“Hvorfor driver du å jobber og styrer i den hagen når dere likevel skal flytte om ikke så lenge?”

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Isabella, min kjæreste, og for så vidt også eneste, Datter på denne jord, var en tur innom på

middagsbesøk. (Pasta Bolognese à la Kokkejævel, side 61). Det er så fint hver gang hun kommer til oss. På mange måter bindeleddet mellom fortid og nåtid. Hun skulle ta koronavaksine og trengte min underskrift. Ok, uansett årsak er det like hyggelig med besøk, he he.

Ja, vi blir snart en ganske stor familie. I februar kommer det en liten mann eller dame ut som krever både tid og egen sprinkelseng. Lillebror, sorry mener Storebror sitt rom er ferdig oppusset, men alle, mest av alt vi som bor her, ser at det er for lite i lengden. Vi må rett og slett flytte fra den mest perfekte tomta jeg noensinne har stått på. Slik er livet. Har opplevd langt verre ting for å si det slik, (tørt) punktum

“Hvorfor driver du å jobber og styrer i den hagen når dere likevel skal flytte om ikke så lenge?”

Isabella (Datter) blir med meg ut og planter ut noen jordbærplanter som vi har fått av svigerbror min, (som akkurat har kjøpt seg hus, men som av en eller annen grunn, ikke allergi, det vet jeg, hater jordbærplanter og har gitt vekk alle som sto på tomta fra før)

“Hvorfor styrer du sånn hver gang du har tid pappa? Dere skal jo snart flytte uansett.”

Kjæreste Datter, Isabella, i vår familie har vi lært oss den harde veien at hver eneste dag kan være den aller siste. Da kan vi velge å enten leve den i frykt og handlingslammelse eller virkelig gripe den enste dagen som er sikker, og gjøre det aller beste ut av den. Ja, jeg vet jo at det er de neste eierne som mest sannsynlig virkelig kan nyte resultat alt det arbeidet jeg har lagt ned, men  det er jeg som får nyte selve arbeidet. Jeg som får fylle den nyvunnede fritiden min med noe jeg virkelig liker å gjøre. Grave. Skape. Vokse. Så.

Det er her vi bor nå og det er her vi må få det fint. Flytter vi må vi gjøre det fint der, men ingen vet når det skjer. Eller om det i det hele tatt kommer til å skje. I mens kommer jeg til å fortsette å gjøre hagen litt finere for hvert eneste år.

***

Dette innlegget skulle egentlig handle om at jeg blir pappa igjen i februar. Slik er denne bloggen. Ikke en gang han som skriver den vet hva den skal handle om før pølsefingrene danser over tastaturet.

En hel dag er kanskje vanskelig for mange, men lag deg en fin time, i alle fall en stund! Da tror jeg mye er gjort 🙂

God natt!