Det ble tidlig klart at dette ikke var dagen. Lillebror våknet alt, alt for tidlig og nektet å sovne igjen. Halv seks ga vi opp alle tre og sto opp etter halvannen time med ulike tiltak for å få han til å sovne igjen. Det var amper stemning og tilløp til skuddveksling og utkloring av øyne mellom foreldrene. Halv åtte rømte jeg huset og kom meg med et nødskrik ut i bilen og kjørte i skikkethet til jobb.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Spøk og halvalvor til side, det har vært en tung dag. Fryktelig trøtt og fryktelig sulten. Eller, jeg har jo ikke vært mer sulten enn normalt, for jeg har jo spist mine faste måltider klokka åtte, 12, 16 og, (om bare tre kvarter), 20, men jeg har virkelig kjent på energiunderskuddet.

Jeg får i meg ca 1000 kcal mindre enn jeg forbruker pr dag, og det sier seg selv at det kjennes på kroppen etter årevis med kalorioverskudd. Har vært både amper og småhissig i hele dag og gleder meg egentlig bare mest til i morgen. Tror dette har vært den verste dagen siden jeg begynte med vektnedgangen min. Vi skal heller ikke glemme at det sikkert er litt øl-abstinenser inne i bildet også. Jeg har jo drukket øl omtrent daglig i årevis og havner plutselig på vannvogna med mange tusen kalorier mindre om dagen enn kroppen er vant til.

Bildet er for øvrig fra den gangen jeg fortsatt hadde hake og kunne klippe meg kort uten at hodet ser se ut som en fotball. Tipper jeg var rundt 115 kg på det bildet. Det er langt ned, men jeg kommer både dit og videre nedover. Til tross for overskriften, (og humøret), så har jeg aldri noensinne vært så motivert for vektreduksjon og livsstilsendring som jeg er nå.

Ikke en eneste gang, (heller ikke i dag), i løpet av disse snart to ukene har jeg puttet i meg så mye som en kalori mer enn oppsatt plan. Det er jeg stolt av og det lover meget godt for fortsettelsen!

Riktig god aften!