Helt fra en iskald iskald desembermorgen i 1977 og fram til nå har det vært en lang og svært humpete ferd. Enkelte av bakkene har vært nesten umenneskelig å bestige, men jeg har bitt tennene sammen, krummet nakken og og gått videre.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nå føles det som om det har stoppet litt opp. Det er faktisk her jeg hører til og det er her jeg skal være. Det har tatt meg litt tid til både og omstille, men også faktisk forstå og ta inn over meg. Jeg skal ikke lenger. Det er godt her. Jeg stopper og bare blir.

En ting er å gifte seg med en snill vakker kone som bare vil meg godt, (bortsett fra når hun er gretten og sur og leker stakkars gravid med bekkenløsning), men å skulle få oppleve den intense gleden igjen at bitte små barnehender legger armene rundt halsen min og glemmer til. Det er helt ubetalelig og et av Herrens aller største mirakler.

Jeg skal ikke skrive så mye om ham, vi prøver å skjerme han så mye som mulig fra offentligheten, men har er en så enormt stor del av ikke bare min våkne tid, men også tiden når jeg sover. Han kommer jo over til oss midt på natten, (når jeg ikke ligger på sofaen), og bare det å ligge å høre på den lille barnepusten. Jeg har ikke ord. Det et liksom ikke virkelig. Akkurat da, til tross for alt som har hent, så føler jeg meg som verdens aller heldigste mann. Hadde det ikke vært for alt som har skjedd, så hadde ikke Lillebror vært til. Tanken er nesten ikke til å holde ut.

I februar blir den lille familien i Tollevika anda litt større. Da kommer det en bitte, bitte liten søster eller bror som igjen skal fylle hjertet mitt med iskald angst, men også, når jeg våger å tro at alt skal gå bare bra, en brennende kjærlighet som bare et barn kan skape.

Som jeg skrev i morges, så begynner jeg å ligne på Abraham i Gamle Testamentet, han som ble stamfar til hele det israelske folk, for han fikk så mange sønner og døtre. Litt slik blir jeg også i februar. Da har jeg ni unger, seks på jorden og tre i himmelen. Det er slik det har blitt og det er slik det skal være.

Akkurat nå er alt godt. Jeg har stor tro på framtiden. Selv om jeg ikke skal gå videre, så er det mye som både kan og må gjøres der man er. Jeg liker å bygge, skape, men skal bli enda bedre på vedlikehold. Uten godt vedlikehold forvitrer alt og blir borte.

Jeg ønsker dere alle en fin, fin ettermiddag. Takk for at dere leser meg og følger meg. Spesielt dere som følger meg i både tykt og i tynt. Dere som leser meg uansett overskrift og tema. Dere som nesten er som en del av familien.

Nå dikk jeg melding fra Konemor og at hun og Lillebror har startet mot Svogermor(d). Hun blir hele 55 år i dag, men det er ingenting som ikke en god hårfarge og litt panelspakkel ikke kan fikse. (Ha ha?)

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Voksen og litt klokere mann