Tappert smil

Det har vært en lang dag, og den er langt fra over. Har ennå mange retter igjen. Faktisk så mange at jeg slett ikke er sikker på om jeg rekker å få dem ferdig til fotograferingen i morgen. Er stort sett ferdig med hovedråvarene, men mangler veldig mye garnityr. Vi får se hvor langt jeg kommer. Avslutter uansett klokka åtte, maks ni. Da skal vi kose oss i hjørnet av sofaen. Med en ny serie altså.

Egentlig starta jeg jo frisk tidlig i morges, men det skar seg rimelig kjapt da tablettene aldri begynte å virke. Så i stedet for å jobbe mine sedvanlige 15 minutter før jeg må sette meg, så har jeg enkelte ganger i dag bare klart å stå i fem minutter. Sier seg selv at det går litt trått da. Fordelen er at jeg får god tid til å føre oppskriftene rett inn i manuskriptet i stedet for å skrible dem ned på en notatblokk og føre dem over når når fotograferingen er over.

 

Heldigvis har Konemor hjulpet meg med pakkingen i nettbutikken, samt at hun har kontroll på alle de premiene, så takk henne for at alle premiene blir sendt i morgen. Tenk forresten at hun skal bli blogger! Kanskje allerede i løpet av neste uke. Er ikke det artig? Jeg tror hun kommer til å gjøre stor suksess. 😀  Håper hun får være i fred fra de verste “kritikerne”, og at de heller kan kjøre litt ekstra på mot meg for å få ut gørra. Det går nok helst bra. Blir jo en helt annen type blogg. Håper jeg da! Herre Gud, tenk hvis hun blir like utleverende,  sosialpornografisk og kynisk som meg! Skrekk og gru, dette lover ikke bra ..

 

Nå kan jeg snart reise meg igjen. Skal ikke si hvor mange rosa tabletter jeg har tatt, men det er mange. Leveren jobber på høygir og jeg må kjøle den ned med en ispose fra tid til annen så den ikke skal etse seg gjennom buklisten.  På onsdag ringer legen igjen. Ikke så mye han kan gjøre annet enn smertelindring før jeg blir operert. Jeg klager ikke, jeg bare forteller hvordan jeg har det. Det er vel litt av greia med denne bloggen.

 

La dere forresten merke til det fenalåret? Det kan bli ditt, fraktfritt levert, hvis du skriver i kommentarfeltet, enten her eller på fb:

ChristineEmilie, jeg vil lese om livet mellom maskene!

 

Nei, det koster ingenting og ja, det er sinnsykt urettferdig hvis det var noen som skrev det i går, men slik er livet. Det er i dag det er konkurranse.

 

(PS! Jeg er ikke sur, jeg blir bare litt irritert når jeg har så jævlig vondt!)

 

 

 

 

150 kommentarer

Siste innlegg