I går ble det kokt smultringer her i huset. Eller huset, hvem er det jeg prøver å lure? Vi bor i en liten borettslagsleilighet med to soverom og lite kjøkken. Riktignok med nydelig utsikt, men det er litt småtrangt. Spesielt nå etter at jeg har lagt litt på meg. Eller litt vel en kraftig underdrivelse, hvem er det jeg prøver å lure, og ikke minst, hvorfor?

 

Uansett, i går ble det bakt smultringer her i den lille borettslagsleiligheten med to soverom, lite kjøkken, men med nydelig utsikt. Dette gikk selvfølgelig ikke Alvin “hus” forbi. Artig ordspill. Han satt og fulgte Kjærest med øynene hele tiden. Først trodde han satt der på hylla si og nistirret på rumpa hennes. Kjente jeg ble kraftig provosert og jeg tenkte at dette kan da ikke være normalt for en liten rampenisse, men forsto etter hvert at det var smultringene som ble kokt som tok all hans oppmerksomhet.

 

Da sjalusien min hadde lagt seg, hvor teit er det forresten ikke å bli sjalu på en liten rampenisse, så begynte jeg å pønske på en slags plan for hvordan vi kunne lure han. Han, sammen med både venner og “uvenner” har jo stryrt og rast her i denne lille borettslagsleiligeten med to soverom, lite kjøkken, men med nydelig utsikt, hver eneste natt siden 1. desember. Nå var det pay-back time!

 

Siden vi ikke liker å kaste mat, så hadde vi faktisk en boks smultringer fra i fjor stående i et av de små rommene som vi bruker som bod. Verken Kjærest eller jeg er heldigvis ikke spesielt glad i smultringer, i alle fall ikke hvis de er for mye stekt, så de har liksom bare blitt stående der hele året. Denne boksen henter jeg og setter fram på benken. Alvin aner ingenting. Han ser i alle fall ingenting, for jeg kastet, helt tilfeldig, en truse over hodet hans mens dette pågikk. Uhell skjer. Må da være lov å rydde litt!

 

Forutsigbart nok ble jeg møtt av dette synet i morges. Alvin som bader i smultringer. Fra i fjor! Ha ha ha ha ha, jeg er ond og jeg liker det!

 

1. desember

2, desember

3. desember

4. desember

5. desember