Følg med nu! Se på google analytisk, dette innlegget kommer til å ta helt av!” Så gjør det ikke det, mens andre innlegg som jeg poster og ikke har noen “tro” på i det hele tatt slår alle rekorder. Jeg er glad det er slik, for jeg vil ikke være en kalkulert blogger. Jeg vil skrive for å glede både meg og dere. Klart jeg vil at mange skal lese meg. Det har jeg aldri lagt skjul på, men jeg gjør det ikke kalkulert. Tror de fleste, bortsett fra de som absolutt alltid og uansett leser meg med “kritisk” blikk tror meg på det.

 

Det var det. Natta er over og jeg skal på jobb. Tusen takk for at du leser meg! Tusen takk for at du vasker/spriter hendene dine og holder avstand, og sist, men ikke minst:

 

Tusen takk for at du framsnakker folk framfor å hele tiden lete etter, eller rett og slett konstruerer, feil og mangler hos andre mennesker. Da jeg var liten lærte mamma meg at man skulle le med andre ikke av andre. Det syns jeg er en veldig fin leveregel som jeg også har prøvd å videreføre til mine egne barn og jeg hadde blitt rasende hvis jeg hadde oppdaget at en av mine hadde mobbet eller trakassert andre, men folk er dessverre forskjellig og på mandag begynner skolene… Da er det jævlig viktig at vi vokse er gode eksempler å faktisk etterlever det de fleste av oss  forhåpentligvis lærer dem, at det slett ikke artig å plage andre selv om det dessverre alltid vil være noen som ler hvis du gjør det.

 

Ønsker de aller fleste av dere en riktig god dag!

(Var den siste der litt på på kanten? )