Nei, jeg snakker ikke om vikene som eter seg målbevisst oppover skallen, håret som plutselig har tjukt og stålullfarget, eller det faktum at jeg faktisk ikke har en overleppe når jeg smiler med lukket munn.

 

(Og akkurat HER må dere som mener denne bloggen er en sutreblogg skrevet av en stadig tjukkere middeladrende mann som tror det hjelper på midjemålet å satse på en karriere som kokebokforfatter. Herfra og ut handler det nemlig om både lidelse og bekymring.)

 

(Hæ, er du enda her? Ja, nå er du i alle fall advart!)

 

Jeg snakker om at ryggen har blitt betraktelig verre de siste dagene etter at jeg har økt min tilstedeværelse på Hoftepluss har økt. Slett ikke overraskende, men hadde trodd det ville ta litt lenger tid.

 

Merket det først i foten, (du vet disse nervesmertene), på kveldene i forrige uke. I hele 2021 har tablettene stort sett klart å ta knekken på kveldsmertene, og jeg har kunnet sittet i sofaen som en slags vanlig mann, men plutselig var sitting en umulighet etter ca klokka åtte. Måtte ligge. (Og det var for så vidt greit for meg, latsabben 😉 )

 

Så kom ( faen meg) også ryggsmertene tilbake oppover Komsalaia, og de har jeg jo flere ganger skrytt av har blitt borte etter snart 60 toppturer på rad! I dag var det helt håpløst, og jeg måtte stoppe hvert 5. minutt for å hvile meg mot et tre!

 

Helvete, jeg vil ha en trygg jobb i Staten! Der jeg ikke er avhengig av et konstant salg fra dag til dag for å brødfø meg og min familie, men kan ta helsa på alvor når alderen snur seg mot meg og smeller meg i trynet med mer eller mindre taktfaste slag.

 

Nei da, satser på at dette bare er forbigående tilfeldigheter, for jeg kommer til å måtte jobbe masse i sommer, både på Hoftepluss (for å berge drifta) og på Kokkejævel.no (for å berge framtida). Jeg klarte det på et vis i fjor sommer, og skal nok klare det i år også, men avslaget til operasjon som den kirurgen ga meg i februar var et jævlig stort feiltrinn. Jeg sa det til henne da, men for døve ører.

 

Nå skal jeg tilbake, etter overlegens nye vurdering, for operasjon i september, men det er en hel sommer, (og trolig absurde mengder piller), herfra og dit.

 

Sutring? Langt der i fra! Jeg forteller om hvordan jeg har det. Det er det som er hele konseptet  med denne bloggen. Nå har jeg proppa i meg maksimal levergrense for paralgin forte, men noe sier meg at det nok skal kraftigere lut til for å berge driften hvis dette utvikler seg i feil retning…

 

 

De aller fleste har vel fått med dere at den nye kokeboka, “Hva skal vi ha til middag” på bare en helg har solgt nesten like mye som hele forhåndssalget på min forrige bok! Bestill signert utgave HER!

 

Men det artige er at vi, Konemor og jeg, allerede er i gang med et nytt bokprosjekt, “Hva skal vi ha til dessert?”. Jeg aner at jeg kanskje må gå to eller tre daglige turer opp og ned Komsalaia for å komme meg gjennom dette bokprosjektet uten alvorlige strekkmerker! 😉

 

Jeg er ved godt mot altså 🙂

 

Nå må jeg legge på. Min Bodøsønn skal straks ringe. Har kjøpt han en telefon i dag og kravet var daglige oppdateringer. Inntil boka er ute vurderer jeg også å betale for Adams matkasse (eller lignende) for ham tre dager i uka. Noen som har erfaringer å dele?

 

Nå er det pai! 😀

(Og sesong to av “Ragnarok” 🙁 )

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Sutrekokken