Vi gjør det sjøl!

Skolene står og forfaller over hele landet. Råtner på rot. Vaktmesterne har gått av med pensjon for lenge siden og ingen nye blir ansatt. Det er for dyrt. Murpussen faller som høstløv og regnet slår inn.

Vi, foreldrene, står og ser på. Gremmes over de elendige forholdene når vi leverer de håpefulle til skolen. Vi forbanner kommunen som ikke prioriterer vedlikehold. Skolene blir sakte men sikkert verre for hvert eneste år som går. Til slutt er det bare minner igjen. Minner som kommunen nekter å skape for våre barn. “Heldigvis er det bare seks  år igjen til ungdomskolen”. Akkurat som forholdene er så mye bedre der.

“Skammelig!” skriker vi. “Hoder må rulle!” krever vi. “Bare vent til neste valg!” truer vi. Ingenting, absolutt ingenting skjer. Valg etter valg etter valg.

Vi kan og må ta ansvar selv!

 

Kanskje vi må tenke nytt? Kanskje vi må slutte å hele tiden spørre hva velferdsstaten kan gjøre for oss, og heller snu på det og spørre hva vi kan gjøre for velferdsstaten? Kanskje vi rett og slett må gjøre en innsats, vi også, for ungene våre. Kommunen rekker jo ikke over alt, men hvem er egentlig kommunen? Det er vi jo vi som bor i den. Det er jo oss for svingende!

Jeg har hatt barn i skolen i over 17 år og aldri har det vært invitert til dugnad på skolen før. I alle fall ikke som jeg kan huske. Overalt ellers, idrett, kunst, dans, musikk, barnehage, men aldri på skolen. Inntil i går.

FAU ved Komsa skole, vår skole, inviterte til dugnad for å gjøre uteområdet litt triveligere. Reparere og male gjerder. Kosting og fjerning av mose og pukk. Saging av buskas. Reparering av fotballmål. Gjøre skoleplassen trivelig for ungene våre. Et godt sted å være. De er der tross alt hele dagen.

Et helt fantastisk tiltak! Folk møtte opp i hopetall, to dager til ende. Vi vil jo det beste for barna våre alle sammen, men skolen har liksom aldri vært vårt ansvar. Kanskje vi ikke en gang har tenkt på det. Vi har bare ropt: “Kommunen, korsfest, korsfest!” Den tradisjonen brøt FAU ved Komsa skole i år. Honnør!

Dette er egentlig en oppfordring til alle FAU i hele landet. Dere representerer oss, foreldrene, og våre felles barn. Framtiden. Vi stiller opp. Vi reparerer. Vi maler. Vi snekrer. Vi gjør skolen triveligere. For ungene våre. Men noen må sparke oss i rævva og organisere oss. Alternativet er at skolene råtner videre. Kommunen gjør jo ingenting. Det vet vi. uansett hvem vi stemmer på. Og det er vel egentlig ikke noe alternativ, er det?

 

Jeg, og mange med meg, stiller gjerne opp for en triveligere skolehverdag. For våre barn.

Hva mener du?

 

 

 

 

 

16 kommentarer
    1. Nå er det ikke foreldrene som skal drifte skolen da, men ære være de FAU-ene rundt omkring som tar tak.
      Et paradoks er at vi i forholdsvis fattige Norge på syttitallet hadde vann i skolebassengene og råd til å kjøre buss til nærmeste by for å besøke museer og slikt, mens vi nå ikke har råd til å kjøpe læreverk i de ulike fagene.
      (Skriv om mat a… Kjente jeg ble frustrert av det her.)

    2. Dugnad vet jeg man har bedrevet i årevis her. Men i tillegg har man klart å fikse mye på skolene, utvidelser, gymhaller og alt mulig, så millionene har rullet ( etter foreldre hadde mast i cirka 20 år…). Så nå er det ikke så aller verst.

    3. Det er alltid bedre å tenne ett lys enn å forbanne mørket – så flott at du er så positiv! Heia dugnad💪🏻

    4. Tatt på kornet Asbjørn👍
      Ungene gikk i privat barnehage hvor vi hadde dugnader. Da eldste begynte på Komsa foreslo æ dugnad; men ble avfeid av en av lærerne at dette var kommunens ansvar. Følte meg «litt» dum som kunne foreslå noe sånt, og gjorde det jo aldri mer. Men vi skulle jo møtes i sånne familiegrupper, samt noen hvor hele klassen var i lag. Å ordne i og rundt skolen ville vært fin aktivitet. Vi har jo felles interesse barn, foreldre og kommunen i at det skal være fint. At det skal ordnes. Glad over å høre at FAU jobber aktivt med dette nå; «ikke-en-dag-for-tidlig»😊👍

    5. Supert initiativ! Ikke bare hjelper vi barna våre, men det er jo sosialt for oss voksne også!
      Var med på min første dugnad i barnehagen, det var kjempehyggelig. Ble bygget nytt overbygg for barnevogner i løpet av en helg. Barnehagen dekket kostnad til materiale, vi tok arbeidet med å sette det opp.

      1. Da æ vokste opp gikk æ på skoln i Bossekop. Å vi hadde han flotte Thorbjørn Berg som vaktmester. Han ordna med skøyteban, han fiksa lyspæra, flikka murpuss og maling. Han ordna opp i alle småting før dæm blei stor.
        No har sentraliseringshælvete og effektiviseringsmase gjort at det næstn ikke finnes sånne “småe” hværdagshelta længerå Resultate e at ting råtne på rot og til slutt får man behov for skippertak og dyre løsninger. Da blir det sånn som på Komsa skole og andre plassar. Ta dokker en tur til Vertshuset å se på det bygge. Malinga Flakne, væggboran råtne…. Å dette må våre kjære eldre sitte å se på. Dæm som har betalt til stat og kommunekassa i masse år. Men, dæm får jo godt stell og kjærlig omsorg av de flotte ansatte.
        Men kanskje man skulle gått tebake til flere sånne lokalt ansatte “Thorbjørn’a”?
        Æ trur det hadde betalt sæ mange ganga.
        Å “vårres” Thorbjørn… han ba om hjælp dersom oppgaven blei for stor. Litt lur va han jo åsså… På Vår’n måtte vi ut å plokke søppel rundt hele skoleområde å de nærmeste skoleveian vårres. Detta gjorde jo fort at vi skjønte at vi ikke sku kaste søppla på bakken, for da måtte jo vi sjøl plokke det opp seinar.
        Å på sløydn snekra vi søppelkassa som vi satte opp rundtom..

        Kudos tell Foreldran på Komsa, åsså håpe æ at vi kan ta ett fellesløft for alle våre eldre. Vi må starte opp nå. Det e faktisk hjælp til sjølhjælp…. for om NON år e kanskje vi heldig at vi har fått leve så lenge at vi får behov for å bo på Værtshuset eller ett av de andre eldresentra. Da må vi faktisk forberede grunn.
        Æ hæng mæ no fast i Værtshuset for dær bruke æ å spise så go mat åsså prate æ med gamlingan som va der for mæ da æ vokste opp. Naboa, Butikkfolk og idrettslagsfolk, Det e min tur å gi tebake. Tænk om det bygge dær kunne ha blidd pussa å tadd vare på. Om NON kunne ha gådd en runde med motorsaga å fjærna trær sånn at dæm fikk utsikta tebake. Om non kunne ha ordna dæm ei trimløypa sånn at dæm fikk sine «Topptura» å se fræm til. Tænk om våre flotte musikalske ongdomma under 60 tok med sæ sine ævna å for på eldresentran å underholdt litt. Uanmeldt kan det være, impulsive positive handlinga gjør sæ.
        Vi sku ha hadd ett FAU som dro igang dæm som sitt å kjede sæ i laaaaange dags.
        Tænk å være en gamling med masse erfaring åsså får man ikke være med non våkne sterke folk å pjuske litt inne å ute. Aktivisering kalles det visstnok… Men vi har ikke råd tell å ha sånne ansatte. Dæffor må vi hjælpe tell med det.
        Tænk om du og dine medsammensvorne Kokkejævla fikk lov tel å hærje på kjøkkene sammen med beboeran på byens eldresentra,,,, dæsken dokker hadde fådd mange tips fra dæm.
        Så mi oppfordring e ænkel – gjør det.
        Kan kokkejævla og andre kose sæ innvendig med beboeran, så kan kanskje skolan og non bedrifta bidra andre plassa med vedlikehold og aktivisering.
        Kommun har iallefall ikke rå.
        Men takk for at DU bidrar.

    6. Norge AS drives nok mye av dugnad. I allefall innen idrett og kultur.
      Vi har hatt dugnad på barnehager og lekeplasser.
      Så hvorfor ikke skole? Så lenge kommunen stiller med materiell.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg