Da jeg kom på jobb i dag morges lå det en liten pakke til meg, til oss, i hylla på jobb. To bitte små, nydelige hjemmestrikkede sokker. Det hadde vært en ukjent dame og levert dem til en av de ansatte dagen før. En dame som hadde tenkt på oss, på det som har vært og det som skal komme. Og satt seg ned og strikket til Framtiden. Hvor snill er det mulig å bli?

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Jeg har stirret mye på disse sokkene i dag. Ikke fordi jeg er spesielt interessert i masker og mønster, men fordi alt med ett ble så virkelig. Om bare noen få måneder skal disse sokkene fylles av to små føtter. Og i andre enden et lite ansikt som ser på meg og smiler mens jeg tar dem på. Eller skriker for den saks skyld, la oss ikke bli alt for svulstige her.

Tenk at det finnes så mange mennesker som bryr seg om oss. Mennesker vi ikke kjenner, eller som vi bare kjenner litt, men som likevel ønsker oss alt godt. Det varmer og vi er så takknemlige. Det betyr enormt mye for oss.

Tusen, tusen takk!