Aller først vil jeg bare si susen takk, Tuva! (Sjefsredaktør i Kagge forlag) Ikke bare fordi det er høflig, (det også naturligvis), men fordi jeg mener det. Hadde det ikke vært for deg hadde aldri min første bok kommet ut. Ikke på grunn av manglende interesse fra andre forlag, tror jeg fikk tilbud fra alt som kunne krype og gå av forleggere, men fordi jeg aldri hadde klart å gjennomføre uten din hjelp. Tror egentlig ikke du er klar over hvor mye du betydde for meg i den perioden. Jeg hadde mista sønnen min og ga egentlig fullstendig faen i denne boka. Jeg ville bare sove, spise og drikke øl hver eneste dag Datter ikke var her. Forsvinne fra jordens overflate uten å dø. Viske ut hodet mitt. Bedøvelse.

 

Midt i denne elendigheten skulle vi altså utnytte, (smi mens jernet var varmt) min plutselig bloggsuksess og gi ut en skikkelig bok. Ikke bare korte bloggsnutter fra livet i Alta, men altså en skikkelig bok til fire hundrede kroner. Et verk. Kjære Gud, kom og hjelp meg!

 

Egentlig så husker jeg ikke så mye fra selve skrivingen annet enn at det var enormt vanskelig å klarne hjernen såpass at teksten virkelig kunne bli god. Ikke var vi bestandig enig om hva som var en god tekst eller ikke heller. Jeg var drittlei meg selv. En ting er å fortelle om meg og mitt liv, hva jeg har opplevd, på bloggen, men å sitte der å se på den samme historien og terpe på setningsoppbygging, bøyning av ord fandens oldemor, var pyton!

 

Fortid, det var fortid, og jeg ville se framover, men siden jeg ikke verken var eller er noen Nostradamus, så var jeg nesten nødt til å skrive om min egen fortid, og jeg hatet det!

 

Så ringte du da,

…neida, dette går så fint så. Veldig bra, men… Litt mer “farger ” her og noen “lukter” der.  Kan du skrive litt lengre setninger. Ja, jeg vet du er kjent for ditt korthugde språk, men prøv i alle fall, jeg lover det vil gjøre seg bedre i en bok. Kjempe bra det avsnittet der, men kansje du kan fortelle litt mer om…

 

 

Slik holdt du på, måned etter måned og boka kom ut den, tre måneder etter at siste manus var sendt inn. Jeg var fortsatt pisslei min egen historie, men da jeg fikk boka i hånden kjente jeg at jeg var stolt. Jeg klarte det! En vaskeekte, skikkelig bok med stive permer, utgitt av et stort forlag. Den så jævlig fin ut! (Mye pga bilde av meg på forsiden…) Faen, så artig!

 

Boka ble akkurat det vi ønsket oss og inneholdt vel absolutt hele følelsesregisteret som en mann kan inneha.  Lun, fin og morsom, men også hjerteskjærende grusomt. Blandet med noen av mine aller beste oppskrifter. Som på bloggen, bare mye, mye, mye bedre. Takket være deg har jeg fått hundrevis, kanskje tusenvis, av gode tilbakemeldinger på boka. Takket være deg har jeg fått oppleve å være landets mest solgte bok i en uke. Hvem faen opplever det liksom? Ingen jeg kjenner i alle fall! Takk for at du ikke ga meg opp.

 

Og for at du fortsatt har troen på meg! Ingen vet at da vi snakket sammen før jul så ba jeg om å bli løst fra kontrakten på bok nummer to. Jeg orket ikke tanken på å skrive enda en bok. Klarte ikke se for meg hvordan jeg i all verden skulle få det til. Dere hadde allerede gitt meg 100K i forskudd, men disse ville jeg gi tilbake. Presset ble rett og slett for fort. Jeg hadde ikke sjans i havet til å bli ferdig med manus innen avtalt tid, 31. mars 2021.

 

Det fikser vi! Du kan få en frist til 1. juni. Klarer du det?

 

Kjære Tuva, ja! Den nye fristen kan jeg leve veldig godt med. “Mitt nye liv” har jo gjort at jeg får mer tid til å fokusere bare på boken når jeg setter meg ned å skriver. Hoftepluss har fått en ny flink sjef, nettbutikken går godt og jeg har stabilisert meg på bloggtoppen. Jeg har ingenting mer å bevise. Fra nå og utover kan jeg konsentrere meg om å utvikle meg skriftlig. Skrive den boken som jeg, etter 20 år i den utsøkte smaks tjeneste har gitt meg kompetanse til å skrive. Boken jeg alltid har drømt om å skrive. Boken Norge lengter etter, hver eneste dag!

 

Den boken skal jeg skrive for deg. Denne gangen trenger du ikke trekke meg opp, for jeg er supermotivert! Jeg vet  hva jeg holder på med. Jeg er trygg i teksten. Dette er ikke svada skrevet for å melke kua. Dette er det beste jeg har, og jeg vet det er godt nok for de fleste. Denne gangen gruer jeg meg ikke til mottakelsen, for jeg vet at dette er bra. På samme måte som jeg alltid har laget mat slik jeg selv har ønsket å spise den, så skriver jeg nå en bok som jeg selv har ønsket meg, nesten hver eneste dag. Det beste lages når man er trygg på det en gjør. Dette prosjektet er jeg trygg på. Det er dette jeg, kan og jeg kan det bedre enn de aller, aller fleste.

 

Tusen takk!

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Pappa, kokk og forfatter