Hun skalv i stemmen du hun ringte til meg i går kveld og snakket både på inn og utpust. Det hadde skjedd noe på grava, men fikk ikke helt tak i hva det var. Hun snakket for usammenhengende, for fort og for høyt. Hun gråt ikke, men hun var sint. Veldig sint.

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Etter hvert fikk hun roet seg såpass ned at toveis kommunikasjon lot seg gjennomføre. Noen hadde vært på grava og slettet ut den lille grushaugen foran støtta som forteller at det ikke er så veldig lenge siden det bitte lille mennesket som ligger under hugen pustet og spredte mening, glede og lykke til de som var glad i ham. Grushaugen er viktig. Alle som har mistet vet.

Grushaugen er en prosess. Forråtnelsen og sammentrykkingen av  jorden orker jeg ikke snakke om, men det å slette ut grushaugen, for vår del litt etter litt, har vært en veldig viktig del av vår sorgprosess. Vi startet først med toppen tidlig i våres og gjorde den litt mindre skarp. Siden har vi tatt litt av kantene fra tid til annen når vi har vært der oppe, men fortsatt har det vært en tydelig haug foran gravsteinen. Nå er den slettet helt ut uten at vi fikk gjøre det selv Uten at vi er helt klare. Faen, det er leit altså! Den stikker dypt. Vi fikk ikke se han vokse opp og vi fikk ikke gjøre grava fin for ham selv. Tungt.

Det var satt opp en bedkant også. Her hadde det nok vært noen misforståelser ute og gått, men likevel. Kjærest tok det ekstremt tungt, mens jeg har prøvd å være den rasjonelle og trøstet med at de kanskje bare gjorde det for å være snill. Underlig ting å gjøre hvis man vil være snill, men folk er jo forskjellig.

Dessuten, hvis vi skal være skikkelig iskalde, så har vi ikke bestilt noe bedkant. Jeg kan jo ikke kjøre ut et koldtbord for mange tusen kroner til deg uten at du har bestilt et. Komme en tilfeldig dag, gjerne midt på sommeren, og sette ut skåler og fat på trappa di, for så å bare kjøre uten å gjære meg til kjenne. Snilt? Vet ikke helt,

De la seg paddeflate. Kjærest kjørte innom dem i formiddag. Rasende og lei seg, men fattet. Høflig. Oppførte seg ordentlig. Ingen stygge ord. De forsto med en gang. Her var det bare å si beklager for misforståelsen. Grushaugen er for sår for diskusjoner. Bedkanten skulle vi få gratis. Det takket vi for, selv om vi mye heller skulle betalt for den og vært der når den ble satt opp. I alle fall visst dagen slik at vi kunne ordnet. Tatt det siste steget og flatet ut den grushaugen. Den forbanna jævlig stygge grushaugen. Hater den jævla haugen! Hater den så inderlig.

Nå er bedkanten oppe og grushaugen slettet ut. Ikke alltid, nesten aldri, blir ting blir slik man hadde tenkt. I morgen skal vi opp og plante blomster. Det blir fint.

Savner han så intenst!