Stor, større, stolt!

Reklame | Kokkejævel.no

Viktig med mosjon… Foto: Frikant

 

Jeg er en stor mann. Kanskje ikke blant de aller største, men stadig økende.

 

Ennå er det ikke noe problem, men det kommer til å bli det etter hvert hvis ikke utviklingen på et eller annet tidspunkt stopper opp, eller aller helst reverseres noe. Nytter ikke legge på seg et par kg i året, smile og tro at alt er mat. Man kan bli feit av slikt.

 

Jeg har mye kunnskap om kosthold og ernæring, og vet så inderlig vel hvorfor kroppen min har et såpass frodig og godt vekstklima. Det er imidlertid langt mellom liv og lære. Dessuten er det mye lettere å velge liv i stedet for lære. I alle fall så lenge du fortsatt har valget…

 

Var på et motivasjonsseminar her om dagen for å bli motivert. Foredragsholderen, en relativt fyldig dame med godt vekstklima hun også, hadde funnet løsningen på sine vektproblemer: Hun hadde begynt å «strekke» bildene av seg selv. Leggene ble lange og slanke, magen flat og dobbelthakene så bare ut som lette smilerynker. Kortsiktig meget genialt, men neppe en løsning som forbedrer kondisjonen og letter den daglige skolisseknytingen. For den har blitt skummelt vanskelig, og om ikke mange år kanskje helt umulig.

 

Troen på forsakelse har jeg gitt opp for mange år siden. Slankekurer likeså. Har «slanket» meg siden jeg var åtte, men kan ikke se at det har hatt noen varig effekt, kanskje snarere tvert imot.  Det er nemlig en grunn til at vi med «kraftig beinbygning» har blitt som vi har blitt. Vi liker rett og slett å kose oss litt ekstra. Ofte hemningsløst og uten skrupler. Vi setter pris på det. Det gir oss livskvalitet. Glede.

 

Vi elsker spenningen det er hver gang vi skal i selskap og grugleder oss til å ta på oss dressen/kjolen som var så deilig trang sist gang vi kjempet oss inn i den. Tåler den en belastning til? Nei, den gjør jo ikke det! Da har vi valget igjen. Enten kjøper vi en ny, eller så slan…, nei da vi kjøper heller en ny!

 

Jeg har trent mye i mitt liv. En gang hadde jeg til og med en kropp jeg av og til var relativt fornøyd med. Spesielt rundt ørepartiet. Nå er jeg over førti. Har mye jobb på ulike fronter og nivåer. Klarer ikke prioritere mosjon ofte nok, og i alle fall ikke trening. (Eller gorre lat som det også kalles…)

 

Kjærest ødelegger selvsagt. Hun er en flott kvinne på alle mulige måter. Fantastisk rumpe, kunnskapsrik og relativt klok, men hun har en stygg uvane: Hun klarer faktisk å begrense seg! Hun kjøper godterier, spiser noen biter og etterlater resten på mange små gjemmesteder. Jeg er en sporhund. En sinnssykt dyktig en. Finner alt. Eter alt. Og hun kjøper bare nytt, den gåsa.

 

Våren er min venn. Jeg bor i foten av Komsatoppen, en kraftig bergknaus midt i Alta, og der liker jeg å gå. Turen opp tar ca 90 minutter i starten av våren, utover sommeren ca 40 min. Går gjerne hver dag. I mine maniske perioder kanskje to turer om dagen. Av og til tre. Sier seg selv at man går litt lei utpå høsten, men det holder i alle fall vekta, sånn på årsbasis, gjennomsnittlig nogen lunde «stabil».

 

Poenget mitt med hele dette innlegget er at der finnes ingen fasit til en veldreid kropp, hva nå det enn måtte være… Selv jeg, med alle mine kunnskaper om hvordan god mat skal tilberedes og hvordan et godt kosthold burde være, «feiler» flere ganger daglig. Jeg får det ikke til jeg heller. Mange sier til meg at jeg har et stort selvbilde. Da svarer jeg at ja, men jeg har et enda større speilbilde. Og jeg er stolt av det!

 

Likevel, hvis vi skal være helt ærlige, så kan vi kalle oss stolte så mye vi vil, men ingen i god vekst ville bli spesielt deprimerte hvis det forsvant et par kg eller ti. Det er ingen som dør av lettrømme eller lettmajones, eller en god vinagrette i stedet for den feite dressingen på den i utgangspunktet sunne og gode salaten.

 

En vinagrette er en olje/eddik-dressing og inneholder masse kcal den også, men fordelen er at du bruker så lite av den for å få god smak at du faktisk kan spare hundrevis av kcal bare i ett måltid. De eter du naturligvis opp i en dessert etterpå, men det ville jo du gjort uansett…

 

Vi smattes!

 

Gressløkvinagrette

(Denne oppskriften er basert på Nordlysmat sine produkter, og du finner de over hele landet)

3 deler gressløkolje

1 del nordlyseddik

(Litt finsnittet fersk gressløk hvis ønskelig)

Smak til med litt salt, pepper og kanskje litt sukker.

En fantastisk dressing til alle typer salat, men prøv den også som saus til fisk, pølser eller som glidemiddel i pasta. Nydelig.

(Finner du ikke gressløkolje og nordlyseddik der du bor, så kan du kjøpe den på Kokkejævel.no .Fungerer også fint med olivenolje og finsnittet, fersk eller frosset, ikke tørket, gressløk. Nordlyseddik kan du bytte ut med en god balsamico f. eks.)

26 kommentarer
    1. Det mest perfekte for meg er å godta meg selv som jeg er, med største selvtillit og mye sjølvironi. Nei – jeg mener ikke at jeg fleiper vekk mine «for mange kiloer» men at jeg tør å fortelle at jeg er livsnyter på god mat 👍🏻 Jeg burde nok gått minst 20 000 skritt hver dag!

    2. Merkelig det der…har åsså slanka mæ siden tidenes morgen uten nåkka særlig hell på den fronten🤔😂😂😂 Hærlig lesning på dagen, følte mæ nesten 10 kg lettere allerede😂😂😂

      1. Jada, har fått det med meg. Dette er ikke nytt og har hørt reaksjonene før. “Usmakelig”, “bruke krybbedød for å selge varer/reker”, og nå “krybbedød for å få lesere på bloggen”. Det er trist, leit, men jeg tåler det. Har fått så mange hundre meldinger fra folk som har opplevd det samme, og som har takket meg for min åpenhet at jeg velger å høre på dem i stedet <3

        1. Men holder det ikke å være åpen for dine 25.000 følgere på Facebook? Den eneste innlysende grunnen til å opprette blogg, er vel for å tjene penger?

      2. Det eneste jeg har sett fra kvinneguiden er drittsnakk fra bitre kvinnfolk som er lei av livet sitt. Slutt å spre negativiteten og de stygge ordene deres! Skam deg!

    3. Lenge siden jeg sluttet å lese blogger,men nå leser jeg din. Og kun din.
      Så befriende å lese en blogg uten spraytan, andenebb, og selfie i et speil. Så ærlig om sorg og glede, og dagliglivets kamper. Håper du lykkes med bloggen videre. Og så må du komme med mere matoppskrifter. Tror du har truffet folk.

    4. Ser at probleman med vekta kommer av at man er glad i god mat og vet å lage den. Problemet ville sikkert ikke vært der i så stor grad om man laga mat man ikke liker så godt. Det der med begrensing virker ikke hele tida, mener det er noe oppskrytt. Om man ikke når ned til skoreiman, finnes gode alternativ i klompa, men ka gjør man på vinteren ? Egentlig burde man nå ned dit og sørge for at arman ikke blei så j.. kort.

    5. Hahaha 😂 !!!
      – Godt å høre at vi er flere i samme bås….og takk for godt tips, flotte du.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg