Skjebnens ironi

I morgen er det 2000 år siden Gud sendte sin egen sønn ned til jorden for å frelse verden. I dag er det seks måneder siden han brått og brutalt tok vår eneste sønn opp til seg. En slags skjebnens ironi. Det blir ingen nissestreker i dag.

 

Den første jula blir ikke som planlagt, men vi har forberedt oss i seks måneder, så det skal gå fint. Jeg orker fortsatt ikke se på bilder av ham. Ikke for å viske ham ut, men klarer ikke se ham i øynene. Da går det bare galt.

 

Etter jobb skal vi naturligvis opp og tenne lys der begge guttene ligger. Det blir koselig. Jeg er slik skrudd sammen at jeg ikke syns det er trist på kirkegårder, men jeg liker å være der av og til. Det har brent lys for ham der oppe hver dag i seks måneder. Lyset holder ham på en måte kunstig i live. En dag vil lyset kun tennes på merkedager. Slik må det være. Det er først da vi som er igjen kan gå videre. Når lyset slukkes og hverdagen tar over på ordentlig. Jeg gleder meg til det.

 

Lag en vakker dag!

 

 

26 kommentarer

Siste innlegg