Jeg var så glad. Juni 2018. For første gang på mange, mange år kom jeg meg inn i ei på 36. Ei bukse altså. Jeg, som en periode hadde vært helt oppe i 40, skulle plutselig valse rundt, stram og lekker, i 36. Lykkefølelse rett og slett. Jeg skulle aldri tilbake til 38 og kasta derfor alle de gamle buksene. Jeg er en luring.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Bukser slites. Spesielt hvis du ikke har så mange og de du har kanskje er litt for trange. Tør påstå, med bortimot 100% sannsynlighet, kanskje til og med 110%, at jeg er den eneste toppbloggeren i Norge med bare fire bukser, inkludert dressbuksa og joggebuksa. Da det til slutt bare var frynser igjen, og den ene buksa revna på kneet og den andre i skrittet, tok jeg i går grepet jeg skulle gjort for lenge siden. Jeg kjøpte meg rett og slett to nye bukser. En grå og en svart.

Et bilde sier mer en tusen ord. For det første at jeg er jævlig kort i beina og for det andre at 36 nå bare er et fjernt sommerminne. Jeg er tilbake til 38. Det er kanskje der jeg hører hjemme. Skomaker, bli ved din lest.

-Du ser så godt ut! sa folk til meg i fjor. Folk som slanker seg får en drøss med komplimenter.

-Du har blitt så fin! Jo, takk, var jeg så stygg før da?

-Du er så flink! Det er så enkelt. Færre kalorier inn enn ut. Det har egentlig ikke vært noe problem. Jeg har ikke slanket meg, har bare endret kostholdet litt og blitt mer bevisst.

Det er ingen som sier noe når du legger på deg igjen. Ingen komplimenter. Ingen som ser litt for lenge på magen din og sier du har blitt så flott i det siste, men det er helt greit, for jeg er ikke fornøyd selv heller. Jeg skal tilbake til 36, jeg gir meg ikke, men det kreves motivasjon og viljestyrke og det tar tid å finne dem fram igjen.  Akkurat nå tror jeg det kanskje er lurest å være fornøyd med to nye bukser og heller være glad for at de tross alt ikke var i størrelse 40.

Ønsker dere en strålende dag, uansett midjemål og lengde på beina!

Bade i mine nederlag?: Les mer HER