Datter er sint på meg og det har hun en god grunn til. For noen dager siden la jeg ut et bilde av henne på bloggen som hun ikke ville ha her. Jeg maste og maste helt til hun ga etter og sa ja. Jeg var en drittsekk! Hvilken far gjør noe slikt? Jeg respekterte ikke hennes nei. Jeg lot hensynet til bloggen veie tyngre enn hennes ord. Vi har en avtale at hun skal godkjenne absolutt alt av bilder som postes av henne. Liker hun dem ikke skal dem ikke postes. Klart jeg har lov til å argumentere i mot, men det er hun som skal ha det siste ordet uten at hun føler noe som helst form for press.
Det er lett når vi er enig. Selvfølgelig. Konflikten starter når jeg har funnet et bilde jeg liker godt og kanskje har skrevet bloggen rundt akkurat det bildet og hun nekter. Da er det faktisk min jobb å godta det! Selv om faren er blogger kan jeg ikke forvente at alle rundt meg syns det er like stor stas til en hver tid. Datter har rett til å bestemme over sitt eget privatliv. Jeg har kun retten til min egen historie.
Det har vært mye diskusjon rundt “bloggerbarn” de siste årene, men ser ikke på blogg som det største problemet. Ofte må man klikke seg inn på den nevnte bloggen for å kunne se ungene, mens på eksempelvis Instagram ser du unger opp og i mente mens du sveiper av gårde. Så drittsekk har jeg ikke blitt ennå. Heldigvis.
Unnskyld, Datter! Jeg har prøvd å skjerme dette lille universet slik at det ikke slo tilbake til deg og på en slik måte at du ikke skulle være redd for hva i all verden pappa har postet i dag. Jeg forstår nå at jeg har feilet og kan love på tro og ære at jeg i framtiden skal respektere 100% at du jar full vetorett på absolutt alt av bilder. Når det gjelder historier der du er involvert føler jeg at jeg er veldig flink til å ikke sette deg i et dårlig lys, men tvert om framstille deg som det lyset du er for meg. Sikkert flaut det også, men det vet jeg du syns er greit.
Og husk en ting, selv om pappa er skikkelig teit og av og til går litt over streken så er jeg fortsatt uendelig glad i deg. Jeg kler deg i alle fall ikke opp i klær fra en eller annen produsent og merker bloggen som “sponset innhold”. Så NOE gjør jeg i alle fall riktig
Det var bare det jeg ville si. At jeg er, unnskyld VAR en drittpappa. Satte meg selv og mine behov først. Det gjør ikke en skikkelig pappa. Jeg angrer og har gjort det i to dager nå. Unnskyld!