Stopper jeg ikke nå, så dør jeg!

Dette bildet ble tatt tirsdags morgen, dagen etter at jeg kom hjem fra min 10 dager lange signeringsferd. Da jeg dro var jeg 132,5 kg. Et avskyelig høyt antall kilo det også, men tross alt nærmere 130 enn 140.

 

Dere trenger ikke gi meg råd. Det er ikke kunnskapen det har skortet på, jeg vet nøyaktig hva som skal til, men gjennomføringsevnen. Eller viljen da, for det er jo den og den alene som har gjort at jeg har lagt på meg 38,5 kg på bare tre år. (Nei, gidder ikke skylde på medikamenter lenger.)

 

Nå er det imidlertid nok! Stopper jeg ikke nå, så kommer jeg til å dø, eller bli fullstendig fysisk handicapet før Lillebror begynner på skolen. Det nekter jeg faktisk på!

 

Denne gangen skal jeg ikke gi opp! Jeg verken kan eller vil bli “tynn”, i alle fall ikke gjennom et helt liv,  men jeg kan bli 120 kg. Det er 18,5 kg ned, og sannelig jeg sier Eder, det skal jeg klare før jul! (Eller etter jul, men NED, det skal jeg!)

 

Hvordan kunne det egentlig gå så galt? Vel, svaret for meg er at jeg har spist og drukket for mye, spesielt om kveldene. Der andre folk kanskje tar seg en banan etter middag, kan jeg ta både to eller tre, (pluss et par yoghurt), selv om jeg er så mett at jeg bokstavelig talt nesten ruller fra bordet.

 

Følg meg hver tirsdag for veiing og nye erfaringer. Del gjerne din egen historie og erfaringer i kommentarfeltet, men ikke belær er du snill, for det orker jeg ikke. Og ikke kom drassende med denne berømte “metthetsfølelsen”. Feite folk eter selv om de er mette! (Ikke jeg altså, for det slutta jeg med på tirsdag, he he)

 

Vi veies!

 

 

 

 

 

 

 

41 kommentarer
    1. Kan være det ikke er til hjelp men jeg vil bare tipse om ozempic. Jeg har brukt ozempic i et år nå og har gått ned 40 kg på den tiden uten trening eller kostholds endring. Medisinene holder blodsukkeret ditt jevnt slik at du ikke blir sulten. Jeg har spist alt jeg vil i løpet av denne tiden men medisinene regulerer mengden og gjør meg dårlig hvis jeg spiser for mye. Så man får rett og slett hjelp til å regulere mengde❤️ Det finnes flere typer f.eks mysimba og saxenda, men min favoritt er ozempic😊 life saver. Jeg var 130 kg og er nå 90 kg uten å ha måttet løpe ræven av meg og uten å måtte sulte foran brødboksen😅

      1. Takk, men jeg tror jeg går på nok piller. Som jeg skriver, så er ikke problemet at jeg spiser når jeg er sulten, men at jeg spiser for mye når jeg er mett. Uansett, gratulerer med din vektnedgang 🙂

        1. Ozempic e ei sprøyta du sætt en gang i uka. Den e egentli førr persona me diabetes type 2, men brukes som slankemiddel også. Den e på blåresept førr diabetes type 2, og i ænkelte telfelle åsså førr kun overvekt.

      2. Ozempic er da ikke slankemiddel!! Det hjelper diabetikere til å få et jevnere blodsukker!
        Injeksjon på samme måte som vanlig insulin…

    2. Dette klarer du!
      Jeg har selv gått ned ca 60kg iløpet av 1,5 år. Legg om kostholdet og pass på mengden kalorier du får i deg, så renner kiloene av etterhvert 😊
      Og nei, du trenger ikke stå på treningssenteret å pumpe jern hver dag, holder plenty med en 30-60 minutters dagli gåtur i greit tempo. Vektnedgang er hovedsaklig kosthold. Trening er for velvære og oppstramming 😋

    3. Vet du hva, det er ikke feil å “skylde” på medisinene. Fra et faglig perspektiv vet jeg mye om hva de gjør med apetittreguleringen. Det er mye kjemi og signalstoffer inne i bildet her. Du skal ikke klandre deg selv for mye. Men det betyr ikke at du skal gi opp. Du skal jobbe med deg selv hver dag, og å ta gode valg for deg selv og for helsen din. Stå på! Heier på deg!

    4. ønsker deg lykke til ,du får henge opp bilde av lillebror der vekta står,det bør være en god motivasjon i seg selv :=) for meg hjelper det å gå en spasertur hver dag og droppe godis ,da går jeg ned i vekt

    5. Å innrømme problemet er første skritt til forandring. Det er gjennomføringsevnen som vil avgjøre om man lykkes.
      Det er volum som må fokuseres på. En sprengt magesekk vil skrike etter mer mat og godsaker. Jeg vet om smellfeite folk som ikke klarer å begrense seg og som snart er invalidisert. En sitter i rullestol og er så stor at han snart ikke klarer å komme seg rundt. Han er så tung og stor at han bikker baksetet med rygg, og magen velter frem i dashbordet i bilens passasjersete. Rullestolen blir snart umulig å skyve opp ei trapp for å besøke familie på grunn av den voldsomme tyngden. Nei, jeg tuller ikke. Kona bygger vekt og omkrets i takt med gubben, og på tross av problematikken så er fokuset MAT. Den angivelige «deilige maten» som skyves inn hver dag og kveld før de velter seg ned i senga for å slokne i stappmett søvn. Og, nei, jeg tuller fortsatt ikke. De velger seg dette, og det er nyttesløst å komme med velmente råd, det er helt ignorert. Så, trolig er det en lidelse, overspising. Sammen med at de heller i seg øl og annen alkohol sammen med sine medisiner, så gjør det trolig ikke helsa bedre.
      Sånn ærlig sagt så er vi flere som er bekymret for de. De spiser seg til døde? Vi vet ikke, men det kan se sånn ut. Vi må bare håpe at de snur, og klarer å legge om matvanene og livsstil.
      Ingen pekefinger herfra, alle gjør som de vil.

      1. Ingen pekefinger? Etter verdens mest ignorante kommentar?

        Det du beskriver er sykdom. Intet mindre. Folk trenger hjelp, men hva er det folk får? Beskjed om å ta seg sammen. Det hjelper ikke.

        1. Bloggeren ville ikke ha pekefinger. Jeg har bare beskrevet noen som eier et problem med matinntak og vekt. Utenfra kan det fremstå ignorant når jeg ikke skriver om råd og tips som er gitt i omsorg. Virkeligheten i forhold til helsa skyves hele tiden foran; «jeg skal slanke meg» – men det skjer bare ikke. I årevis loves det nye takter, men det renner ut i ingenting, kun økende livslinje, større dobbelthake og tykkere underhudsfett. Til slutt blir det å forsøke å oppmuntre som å hogge i stein. Ja, de trenger hjelp, men de vil jo ikke selv.

    6. Sett deg et konkret mål om når kiloene skal være borte, ikke si til jul, nei kanskje etter jul. 21.12 SKAL de være vekk f.eks. Har gått ned 15 kg, kuttet brød, poteter, spiser klementiner når jeg får lyst på noe søtt. Tenker dersom jeg har lyst på en rosinbolle, eller noe annet søtt, at den eneste jeg lurer er meg selv hvis jeg spiser den bollen eller sjokoladen😉Går en time x 3 dager pr uke på tredemølle. Lykke til👍

    7. Take it easy. De finnes hjelpe midler. Jeg var 163 cm over bakken og manglet noen 100 gr på 200 kg.
      Søk hjelp, de er ikke flaut.

    8. Holder med deg i å ikke kaste sæ på lavkarbo, som ofte blir foreslått. Det kan gjerne føre til høyt kolesterol, og det e det siste du treng no.
      Du vet selv hva som skal tell.
      Det e ikke lett, men har trua på deg. Lykke til.

    9. Alle tjukke folk veit hva de gjør galt, tørr jeg påstå! Og du er ikke unntaket skjønner jeg. Så du må bare være villig til å gjennomføre! Mitt beste råd er; IKKE KJENN ETTER noen andre følelser, bare følg planen du har satt deg som mål! Sult er bare en følelse. Du dør ikke… Lykke til! VIL du, så KAN du !!😀

    10. “Stol aldri på en tynn kokk”… så regner med at det er gode oppskrifte i de bøkene..🙈 (Skal man tørre å bestille de?? 🤣).

    11. Hei. Jeg snakket med legen min om at jeg følte meg uvell pga overvekt. Fikk da tilbud og begynne med noe som heter saxenda. Den har hjulpet meg masse. Google det, eller meld deg inn i grupper på fb og les om det. Veldig effektiv. Søtsuget forsvinner og matlysten veldig refusert. En god hjelper på veien. Lykke til!

    12. Anbefaler deg lavkarbokost, da spiser du masse god mat, slipper å sulte og kiloene bare forsvinner.
      Unnskyld 😔 bare i beste mening.
      Hadde gitt opp kampen mot kiloene selv da jeg begynte med lavkarbo og “så lyset” 😊

      Uannsett – masse lykke til 🌹❤🍁

    13. Jepp Asbjørn. Har vært der. Som du vet har jeg alltid vært en Chubby sak. Dette eskalerte mer og mer, og for to år siden var jeg 140, og fakttisk så feit at jeg mista lappen (søvnapner men høres ikke så funky ut, og for meg er det ett rent symptom.)

      Jeg samenligner det med annen usunn atferd. Det er gøy å drikke, dope seg, høvle over nabokjærringene, røke 40 om dagen og spise entrecôte til man døser av .
      Men en dag er det ikke gøy lengre, det er faktisk svært ugreit. Mange har gode råd, men i bunn og grunn er det kun du selv som kan fikse dette. Jeg gikk halvviteskapelig til verks. Teller hver eneste drops jeg putter i meg. Det betyr ikke at jeg ikke kan spise burger, det betyr bare at om jeg spiser meg mett på burger, så må jeg kompensere for dette for å komme innenfor på dagen.

      Ved å leve sånn over litt tid lærte jeg en del om en del helt unødvendige, og overaskende kalloribomber. Eksempelvis er ikke Taco så allerverst kosemat, så lenge jeg flærrer tortollaen langt ned på Kornstad. Pizza spiers jeg til bursdager da det er sykt mye guff dem, og dressing,, Den må veies. Men jeg tar det til det ekstreme og veier alt. ALT.

      Det andre som overasket meg er hvor lite fysisk aktivitet egentlig har å si når vi snakker vektreduksjon. Eksempelvis om jeg går hiver meg på min elskede ellipsemaskin og gønner på med over 130 i puls i en time. En time er ganske lang tid , og effekten. Tja under en pøles i brød, og en cola. Fysisk aktivitet er gull. Helse, muskler, psykisk helse ikke minst, søvnkvalitet, kosmetiske forandringer som får husmødrene du treffer i butikken til å smile litt i skjegget:) og velvære. Gode greier, men som vektreduksjon er det ikke der nøkkelen ligger. Det er ikke mulig for normale folk, med normale liv å kompentsere for en ett kosthold bestående av 6000 kalorier om dagen ved hjelp av gå gå tur. Det går bare ikke, så lenge du ikke blir tømmerhugger som kun bruker øks, og slåss med skuffede koner på heltid.

      Jeg lykktes foreløbig. Ned 50 kilo på 2 år. Det har kostet, og mange rundt meg synes jeg er blitt en kjedelig kar som ikke drikker så mye pils i helgene, og alt for ofte er på Feel 24 når de impulsivt skal finne på noe gøy. Men det går. Og du ternger ikke gjøre det så ekstremt. Lykkes du med fem kilo i året, er du i allefall ikke opp 15.

      Lykke til. Dette kan du dra i land.

    14. Jeg drister meg til å foreslå at du melder deg på et Roede-kurs eller lignende. For det første så er det litt den “konkurransen” om å vise både seg selv og de andre deltakerne at du har gått ned! Dessuten blir du kjent med folk du ellers ikke hadde blitt kjent med, og alle er i samme båt. Noen trenger hjelp for å gå ned “noen få kilo” mens andre må ta rev i seila for i det hele tatt å overleve. Det å få oppmuntring av de andre kursdeltakerne da du kanskje har hatt ei dårlig uke med tilhørende dårlig veiing, – det kan vise seg å være det som får deg til å ta deg selv i nakkeskinnet og skjerpe deg til neste veiing. Og det å være med de andre på veien mot målet et noe av belønninga, faktisk. Og som sagt, om du er selveste Kokkejævel himself eller om du er Ms Nobody i overgangsalderen har ingenting å si! Dere går på kurs sammen, dere er der fordi maten har tatt litt overhånd og sammen kan dere gi hverandre den støtten og oppmuntringen som trengs! ANBEFALES PÅ DET STERKESTE, – for har du ikke med deg hodet på selve slankeprosessen så kan du bare drite oppi å få resultater. Dette tror jeg du vet bedre enn mange, – det å starte på en sånn prosess når hodet ikke er med på opplegget, det funker bare ikke. Nå virker det som om livet ditt er inni en god “flow”, og tiden er kanskje inne for å gi et vekttapskurs en SKIKKELIG sjanse. Ønsker deg masse lykke til 🙂

    15. Thor Foseid (har gruppa «Spør Thor» på face) har en interessant tilnærming basert på forskning og kunnskap om HVA som er best å spise med utgangspunkt i den enkeltes helseutfordringer (fedme eller sykdom). Ikke noe fokus på trening eller kaloritelling. Det beste (og mest interessante) jeg har lest om ernæring og slanking!👍
      Uansett hvilken strategi du velger, – lykke til!😊

    16. I feel you. Startet et opplegg i fjor, ned raske 20 kg, så ble det diverse operasjoner, “synd i stillesittende meg med vondter”, og superraskt opp 10 kg. Jeg har trua på å skille mellom fettmåltider og karbomåltider. Da kan alt spises, bare ikke samtidig. Det virket for meg. Nå må jeg bare finne gleden i matlaging, for brødskive med cottage cheese og bær, eller frøknekkebrød med avokado blir kjedelig i lengden. Heldigvis funnet en oppskrift på gode knekkebrød, og hjemmelaget müsli.
      Det skulle fulgt med automatisk fingersmekker med hver chipspose. Da hadde det etterhvert blitt så vondt at ett flak til ikke hadde vært verdt det.

    17. Var i samme situasjon for litt over 1 år siden og ønsket ikke falle fra innen mini var i skolealder, har trent og vært på overvektsopphold, og gjort ALT rett, men vekta gikk ned litt og så opp til en bmi som var på 45(ei røssli kveite med andre ord). Gikk til slutt til legen og han (takk for aktiv kursing av fastlegen) hadde 3 alternativer av medikamentell behandling som kunne skrives ut. Har brukt to av de siden november med positivt resultat. Kan kun snakke for egen opplevelse, men dette er noe legen kan se på!

    18. Ønsker deg masse lykke til🤗👏🏼. Trur at du skal klare det her,som alt annet du lykkes med😉.
      Med tanke på at dåkker skal få enda en liten skatt,lillebror blir da storebror,så har du jo en fantastisk inspirasjon der. I tillegg til datter å de andre barna dine som vil ha deg lengst mulig i livene sine💕. Heier på deg😊

    19. Babysteps… Du virker som en person som skal gape over for mye og vil at det skal skje helst i går. Bruk tid og gjør det på en måte som gjør at du holder ut. Hvis du starter med å spise en banan mindre en uke eller to, så en potet eller to mindre osv. (Det er kun du som vet hva som må gjøres med ditt kosthold så analyser det litt og finn ut små ting du kan klare å spise mindre av.) Ikke kutt ut alt på en gang for da kommer smellen! Jeg er ingen ernæringsekspert eller superslanker, men jeg har prøvd å gå kurs og prøvd å være streng med meg selv. Det hjelper ikke, og man lever med konstant dårlig samvittighet. Hvis du gjør ting i et rolig tempo opplever du mestring i stedet for nederlag. Og de medisinene du ikke vil skylde på- vel de har nok stor skyld uansett hva du sier. Hele systemet blir jo påvirket dessverre. Men man må noen ganger bruke medisiner, og da får man innrette seg så godt man kan. Lykke til, jeg heier på deg!

    20. Vet godt ka du går gjennom når d gjelder vekta. Sliter m d samme. Vet å ka som skal til. Å klarer det greit i perioder. Men så faller æ tilbake på gamle vaner.
      Stå på. D her klarer du😀

    21. Du klarer jo alt mulig ellers og må være godt over middels sta, så da overlever du litt bedre spisevaner og ikke minst; du skal overleve barndommen til Lillebror og Lillesøster! Heie på dæ!

    22. Tror jeg skal hive meg på jakta di etter en lettere kropp. Bare at jeg skal finne MIN lettere kropp🤪
      Vet også nøyaktig hva som skal til for at min kropp skal bli lettere – det trenger jo ikke å være det samme som for din kropp! – men det var denne viljen, da. Skal først ned til Bergen og kose meg i noen dager, og så skal jeg ha en dag til forberedelse før jeg setter igang👍
      Siden jeg ikke har vekt i hus må jeg bare følge vekta di, og det betyr at dine kilo ned også er mine kilo ned. Så da må du stå på!🤣
      Lykke til💪🤞👏👏

    23. Lykke til med vektnedgangen. Vet så veldig godt hvordan det er og det er beinhard jobbing å gå ned i vekt. Hadde det enda vært like enkelt å gå ned i vekt som det er å gå opp. Jeg har gått ned 53 kilo på litt over et år, spiser vanlig mat, men har kuttet ut alt det jeg ikke bør spise – snop, mesteparten av brusen og spiser mindre mengder. Det er tøft, spesielt på kvelden. Har også veldig god hjelp av fastlegen. Går dit en gang i måneden for å måle centimeter. Av og til stopper vekten opp, men da er det fint å se at centimetrene minker allikevel. Veldig greit å ha en person som kan støtte og fortelle deg at dette faktisk er mulig og at det man gjør er riktig. Lykke til. Helt sikker på at du greier det.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg