Dette bildet tok jeg første ordinære jobbdag etter at Vakre døde. Bortsett fra at jeg ikke klarer å løfte armen på samme måte lenger føles det likevel naturlig å bruke det samme bildet den første dagen etter at levebrødet mitt, butikken min, er stengt, snart seks år etter at vi åpnet. Det er veldig rart, nærmest surrealistisk. Har ikke tatt det inn over meg ennå.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Jeg er ikke redd. Er ikke en gang nervøs. Etter at han fremmede mannen tok vekk “det onde som var kastet over meg” har jeg hatt en voldsom energi. Etter flere år med egentlig nedadgående psykisk kurve føles det nesten som jeg er i ferd med å finne tilbake til mitt gamle jeg. Mannen med de tusen ideer. Mannen som aldri ga opp. Mannen som egentlig aldri ble sliten. Mannen som fikk det til, til tross for alt. Jeg kommer til å få bruk for den mannen i ukene og månedene, kanskje årene, som står foran oss og priser meg lykkelig for at alt dette ikke skjedde for en måned siden da jeg lå nede. Eller i fjor sommer.

Kjærest sover fortsatt. Klander henne ikke. Klokka er jo ikke en gang sju og Norge og verden er i krig. Da burde man sove så lenge som man kan hvis man har mulighet til det. Ellers skal dagene gå som normalt her hjemme. Selv om skolene er stengt følges vanlig undervisning og vi kjører vanlige skoletimer. 45 før friminutt. Tror det er viktig at man ikke faller ut av rytmen, men kjenner jeg ikke er voldsomt lei meg for at jeg slipper å stå opp så tidlig. At man kan være våken en ekstra time på kvelden uten at det går ut over morgendagen.

Tror til og med at det kommer noe positivt ut av alt dette. Klarer vi å utrydde corona klarer vi mest sannsynlig også å utrydde disse evinnelige magevirusene nå som folk endelig har begynt å vaske hendene etter at de har vært på do. Det er er jo veldig positivt! Et par år uten omgangssyke takker ikke jeg nei til i alle fall.

Nei, folkens, dette kommer til å gå bare godt! Hold avstand, vask hendene og hold deg mest mulig hjemme noen uker, så går dette over av seg selv. Så får jeg håpe at myndighetene, naboer og venner holder et ekstra godt øye til de ungene som akkurat nå gruer seg til å være hjemme med foreldrene 24/7. Ikke fordi det er kjedelig, men fordi de ruser seg. I dag går de varmeste tankene mine til disse barna.

Alt godt ønskes!