Reklame | Kokkejævel.no
Hun skreik i angst, smerte og panikk, men det var ingen som hørte henne. Skrikene kom ikke ut. Munnen var paralysert. Kroppen helt slapp. Kniven fortsatte. Snittet seg målrettet gjennom hud, fett, sener og kjøtt. Hender som roter inne i magen, finner ungen som skal ut. Barndommen var plutselig i gang.
Jeg har ikke så mange minner. Dette første øyeblikket fra 2. september 1977 på Stokmarknes sykehus, et lite tettsted i Vesterålen, er det selvfølgelig bare min mor som husker, men jeg har hørt historien så mange ganger at det kanskje har blitt mitt aller sterkeste barndomsminne likevel.
Keisersnitt uten tilstrekkelig med bedøvelse. Du ser, hører og føler alt som skjer, men ingen vet det, for du klarer ikke lee på en eneste muskel. Ikke en gang et øyelokk. Bare nervesystemet fungerer. Smertene må ha vært grusomme. Panikken total.
For meg har denne ubarmhjertige fødselen blitt et slags symbol på en barndom som nesten ikke var til å holde ut. En barndom som jeg var så desperat etter å komme meg ut fra, riste av meg, at jeg ble far allerede nitten år gammel.
Blir man far kan man ikke kalle seg et barn lenger. Da er man voksen og barndommen forvandles til en historie, en slags myte. Bortsett fra et og annet bilde finnes det faktisk ikke et eneste bevis for at den fant sted i det hele tatt. Spiller heller ingen rolle. Det eneste som betyr noe, er å skape en ny barndom. En god en. For dine egne barn.
Du fikk første kapittel i boka mi, “Livet mellom måltidene”, som kom ut i august i fjor. Så langt har den solgt hele 6-7 000 eksemplarer, men jeg vet det fortsatt er mulig å kjøpe den i alle landets bokhandlere, både på nett og i butikk. Hvis du er villig til å betale en hundrelapp ekstra i frakt, så er boka også tilgjengelig, signert av både Kjærest og meg!, i min egen nettbutikk, Kokkejævel.no.
I tillegg til en broket historie om et slags liv, så får du også 30 av mine aller beste oppskrifter. Eller, “får og får”, boka koster 399,- kroner, så noe gave fram meg til dere kan det knapt kalles, ser den, men en mann må jo leve av noe når han ikke lenger gidder å jobbe for føden, ha ha.
Kejsarsnitt har jag aldrig opplevt, men vid min första ryggoperation hade jag skrikit rakt ut i smärta när de vände mig på mage, så de fick börja om på nytt med vikt och sövning och bedövning innan de kunde operera.
Tack och lov minns jag inget själv, men tackar gudarna att jag klarade skrika.
För övrigt en härlig blogg som jag älskar och följa.
Min gudmor var gravid samtidig som min mor gikk gravid med meg, i 1963. Fødselen startet etter et strømstøt i en ikkeisolert vaskekjeller og hun ble fraktet med båt til samme sykehus som du ble født på. Ved ankomst til sykehuset viste det seg at morkaken hadd løsnet og de måtte ta keisersnitt øyeblikkelig. Det sto om livet på henne og barnet, og hun ble holdt fast mens de tok keisersnitt på henne, uten bedøvelse. Min gudmor overlevde, barnet døde. Hun hadde tre barn som trengte henne hjemme, det var viktigst at hun overlevde. Dette skjedde, såvidt som jeg vet, i februar måned, jeg er født i mars og i juli stilte hun opp sammen med sin mann og var gudmor for meg. Tre år etterpå fikk de en ny liten datter som ble oppkalt etter hun som døde. Både min gudmor, min gudfar og denne lillesøstra har betydd veldig mye for meg i mitt liv. ❤️
Grusomt. Min første fødsel med hastesnitt resulterte i narkose da bedøvelsen IKKE virket. Føltes som en evighet fra jeg kjente de skjærte i meg til at jeg sovnet. Ingen sa noe, jeg fikk bare masken og ble borte. I tillegg så mista jeg barnet. Uke 39, helt forferdelig. Man burde være ganske sikker på at pasienten ikke kjenner noe før man begynner…
Herre gud!
Den boka har æ, men tænke å oppsøke dere i sommer en gang, da æ gjærn vil ha den📝
Ha ei fortreffelig helg til deg kjærest og lille bror 🌹