Skjer dette i virkeligheten?

 

Hvis du hadde sagt til meg for to år siden at jeg skulle bli pappa igjen så hadde jeg antakelig bedt deg om å roe ned på drikkinga, for jeg var helt ferdig med unger. Hadde gjort mitt. Fulgt Bibelens ord om å formere meg og bli mange. Fire etterkommere på jorden. Det burde i grunnen holde.

 

Nå ligger jeg her på sofaen med en kraftig prolaps og har pcen balansert på kulemagen og forbereder meg på en rykende fersk baby. Når han kommer i oktober har jeg rukket å bli hele 43 år. Den dagen jeg holder en rørende og alvorlig, men  samtidig morsom og underfundig konfirmasjonstale, forhåpentligvis stående, så er jeg faktisk 57 år. Det er tre år unna 60 det!

 

Jeg tror jeg på mange måter kommer til å bli en mye bedre pappa enn jeg var til i all fall guttene. De kom i løpet av seks år fra jeg var 19 til 25. Jeg gjorde så godt jeg kunne da også, men jeg tror, er faktisk helt sikker, på at jeg kan bedre nå. Man blir bedre av erfaring. Jeg er tryggere nå. I alle fall hvis ikke han også dør. Vet hva jeg gjør og hva som skal til for å skape en god barndom og oppvekst.

 

Jeg tror jeg har vært en ganske god pappa for de andre ungene også, men jeg har nok jobbet alt for mye i min higen etter å bli best mulig og skape suksess med det jeg har holdt på med. Først som kjøkkensjef, siden som ferskvaresjef og så til sist som driver på eget smattested. Suksess skapes ikke mellom åtte og fire. Det kreves enormt med både tid, energi, fokus og krefter. Denne suksessen har gitt mine barn trygge og gode økonomiske kår gjennom dere barne- og ungdomsår, men det er klart at det har gått ut over noe. De har sett meg mye mindre enn mange andre papper og når de har sett meg har jeg ofte vært sliten eller ufokusert. Tankene har svirret rundt jobb og nye retter og bedre metoder for å øke gjestetall og omsetning. Framover, alltid framover. Aldri fornøyd med tingenes tilstand. Alltid må man bli bedre, fornye seg. Vokse. Vil også benytte anledningen til å skryte av barnas mor. Hun har hatt fokuset der jeg ikke alltid har hatt det, nemlig på dem, men det er vel ofte slik man samarbeider i en familie.

 

Jeg har blitt voksen. Klart at jeg fortsatt har konkurranseinstinkt og gjerne vil være best i det jeg holder på med, men  har innsett at det finnes langt viktigere ting enn å lykkes på jobb. Jeg er innstilt på å jobbe mindre. I alle fall annerledes. Har allerede trappet mye ned de siste par årene i forhold til hvordan jeg har vært.

 

Når det er sagt skal jeg selvfølgelig ikke slutte å jobbe. For meg har jo jobben de siste 18 årene vært mer en livsstil å regne. Den har gitt meg enormt mye glede. Det er ikke skadelig for ungene at foreldrene jobber og tror ikke det er godt for noen hvis foreldrene skal sitte og stirre ungene i øynene hele dagen heller, men hovedfokuset i bunn må ligge på ungene. De må prioriteres. Ikke bare fordi jeg må, men fordi jeg vil.

 

Å bli pappa er veldig mye mer enn det første året. Det varer livet ut. Jeg vet hva jeg går til. Jeg vet hva jeg er god på og hva jeg suger skikkelig i. Jeg tror jeg vet forskjellen på rett og galt. Jeg tror dette kommer til å gå bra jeg. Gleder meg i alle fall veldig.

 

Ønsker dere alle en spennende kveld!

 

(Bildet er tatt for alt for mange år siden i magiske Sautso i Altaelva av June Alexandersen. Jobbet der mange somrer  som kokk og hun som servitør. Ungene var hjemme)

 

 

 

 

13 kommentarer
    1. Det er mulig at dere vet dette allerede, men det finnes pustealarm som festes til bleien. Då går alarmen etter 20 sekunder hvis barnet slutter å puste. Koster en del, men det er jo en veldig god investering da.

    2. Gratulerer. Selv fikk jeg min første og eneste sønn på 45 års dagen min, å livet etter det har vært helt fantastisk 😁 tror nok at å bli foreldre i såpass voksen alder er veldig anderledes enn å få barn når man såvidt e blitt “tørr bak øran” selv. Jeg har gjort alt jeg ville/skulle og opplevd masse før jeg ble mamma . Så nå har jeg roen, engasjementet og har tid til å være en veldig tilstedeværende mamma for ❤️mitt. Dette blir nok bra(sønnen min er også oktober barn btw😊)

    3. Spiste hos deg i dag og i overigår! Blir tidlig tomt i disken din. Har du blitt egen? Blir ikke rik av å holde alle godsakene for deg sjøl…
      PS: fantastisk mat. Alltid drømt om å ha ferie hjemme i Alta. Men blir en helvettes jobb å komme inn i dressen igjen i august.

    4. Det er jo fint at du vet du blir en bedre pappa nå enn til de tre guttene du allerede har. Dessverre hjelper det ikke dem, deres barndom er forlengst over. Jeg har reagert litt på at det virker som kontakten med dem er veldig sporadisk. Han i Australia har du knapt snakket med på månedsvis. Datter er øyestenen og du har nær og god kontakt med henne. Det er flott. Men ikke glem at du har tre voksne sønner også. Og at som foreldre er det vårt ansvar å opprettholde en nær og god kontakt med dem. Ja, jeg vet de ikke vil være med i bloggen, men de få gangene de nevnes virker det ikke som kontakten med de er spesielt nær eller hyppig. Flott du har lært av egne feil og mangler, du blir sikkert en mer nærværende far til kommende barn. Håper det. Men ikke glem de tre du allerede har, de trenger også en pappa.

    5. Hvis du noen gang skal gjøre noe annet enn det du gjør nå synes jeg du bør sjekke ut muligheten for å være lærer på mat og restaurantfaget. Jeg heier veldig på yrkesfagutdanning og mitt inntrykk er at du er typen som kan engasjert en litt skolelei ungdom.

    6. Dette blir nok bra, men du må ikke si,vist han ikke dør, forstår du er redd, men det vil helst gå bra, må se framover, vi er mange som følger med og ønsker alt godt for den lille og dåkker.
      Ha en kveld med positive tanker.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg